Kan dere snakke med deres menn om følelser?

[Anonym bruker]

Min er veldig mannemann og liker ikke å snakke om feks at jeg er deprimert, at noen har dødd (sorgen etter det), ting som han tror det kan bli bråk av ( hvis jeg spør om ei dame han har hatt kontakt med mens det var slutt og tidligere utroskap). Han bare klipper meg av og sier at jeg må bite tenna sammen når det gjelder depresjon. Jeg har biolar 2, hallo det er ikke bare å ta seg sammen. Det er en sykdom, og når jeg sier det blir han irritert og sier at jeg bare er ute etter å få diagnoser...

I tillegg føler jeg at han tar noen hvite løgner når det gjelder spørsmål som kan føre til ubehagelige samtaler. Ror seg unna og ber meg om å slutte å spørre og plage meg selv.

 

Ja, han har rett i at jeg plager meg selv når jeg får mistanker og blir sjalu, og jeg angrer hver gang jeg har spurt han om noe. Kanskje det hjelper å kjøre litt omvendt psykologi? Bare late som ingenting, ikke spørre om noe og være mer opptatt av meg selv. Han spør meg aldri om noe pga at han ikke vil plage seg selv. Og det irriterer meg. Vil at han skal vise litt sjalusi han også, sånn at jeg vet at han bryr seg om meg. Men så lenge jeg spør han så vet han akkurat hvor han har meg.

 

Noen som har slike menn som ikke liker å prate om ting? Skal man bare la de være menn og slutte å mase?

 

Anonym poster: a18b25b4dd776b0f705cdafac7e566a6