Barnet mitt har en venn som er en skikkelig drittunge.

[Anonym bruker]

Synd, men sant. Vennen hans elsker å være sammen sønnen min, og vil være sammen med han hele tiden. Sønnen min synes det er greit innimellom, men synes han er slitsom å være sammen med. De er 8 år. Men det er så ofte unger her, og når han kommer å ringer på føler jeg at jeg må si ja til at han kan komme inn.

Ender ofte med at han plager sønnen min til han begynner å gråte, og er i dårlig humør resten av dagen. Hvordan løse dette?

De går i samme klasse, og det er samme på skolen...

 

Anonym poster: 8cd6f144bc6764cb0f7111598582e78e

[Heihånåerdetjuligjen]

Da sier du av og til at "nei, idag passer det ikke at du kommer og leker." Eller så er det lov å si at sønnen din har besøk, og at det derfor ikke passer idag (de gangene der er andre på besøk)

Det må være lov å sette grenser.

Endret 23. april 2013 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Klart du må la han komme inn. Vær litt i forkant, prat med ungene om hva som er greitt og ikke, og vær deltagende slik at du fanger opp eventuell "plaging" og kan veilede der og da. Hvis gutten ikke hører kan du i verste fall sende han hjem og prøve på nytt neste gang.

 

Lykke til

 

Anonym poster: 99c645e6f425aa9a7e2e142308bd9e2c

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg sier heller ikke at han ikke skal få komme inn, men hvis han vil være sammen med sønnen din hele tiden, som du skriver, så må du som voksen hjelpe å begrense dette litt.

 

Sønnen din blir sikkert litt sliten av å alltid være sammen med ham. Og det å ikke få lov å leke med andre i fred av og til, er jo ikke noe greit.

 

Noen ganger er det greit, mens andre ganger er det ikke.

[Anonym bruker]

Klart du må la han komme inn. Vær litt i forkant, prat med ungene om hva som er greitt og ikke, og vær deltagende slik at du fanger opp eventuell "plaging" og kan veilede der og da. Hvis gutten ikke hører kan du i verste fall sende han hjem og prøve på nytt neste gang.

 

Lykke til

 

Anonym poster: 99c645e6f425aa9a7e2e142308bd9e2c

 

Hvorfor i all vverden må man la en drittunge som kommer og plager ens eget barn komme inn??? Skal man ikke engang få føle seg trygg i sitt eget hjem, fordi hensynet til plagånden alltid skal komme først?

 

Anonym poster: 44c99028271f36f21aeb63132eadbc24

[Anonym bruker]

Er det ikke å lov å si " Nei, ola fikk så vondt forrige gang at han vil ikke leke med deg i dag: kanskje en annen gang, men først må dere bli venner igjen å du MÅ love å ikke være slem med han mer.."

 

Anonym poster: db735d41219b6637df76b6a829b76210

[*Lissi*]

Hadde vel holdt meg i nærheten, slik at jeg kunne gripe inn om noe skulle skje. Kanskje at en snakk med foreldrene om han var "ufin".

En ting å ikke stenge noen ute, men synes ikke det blir rett å tvinge ungene å leke med noen de ikke vil leke med de.

[Anonym bruker]

Det kunne vært meg som skrev dette innlegget for noen år tilbake. Jeg inviterte gutten inn, lot meg presse av moren til at de skulle gå sammen til skolen o.l.

En ting er sikkert, jeg angrer den dag i dag, for det gikk utover min sønn.

Jeg prøvde å være i forkant av situasjonene og jeg prøvde å gripe inn der det var nødvendig, men det var ikke nok.

 

Her må du tenke på det beste for din sønn, hvis pøbelgutten ikke oppfører seg fint, kan han ikke komme inn. Kanskje han til slutt lærer.

 

Anonym poster: 1fbf65af06ab9af6acf4a3845a075a35

[Gjest lykkeliggift]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

[Modesty Blaise.]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

Enkelte barn et jo drittunger da.

På lik linje som enkelte vokse også kan kalles drittunger....

[Anonym bruker]

datteren min hadde en slik "venninne" (nabojente) de ville gjerne leke sammen, men det endte alltid med at datteren min gråt og var lei seg. jeg holdt meg i nærheten og gjorde det helt klart for dem begge at erting, plaging, overstyring og utestenging ikke er lov. nabojenta kom mye sjeldnere på besøk da. hun syntes visst ikke det var noe gøy når jeg hele tiden ødela "gleden" hun fikk ved å mobbe datteren min.....

