Dere som velger å ikke amme:

[*SommerFrisk*]

HVa er grunnen deres til akkurat dette?

 

Selv har jeg ikke ammet noen av mine barn, av den triste grunn at jeg har vært så alvorlig syk i mine svangerskap og brukt så sterke medisiner at jeg ikke har kunnet gi dem min melk.

Jeg har forsøkt å pumpe og kaste, pumpe og kaste, men har vært for syk til at dette har latt seg gjøre. OG for meg har dette vært et veldig stort nederlag. Har blitt veldig lei meg, og synes det har vært vanskelig når folk har spurt om jeg ammer.... orker ikke forklare hvorfor, slik jeg gjør nå.

 

Så dere som valgte å ikke amme, som bare visste det. Hvordan visste dere det? Hvorfor ville dere ikke?

 

Ikke noe kritikk, jeg bare lurer på hvordan dere tenker.

 

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Med førsteman fikk jeg virkelig ikke til. Han ville ikke suge - bare skrek! og produksjonen min kom aldri i gang. Jeg pumpet i månedsvis, men når jeg tenker på det nå burde noen ha bedt meg kutte det ut. Jeg pumpet hver 3. time hele døgnet, og fikk ut max 20 ml tilsammen fra begge puppene, etter en halvtimes pumping! Jeg var så utslitt.. Bare gråt og pumpet, og bysset og gråt og pumpet.. Når jeg endelig kastet inn håndkledet så hadde jeg ikke antydning til melkespreng eller noen ting. Jeg sluttet fra en dag til en annen, og merket ingenting på puppene, så da sier det seg selv at jeg igrunn ikke hadde melk..

 

Med andremann var jeg utrolig stresset rundt dette. Jeg klarte liksom ikke å prøve skikkelig, og følte bare at jeg ikke fikk det til. Så, allerede andre dag fikk hun flaske. Denne gangen var det imidlertid vondt i puppene, og jeg måtte håndmelke i dusjen i et par dager før det var tomt for melk. Dvs, denne gangen kan det hende vi hadde fått det til hvis jeg virkelig prøvde... Men, det var nesten som om jeg ikke våget, fordi jeg var så deprimert sist..

 

Men, men.. det blir folk av mme-barn også

 

Anonym poster: d0a607267010c599d194552d28299b10

[Anonym bruker]

Vanskelig å forklare det. Jeg visste at det her ikke kom til å funke allerede på sykehuset. Kjente igjen smerten og ubehaget fra første sin barseltid og amming. Alt det vonde fra den barseltiden kom tilbake, og for at jeg i det hele tatt skulle fungere som en mamma til 2 og faktisk klare å nyte barseltiden så var valget veldig enkelt med flaske... Mange spør og graver om hvorfor jeg ikek ammer, jeg syns ikke de har noe med det, så jeg svarer bare enkelt at flaske er så mye enklere, så kan de tro hva de vil.. Jeg vet hva som har skjedd.

 

 

Førstemann var syk og svak, og jeg hadde lite melk, slet med ammingen, tillegging, brystbetennelser, sulten kavete baby og altfor svære pupper,+++ som gjorde at alt ble galt. Da prøvde jeg i 2mnd og få det til, burde sikkert gitt meg lenge før. Aldri igjen! Følte hele barseltiden og kosen gikk bort i ammestyr, pumpe og mme som reserve.. Den tiden får man ikke tilbake,

 

Anonym poster: fb0531b5e32a8137608bd3b8b33e5b67

[Anonym bruker]

Jeg prøvde å amme barn nr 1. Sleit veldig og etter 3 mnd måtte jeg gi opp. Prøvde å pumpe og gi på flaske samtidig som jeg brukte mme.

Nå er jeg gravid igjen og har bestemt meg for å gi flaske fra dag 1. Skal prøve å pumpe for å se om jeg får noe melk jeg kan gi på flaske, men mest sannsynlig går det ikke.

Det er ikke verdt å prøve og prøve for enhver pris når puppen ikke fungerer.

Har tatt brystreduksjon.

Skulle gjerne ammet, det er jo så mye enklere å bare dra frem puppen.

 

Men jeg har møtt mye negativitet og fordommer pga det.

Heldigvis har jeg en forståelsesfulle jordmor

 

Anonym poster: b0a1092b7629b6b4dd12427b5f6eb187