Anonym bruker Skrevet 23. april 2013 #1 Skrevet 23. april 2013 Jeg og min mann tjente likt i utgangspunktet, men så ble vi enige om at han skulle jobbe 50% og ta seg av en del husarbeid. Dette fungerte supert det første året, men etter vært ble det lite husarbeid. Nå har han i tillegg "møtt veggen" og vært sykemeldt i over et år. Jeg tjener så pass godt at vi klarer oss. Problemet er at nå føler jeg alt faller på meg. Jeg må jobbe 100% og han hjelper ikke til hverken økonomisk eller i huset. Alle synes synd på han som er blitt syk, ingen ser at jeg begynner å bli tom for krefter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og ser ikke noe bedring, hverken hos han eller i situasjonen vi er i. Kjenner at dette terer på forholdet. Anonym poster: 2734e69ebdb117fa2e5a2278269fdcfc
Anonym bruker Skrevet 23. april 2013 #2 Skrevet 23. april 2013 En kjent situasjon, er i omtrent samme. Vurderer å dra fra han. Anonym poster: 731c85bdcb000e23598bbafdb788b744
Anonym bruker Skrevet 23. april 2013 #3 Skrevet 23. april 2013 Du skriver din mann så jeg antar dere er gifte. in sickness and in health for richer or for poorer I gode og onde dager er vel det de sier på norsk, mao ja mer faller på deg nå men det er den kontrakten du underskrev. Om han slo, drakk mye (alkoholiker) eller var narkoman hadde jeg forstått samlivsbrudd men å forlate en mann fordet han er syk blir feil. Snu det rundt, ville du likt det om han forlot deg når du var syk? Anonym poster: da09cdac3594b446a9960286ad228344
Anonym bruker Skrevet 23. april 2013 #4 Skrevet 23. april 2013 Jeg er stygg som tenker dette, men tanken om han kun er lat har streifet meg. Han klarer alt som er gøy. Ikke har vi sex lenger heller. Vi har to barn og det er snart eneste grunnen for at jeg blir. Men hvor lenge jeg kan klare dette, vet jeg ikke. Anonym poster: 2734e69ebdb117fa2e5a2278269fdcfc
Anonym bruker Skrevet 23. april 2013 #5 Skrevet 23. april 2013 Jeg skjønner deg, samtidig som jeg synes du er veldig egoistisk, og tror ikke du elsker mannen din. Jeg er i din manns situasjon, men har heldigvis en mann som orker å dra lasset nesten alene. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å være like sterk som han om det var omvendt, for å være ærlig... Anonym poster: 7578d08028204da001c69f75a9776e73
Himmel og hav Skrevet 23. april 2013 #6 Skrevet 23. april 2013 Jeg er stygg som tenker dette, men tanken om han kun er lat har streifet meg. Han klarer alt som er gøy. Ikke har vi sex lenger heller. Vi har to barn og det er snart eneste grunnen for at jeg blir. Men hvor lenge jeg kan klare dette, vet jeg ikke. Anonym poster: 2734e69ebdb117fa2e5a2278269fdcfc For å se det fra hans side: Om du har begrenset med krefter og overskudd, ville du ha brukt det på å støvsuge eller på å gå på kino og ut og spise? Det er ikke rart om han prioriterer ting som gir han glede og avveksling. Det er ikke moro å være syk, kjenne at kroppen eller hodet ikke fungerer som det skal, og se at man ikke strekker til. Når det er sagt, så bør dere snakke sammen og lage en avtale på at han gjør ting hjemme som han kan få til. Sette på vaskemaskiner, brette tøy ol. Lag en tydelig arbeidsfordeling der han kan si noe om hva han kan få til, og som han må prøve å gjennomføre. Det er helt greit å være tydelig på at det begynner å gå på stumpene for deg også. Det finnes også en del kurs for pårørende og par i forhold til dette med sykdom. Kanskje det kan hjelpe?