 

Anonym poster: b47af4269285f917b29a38431e4de979

[Gjest lykkeliggift]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

Enkelte barn et jo drittunger da.

På lik linje som enkelte vokse også kan kalles drittunger....

Synes uansett det er ufint å kalle et barn drittunge. Barnet kan vel ikke noe for det. Det er jo foreldrene som oppdrar barna. Da bør man heller ta seg en prat med foreldrene. Ikke sitte på et nettforum å kalle barn for drittunger.

[Heihånåerdetjuligjen]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

Enkelte barn et jo drittunger da.

På lik linje som enkelte vokse også kan kalles drittunger....

Synes uansett det er ufint å kalle et barn drittunge. Barnet kan vel ikke noe for det. Det er jo foreldrene som oppdrar barna. Da bør man heller ta seg en prat med foreldrene. Ikke sitte på et nettforum å kalle barn for drittunger.

 

Et barn på åtte år er stor nok til å vite at oppførselen hans ikke er akseptabel. Og når han får andre barn til å gråte, vet han godt at det er slemt.

[Gjest lykkeliggift]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

Enkelte barn et jo drittunger da.

På lik linje som enkelte vokse også kan kalles drittunger....

Synes uansett det er ufint å kalle et barn drittunge. Barnet kan vel ikke noe for det. Det er jo foreldrene som oppdrar barna. Da bør man heller ta seg en prat med foreldrene. Ikke sitte på et nettforum å kalle barn for drittunger.

 

Et barn på åtte år er stor nok til å vite at oppførselen hans ikke er akseptabel. Og når han får andre barn til å gråte, vet han godt at det er slemt.

Det betyr alikevel ikke at det er greit å kalle han en drittunge. Han er fremdeles et barn.

[Lektor Doppler med tillegg]

Du bør gripe inn. Dersom du hører at det skjer noe mellom din sønn og den andre, får du gå mellom og si fra om at dette er ikke akseptabelt. Og kan han ikke oppføre seg så må han gå hjem.

[Heihånåerdetjuligjen]

Svært lite sjarmerende å skrive drittunge om et barn :-/

Enkelte barn et jo drittunger da.

På lik linje som enkelte vokse også kan kalles drittunger....

Synes uansett det er ufint å kalle et barn drittunge. Barnet kan vel ikke noe for det. Det er jo foreldrene som oppdrar barna. Da bør man heller ta seg en prat med foreldrene. Ikke sitte på et nettforum å kalle barn for drittunger.

 

Et barn på åtte år er stor nok til å vite at oppførselen hans ikke er akseptabel. Og når han får andre barn til å gråte, vet han godt at det er slemt.

Det betyr alikevel ikke at det er greit å kalle han en drittunge. Han er fremdeles et barn.

 

Jeg er sikker på at Hi ikke sier det TIL han. Men det må være lov å skrive det her. Noen barn har en utålelig oppførsel, og da er de i mine øyne drittunger.

 

Men nå er vel muligens jeg kjent for å kalle en spade for en spade også da

[Anonym bruker]

Syns det er helt greit nekte barnet komme inn. Det kan i verste fall føre til at ditt barn sine venner slutte komme på besøk eller begynner holde ditt barn utenfor siden de blir plaget hos dere.

 

Noen ganger er det greit verne om sine!

Når barna er 8 er det på tide la barna velge venner selv, og jeg syns nesten det er litt frekt å slippe han inn uten å spørre barnet ditt først.

 

Anonym poster: f34bc1fb77c849bc531effd42a2d40d2

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke latt ham leke hos oss i det hele tatt naar han ikke er grei. Punktum finale.

 

Anonym poster: c6b7209820353984c2a6facca1b7ab0a

[Anonym bruker]

Synd, men sant. Vennen hans elsker å være sammen sønnen min, og vil være sammen med han hele tiden. Sønnen min synes det er greit innimellom, men synes han er slitsom å være sammen med. De er 8 år. Men det er så ofte unger her, og når han kommer å ringer på føler jeg at jeg må si ja til at han kan komme inn.

Ender ofte med at han plager sønnen min til han begynner å gråte, og er i dårlig humør resten av dagen. Hvordan løse dette?

De går i samme klasse, og det er samme på skolen...

 

Anonym poster: 8cd6f144bc6764cb0f7111598582e78e

Jeg synes du skal skjerpe deg, slutte å kalle et barn for drittunge og snakke med ham. For nei, til tross hva enkelte her ser ut til å tro så er heller ikke 8- åringer tankelesere.

 

Anonym poster: b3daba58035753bdc4ffc27f41eee7a6

[Anonym bruker]

Synd, men sant. Vennen hans elsker å være sammen sønnen min, og vil være sammen med han hele tiden. Sønnen min synes det er greit innimellom, men synes han er slitsom å være sammen med. De er 8 år. Men det er så ofte unger her, og når han kommer å ringer på føler jeg at jeg må si ja til at han kan komme inn.

Ender ofte med at han plager sønnen min til han begynner å gråte, og er i dårlig humør resten av dagen. Hvordan løse dette?

De går i samme klasse, og det er samme på skolen...

 

Anonym poster: 8cd6f144bc6764cb0f7111598582e78e

Jeg synes du skal skjerpe deg, slutte å kalle et barn for drittunge og snakke med ham. For nei, til tross hva enkelte her ser ut til å tro så er heller ikke 8- åringer tankelesere.

 

Anonym poster: b3daba58035753bdc4ffc27f41eee7a6

 

Eh, selv en 8 åring trenger ikke være tankeleser for å forstå at en ikke plager andre til de begynner gråte.

 

Blir litt overgitt av slike tråder. Folk som oppfordrer til å nærmest oppfostre barn som plager egne barn. De barna en har selv er ikke så nøye med, de tåler visstnok både å bli tvinget til å leke med barn de ikke ønsker leke med, og bli invadert hjemme av barn som plager dem.

 

Anonym poster: f34bc1fb77c849bc531effd42a2d40d2

[Anonym bruker]

Hadde bedt ham gå hjem igjen, og hvis foreldrene hans syns det er snålt av meg får de ringe meg for å spørre hvorfor. Så kan jeg selv fortelle dem at jeg synes de har gjort en slett jobb med DRITTungen sin som plager andre med vilje.

 

Prøv å svare på spørsmålet til HI fremfor å komme med svada om hva man bør og ikke bør kalle ungen.

 

Anonym poster: 4f4725357e48f762c8b766a2d68ac937

[Anonym bruker]

Hva med å faktisk snakke med FORELDRENE til gutten? En 8-åring skal ikke få lov til å plage andre, men mange klarer ikke se sin egen oppførsel. De trenger hjelp med sosiale koder, bli forklart akseptabel oppførsel og hva som kan være løsninger på ulike situasjoner. Kanskje barnet er så usikkert at det skal tøffe seg og dermed får et stempel som drittunge?

 

Uansett, jeg syns det er dårlig gjort å bare nekte barnet å komme på besøk. Som mor ville jeg gjerne visst om barna mine oppførte seg slik, jeg vil jo at de skal få venner, ikke uvenner!

 

Fy søren jeg håper ikke at foreldrene til mine barns venner er så konfliktar som mange av dere. Voksne må inn i denne situasjonen for å løse den, voksne fra begge sider! Resultat trenger ikke bli at "drittungen" fortsetter å komme på besøk, men her trengs det hjelp for å forbedre oppførsel slik at ikke barnet ender opp som et sosialt utskudd....

 

Ring far/mor og si først noe positivt om barnet deres. "X har jo vært mye på besøk i det siste, det er så kjekt når barna våre ........ sammen. H*n er en ........ gutt/jente. Men jeg har lagt merke til at det oftere oppstår konflikter mellom dem. (Så forklarer du hva som skjer med konkrete eksempler) Jeg ser at barnet mitt blir lei seg/gråter/sint/redd, og ikke har lyst til å få mer besøk av X. Det er trist at det skal være sånn. Kan dere snakke litt med X om dette? X kan godt komme på besøk, men ikke hvis barnet mitt skal grue seg til dette. "

 

Da har du sagt ifra, og foreldrene får ta over. Det er nemlig deres ansvar, ikke en 8-årings.

 

 

Anonym poster: 3ebf6a43234eb34f68f27295f5c3e68b

[Anonym bruker]

Hva med å faktisk snakke med FORELDRENE til gutten? En 8-åring skal ikke få lov til å plage andre, men mange klarer ikke se sin egen oppførsel. De trenger hjelp med sosiale koder, bli forklart akseptabel oppførsel og hva som kan være løsninger på ulike situasjoner. Kanskje barnet er så usikkert at det skal tøffe seg og dermed får et stempel som drittunge?

 

Uansett, jeg syns det er dårlig gjort å bare nekte barnet å komme på besøk. Som mor ville jeg gjerne visst om barna mine oppførte seg slik, jeg vil jo at de skal få venner, ikke uvenner!

 

Fy søren jeg håper ikke at foreldrene til mine barns venner er så konfliktar som mange av dere. Voksne må inn i denne situasjonen for å løse den, voksne fra begge sider! Resultat trenger ikke bli at "drittungen" fortsetter å komme på besøk, men her trengs det hjelp for å forbedre oppførsel slik at ikke barnet ender opp som et sosialt utskudd....

 

Ring far/mor og si først noe positivt om barnet deres. "X har jo vært mye på besøk i det siste, det er så kjekt når barna våre ........ sammen. H*n er en ........ gutt/jente. Men jeg har lagt merke til at det oftere oppstår konflikter mellom dem. (Så forklarer du hva som skjer med konkrete eksempler) Jeg ser at barnet mitt blir lei seg/gråter/sint/redd, og ikke har lyst til å få mer besøk av X. Det er trist at det skal være sånn. Kan dere snakke litt med X om dette? X kan godt komme på besøk, men ikke hvis barnet mitt skal grue seg til dette. "

 

Da har du sagt ifra, og foreldrene får ta over. Det er nemlig deres ansvar, ikke en 8-årings.

 

 

Anonym poster: 3ebf6a43234eb34f68f27295f5c3e68b

 

Men hva om HI sitt barn ikke ønsker ha besøk av gutten?

 

Anonym poster: f34bc1fb77c849bc531effd42a2d40d2

[Anonym bruker]

Hva med å faktisk snakke med FORELDRENE til gutten? En 8-åring skal ikke få lov til å plage andre, men mange klarer ikke se sin egen oppførsel. De trenger hjelp med sosiale koder, bli forklart akseptabel oppførsel og hva som kan være løsninger på ulike situasjoner. Kanskje barnet er så usikkert at det skal tøffe seg og dermed får et stempel som drittunge?

 

Uansett, jeg syns det er dårlig gjort å bare nekte barnet å komme på besøk. Som mor ville jeg gjerne visst om barna mine oppførte seg slik, jeg vil jo at de skal få venner, ikke uvenner!

 

Fy søren jeg håper ikke at foreldrene til mine barns venner er så konfliktar som mange av dere. Voksne må inn i denne situasjonen for å løse den, voksne fra begge sider! Resultat trenger ikke bli at "drittungen" fortsetter å komme på besøk, men her trengs det hjelp for å forbedre oppførsel slik at ikke barnet ender opp som et sosialt utskudd....

 

Ring far/mor og si først noe positivt om barnet deres. "X har jo vært mye på besøk i det siste, det er så kjekt når barna våre ........ sammen. H*n er en ........ gutt/jente. Men jeg har lagt merke til at det oftere oppstår konflikter mellom dem. (Så forklarer du hva som skjer med konkrete eksempler) Jeg ser at barnet mitt blir lei seg/gråter/sint/redd, og ikke har lyst til å få mer besøk av X. Det er trist at det skal være sånn. Kan dere snakke litt med X om dette? X kan godt komme på besøk, men ikke hvis barnet mitt skal grue seg til dette. "

 

Da har du sagt ifra, og foreldrene får ta over. Det er nemlig deres ansvar, ikke en 8-årings.

 

 

Anonym poster: 3ebf6a43234eb34f68f27295f5c3e68b

 

Men hva om HI sitt barn ikke ønsker ha besøk av gutten?

 

Anonym poster: f34bc1fb77c849bc531effd42a2d40d2

 

Les avsnittet som starter med "Resultatet...."

 

Hvis "drittungen" begynner å oppføre seg kan det h*n vel komme på besøk av og til? Eller skal man ikke gi folk nye sjanser?

 

Men hvis ikke det er ønskelig, så får man si det på penest mulig måte. Til foreldrene.

 

Anonym poster: 3ebf6a43234eb34f68f27295f5c3e68b