Utdrikningslag - jeg er så fortvilet

[Anonym bruker]

Jeg har sosial angst. Veldig. Jeg både medisineres og går i terapi. Jeg fungerer fint i sosiale sammenhenger. Men jeg er avhengig av en del ting. For det første må jeg mentalt forberede meg på å gå ut. Jeg må i hodet gå igjennom igjen og igjen hvor jeg skal, hvem jeg skal møte og så videre.

 

Jeg skal snart gifte meg. Jeg har fortalt min forlover at jeg ikke ønsker noe utdrikningslag. Hun vet godt om min sosiale angst. Men hun har aldri forstått det tror jeg. "Vi kommer jo bare til å ha det gøy, vi skal bare kjekke ting" jada, jeg vet det. Men angsten er ikke akkurat rasjonell. Hun har nok heller aldri forstått hvor mye det krever av meg mentalt i forkant når jeg skal være sosial.

 

Nå har jeg fått nyss i, at de planlegger utdrikninglag. Og jeg har ikke tenkt på annet siden. Jeg har ikke sovet på tre netter, og ikke vært på jobb på to dager fordi angsten for dette er så sterk.....

 

Hvordan få henne til å forstå at dette ikke vil fungere for meg? Uten å såre henne. Jeg vet hun bare vil planlegge noe kjekt for meg, men det blir ikke det.

 

Eller i det minste. Overbevise henne om at hun må fortelle meg når det skjer, hvem som kommer og hva som skal skje, slik at jeg kan forberede meg..

 

Anonym poster: 246a2570b6a2bd43c352fbf4f7865e97

[Anonym bruker]

Du sier det akkurat som det er!!! Rett ut -ikke legg noe mellom!!!

 

Anonym poster: efd2d7922f4403e37867b1c2d5954db3

[Anonym bruker]

Huff. Ikke kjekt å slite med angst.

Du får ta det opp med venninna di og be henne respektere deg. Hun kan velge mellom å fortelle all planen eller la være å lage et utdrikningslag. Fortell henne hvor mye du sliter med dette og hvor viktig det er for deg.

 

 

 

Anonym poster: 5a8e568fd2fc9fc982d010d22db4a9e5

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt henne det. Mange mange ganger. I forgårs ringte jeg henne. Og begynte tilogmed å gråte fordi jeg var så fortvilet. Men hun skjønner ikke. Hun bare ler det bort og sier at "jeg er sikker på du kommer til å syns det er kjekt når du først er der". Mannen min har enda ikke fått vite når det skal være, fordi hun er redd han kommer til å si det til meg - noe han også kommer til å gjøre, for han forstår hvordan jeg har det.

 

 

For noen år siden arrangerte vennene mine en overraskelsesfest for meg. Da fikk jeg pusteproblemer (panikkanfall viste det seg) ble sendt på legevakta hvor jeg fikk valium, og så dro jeg hjem for å legge meg

 

Anonym poster: 246a2570b6a2bd43c352fbf4f7865e97

[nagini]

og denne "venninnen" vil du ha som forlover???

[Anonym bruker]

dårlig gjort av venninna di. Da får du rett og slett bare nekte utdrikningslag. Hvis du ønsker det så har du all rett til å nekte å være med når de kommer og overrasker deg. Du har jo tross alt sagt ifra tydelig flere ganger.

Men hva er det som gjør at hun ikke respekterer deg? :/ høres ikke ut som ei god venninne.

 

Kan evt. mannen din ta en prat med henne?

 

Anonym poster: 5a8e568fd2fc9fc982d010d22db4a9e5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, har også slitt fryktelig med angst, og kom meg ikke ut av huset nesten. Turde ikke ta buss, ikke besøke noen osv. Men jeg presset meg selv til å gjøre det, og jeg tror det er eneste måten å bli kvitt det. Hvis man får et panikkanfall så trenger man ikke ta valium eller dra hjem, men kan like gjerne la det stå til og bli. Det går jo over.

På en annen side er ikke utdrikkingslag stedet å presse seg kanskje, men du bør nok gjøre det ellers i livet. Du må lære deg og skjønne at du trenger faktisk ikke å planlegge alt, du tror bare at du gjør det. Det er eneste måte å kunne leve nogenlunde ålreit med angst. Og får de aller fleste så blir det fort mye bedre. Det er jævlig slitsomt og fryktelig skummelt men verdt det!

 

Anonym poster: 92e0c4bfe2451584e1504f708951b247

[Ikkesåallerværst]

Hvis hun ikke skjønner at hun må fortelle deg hva som skal skje, så må du jo bare beklage når hun kommer for å hente deg, og si at du ikke blir med. Allier deg med mannen slik at du ringer han og han henter deg hvis de overrumpler deg er sted utenfor hjemmet ditt. Utrolig merkelig at venninnen din ikke klarer å forstå deg på dette..

[Anonym bruker]

Oi stakkars deg. Da ringer du DIN venninne NÅ og ber henne avlyse dette! Hun skal være forloveren din, altså en av din nærmeste da bør hun fader meg vise hensyn!!!!

 

Anonym poster: 2f4bc5ceaad6242bbb187e682af0562d

[valkyrien]

Det var mye av grunnen til at vårt bryllup var hemmelig.

 

Si det i klartekst, ikke ta hensyn til hennes følelser når det gjelder noe sånt. Er ikke mye til venninne heller synes jeg...

[itb]

bli ordentlig fortvilet når du pratet med henne...gråt...da må hun vel forstå alvoret i det hele?

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Be mannen din snakke med henne og be han bruke klare ord. Hun må bare få beskjed om at det ikke blir aktuelt og at det rett og slett ikke er noe å diskutere.

[Gjest Frøken Regine]

Du får fortelle henne at du vet at de planlegger noe du har sagt at du ikke ønsker og at du ikke kommer. Hun får enten avlyse eller så får de feste uten deg

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, har også slitt fryktelig med angst, og kom meg ikke ut av huset nesten. Turde ikke ta buss, ikke besøke noen osv. Men jeg presset meg selv til å gjøre det, og jeg tror det er eneste måten å bli kvitt det. Hvis man får et panikkanfall så trenger man ikke ta valium eller dra hjem, men kan like gjerne la det stå til og bli. Det går jo over.

På en annen side er ikke utdrikkingslag stedet å presse seg kanskje, men du bør nok gjøre det ellers i livet. Du må lære deg og skjønne at du trenger faktisk ikke å planlegge alt, du tror bare at du gjør det. Det er eneste måte å kunne leve nogenlunde ålreit med angst. Og får de aller fleste så blir det fort mye bedre. Det er jævlig slitsomt og fryktelig skummelt men verdt det!

 

Anonym poster: 92e0c4bfe2451584e1504f708951b247

 

Takk for svar og gode tips. Jeg Jeg er i terapi nå (kognetiv) og har vært det en god stud. Der får jeg konkrete utfordringer på hva jeg skal gjøre for å presse meg selv. Jeg har kommet veldig langt i forhold til hvor jeg var før, men har fortsatt et godt stykke igjen. Det funker ikke så godt for meg å ta for store steg/hoppe i det. Erfaringen er at dersom det blir en negativ opplevelse, så havner jeg mange steg tilbake igjen, og må begynde forfra. Det er en prosess dette her. Og et utdrikningslag er for mye. Det er så mye som er usikkert der, og jeg vet at det ofte handler mye om å utfordre den kommende bruden med ymse "morsomme" hyss, som sikkert kan virke skummelt for de som ikke har sosial angst også.

 

hi

 

Anonym poster: 246a2570b6a2bd43c352fbf4f7865e97

[Anonym bruker]

Be mannen din snakke med henne og be han bruke klare ord. Hun må bare få beskjed om at det ikke blir aktuelt og at det rett og slett ikke er noe å diskutere.

 

Hvorfor skulle mannen måtte snakke for henne?

 

Hva med å skrive et brev til henne. Kan ofte være lettere å formulere seg skriftlig.

 

Anonym poster: f835e32003b1c92670424fc0c6a60f74

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg er nok ganske sikker på at venninnen min ikke gjør det for å være slem. Hun forstår nok ganske enkelt ikke helt hva angst er for noe. Jeg tror jeg skal ta tipset deres om å få mannen min til å ringe henne. Kaskje forstår hun dersom hun får høre fra noen andre, hvor ille det faktisk er for meg.

hi

 

Anonym poster: 246a2570b6a2bd43c352fbf4f7865e97

[appelsin]

Kan det hende at de faktisk planlegger noe som du kommer til å synes er fint?

Jeg støtter den som ber deg om å be mannen din snakke med henne.

Ikke fordi han skal "snakke for deg", men fordi han kan be om at hun forteller ham hva de har planlagt og inngå en allianse med forloveren din for å sørge for at du får en fin opplevelse...

 

Det kan være vanskelig å forstå hvor tøft andre har det hvis man selv ikke har erfaring med sykdom, men kanskje han klarer å nå inn til henne med et ønske om at de sammen kan sørge for at du både får en positiv opplevelse og en mestringsfølelse?

[Plutselig_gravid]

Jeg synes ikke venninnen din virker som en dårlig venninne, bare en venninne som ikke helt forstår Det er vanskelig å forstå angst for dem som aldri har hatt det selv, eller kan lite om det.

Synes det høres ut som en god ide at din mann tar seg en prat med henne. Kanskje du og din venninne kan møtes litt på halvveien? At du for eksempel får vite i detalj i god tid hva som skal skje og hvem som kommer i utdrikningslaget.

[Anonym bruker]

Kan det hende at de faktisk planlegger noe som du kommer til å synes er fint?

Jeg støtter den som ber deg om å be mannen din snakke med henne.

Ikke fordi han skal "snakke for deg", men fordi han kan be om at hun forteller ham hva de har planlagt og inngå en allianse med forloveren din for å sørge for at du får en fin opplevelse...

 

Det kan være vanskelig å forstå hvor tøft andre har det hvis man selv ikke har erfaring med sykdom, men kanskje han klarer å nå inn til henne med et ønske om at de sammen kan sørge for at du både får en positiv opplevelse og en mestringsfølelse?

 

Ja, jeg er sikker på at de planlegger noe fint. Men det er ikke det det handler om. Angsten er like sterk uansett hva jeg skal, om det er noe fint eller noe fælt. Det er redselen for å samhandle med andre mennesker som er så sterk.

 

Anonym poster: 246a2570b6a2bd43c352fbf4f7865e97