Anonym bruker Skrevet 24. april 2013 #7 Skrevet 24. april 2013 Jeg kommer uansett ikke til å dra fra han før barna er flyttet ut, men jeg er bare så lei. Trodde aldri det kunne bli slik. Når det først er blitt som det er blitt, så kan jeg ikke anna en håpe at han finner tilbake til seg selv. Anonym poster: 2734e69ebdb117fa2e5a2278269fdcfc
Anonym bruker Skrevet 24. april 2013 #8 Skrevet 24. april 2013 Eh, kan dere ikke bytte tilbake til slik det var der begge jobber fullt da? Eller er han dødelig syk? Høres ut som en lat faen ja.. Anonym poster: a1e689d555462628cff76496b3e7b364
Anonym bruker Skrevet 24. april 2013 #9 Skrevet 24. april 2013 Her er det jeg som har blitt syk mens mannen jobber fullt og vel så det. Jeg gjør sånn som du nok mener mannen din bør, jeg bruker alle mine krefter på barna, hus og hjem, da blir det ingenting igjen til det som er gøy. Det tærer også på forholdet... Jeg er så utslitt at å gå på kino, besøke venner, bli med på en fest, invitere venner hit o.l. er helt uaktuelt. Jeg bruker meg helt opp på handling, husarbeid, henting og levering, oppfølging av lekser, stell og kos med ungene. Når kvelden kommer er jeg helt kaputt og orker ingenting. Det å ikke ha energi og overskudd til noe annet enn det en MÅ, aldri ha muligheten til å prioritere det som gir energi fordi man bruker seg opp på det som tapper en for energi, det er heller ikke bra, ikke for psyken min og ikke for forholdet. Jeg har forresten en type revmatsime, mye smerter og fatigue er en stor del av sykdomsbildet.. Anonym poster: 13961c3e094fea54a009541408dc8eb5
Anonym bruker Skrevet 24. april 2013 #10 Skrevet 24. april 2013 Jeg ahr vært i din manns situasjon. Jeg var syk i nærnmere tre år og i den tiden gikk jeg knapt for halv maskin. Jeg presset meg til å jobbe 50% fordi jeg var livredd for å miste kontakten med arbeidslivet og gode kolleger. Fridagene mine brukte jeg stort sett til å slappe av og gjøre "ingenting". Hadde du sett meg ville du helt sikkert klassifisert meg som lat der jeg satt i godstolen og leste sladreblader eller så dårlige såpeserier på TV. For meg er imidlertid familien og ungene ekstremt viktig, så jeg ofret nesten alt som het sosialt liv. Var stort sett aldri ute på kino, på kafe, fester var uaktuelt osv. dette så jeg ikke på som et stort offer, da det var viktigere for meg å ha noe overskudd til å være sammen med ungene, se de spille fotball, orke å ha middagen ferdig til de kom hjem, hjelpe til med lekser etc! Dette ga meg også glede - å bidra i hjemmet kan faktisk være både givende og gøy. Så ja, jeg prioriterte faktisk å bruke krefter på å støvsuge framfor å gå ut på kafe med venner:) man ahr lvoet hverandre å være sammen i gode og onde dager - det innebærer for meg å stå i stormen når den ene parten ikke klarer å yte like mye som før. Samtidig må den som er syk også se at man må prioritere kreftene sine på hjem og famili - ikke bare på festing og morsomme ting med venner! Mitt råd er å snakke med mannen og komme fram til en god arbeidsdeling dere imellom. Kanskje klarer han ikke så mye, men dere bør sette opp en plan for hva han skal gjøre i løpet av en dag; f.eks lage middag, vaske klær, hjelpe til med lekselesing, hente i barnehage etc etc. Orken han iikke noen slike små enkle ting, så bør han heller ikke orke fest og moro! Anonym poster: 54df2fb2f7ec600fefe24aa206f49e53
Anonym bruker Skrevet 24. april 2013 #11 Skrevet 24. april 2013 Eh, kan dere ikke bytte tilbake til slik det var der begge jobber fullt da? Eller er han dødelig syk? Høres ut som en lat faen ja.. Anonym poster: a1e689d555462628cff76496b3e7b364 Jeg tenker ofte tanken at han er lat, men leen sier at han har "møtt veggen". Hadde han hatt feks. revmatisme slik hun over hadde det nok vært lettere å forstå for meg også. Anonym poster: 2734e69ebdb117fa2e5a2278269fdcfc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå