Gutt på 10 år. Mye mareritt og kanskje angst...

[Anonym bruker]

Har en gutt på 10 år som alltid har hatt veldig livlig fantasi og lett for å leve seg inn i ting, og da også lett fått mareritt. Den siste tiden har dette tatt helt av. Han har mareritt hver natt og er livredd. Vi har lagt madrass på gulvet på rommet vårt slik at han kan komme ned til oss og legge seg der når han blir redd, og det hjelper, men han får jo fortsatt mareritt.

 

I tillegg forklarte han meg i går at han ofte er veldig redd og at hjertet går fort uten at han vet hvorfor han er redd. Jeg tenkte jo med en gang på angst, men det er ikke noe som skulle tilsi at han skulle få angst. Vi foreldre er stabile og rolige, har et harmonisk hjem, han har mange venner, klarer seg greit på skolen osv, og det har heller ikke skjedd noe som er foruroligende på noen måte.

 

Vi skal til legen om en uke for å melde ham til BUP for å få utredet ham pa grunn av mistanke om ADD (han er utredet av PPT allerede og de mener det kan være det), og jeg lurer på om jeg bør nevne dette med mareritt og angsten også og be om få time fortere. Jeg kan så lite om dette og vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i dette. Er det noen som har noen erfaringer rundt såpass store barn som er veldig plaget med mareritt og evt angst? Hva gjorde dere?

 

Anonym poster: 6fbe0d0cc3f4ee7dcf049902d3b6634e

[Anonym bruker]

Har dere latt han se skumle filmer, spille spill med høy aldersgrense? Det er ikke for å være spydig jeg spør

 

Min gutt har muligens ADD og har alltid vært et engstelig barn. Det er ikke noe vi har tenkt særlig over, vi har tenkt umoden, snill, rolig...i den duren..

Han tør ikke ta tabletter, var over ti år før han begynte å slappe av i sin egen seng, har aldri gjort andre vondt, slitt på skolen men vært bra nok til å ikke få hjelp, vært redd for sykdommer(hypokondri), empatisk, har aldri drevet med fotball/håndball ol. men vært med på roligere aktiviteter.

 

Han har ikke fått sett skumle filmer eller spilt stygge spill, så vi har vært forskånet for mareritt. Men redd om natten har han absolutt vært, ville helst ligge sammen med oss. Og kom inn hver natt når han våknet.

 

Jeg synes de har likheter.

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9

[Anonym bruker]

Gutten vår er veldig var på dette med spill og filmer, så vi er nok de strengeste foreldrene i hele klassen her. Han får ikke en gang se Harry Potter ferdig fordi han fikk mareritt i ukesvis etter å ha sett 2'eren. Det går fint med en del filmer som er veldig fantacy, som Transformers ol, fordi da er det så tydelig hva som er fiksjon og hva som er virkelighet, men mange filmer som andre på hans alder har sett kan ikke gutten vår se. Og han er faktisk nøye på det selv også, kommer hjem fra venner og sier at han gikk fordi de skulle se den eller den filmen som han ikke vil se fordi han vet at han kan bli redd av den. Det samme gjelder videospill.

 

Utover det er han ikke noe særlig engstelig av seg. Han spiller fotball og durer på der, sykler, klatrer i trær og er normalt aktiv. Gutten vår er også veldig snill og omsorgsfull, men han kan dessverre "klikke" innimellom når han feiltolker situasjoner og får da voldsomme raseriutbrudd. Da han var yngre ble han fysisk voldsom og kunne slå/sparke og kaste rundt på ting, mens nå har han bedre kontroll og løper heller vekk. Dette er visst også typisk tilleggsvanske for ADD har vi blitt fortalt.

 

HI

 

Anonym poster: 6fbe0d0cc3f4ee7dcf049902d3b6634e

[Anonym bruker]

Ok, vår gutt har aldri "klikket", så han er nok en roligere variant

ADD er så forskjellig.

Jeg vil bare advare deg om at det er flere mnd ventetid på BUP. Vi ble oppmeldt gjennom skolen 4 desember 2012 og vi fikk time 5 mars 2013. Jeg ringte BUP i januar pga at jeg holdt på å gi opp, gråt konstant og følte jeg trengte hjelp, men fikk beskjed at så lenge han ikke sto med kniven på strupen for å ville ta livet sitt fikk jeg ikke hastetime. (han hadde da truet med å ta livet sitt men det var ikke nok)

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9

[Anonym bruker]

Hm, det med marerittene og den mulige angsten er jo absolutt verdt å ta tak i, men jeg er nysgjerrig på det andre du forteller.

Jeg kan liksom ikke se i noe av det du forteller at gutten skulle ha add eller noe.

Så hvorfor er det en mulighet? Hva er det dere, andre, skolen eller ppt reagerer på som gjør ham til en add-kandidat?

 

Ift marerittene må dere se an hvor lenge det varer. Alle har vel perioder der verden virker skumlere enn andre, men som regel går det over etter en stund, gjerne noen uker.

 

Håper jeg klarte å formulere det jeg er nysgjerrig på riktig, og at ingen oppfatter det som noe annet enn ren nysgjerrighet. Jeg kjenner nemlig igjen det du beskriver, uten at jeg eller andre har tenkt særlige vanskeligheter.

 

Anonym poster: c8f29934c90196b93b3ac6a56bf71dc0

[Anonym bruker]

Hm, det med marerittene og den mulige angsten er jo absolutt verdt å ta tak i, men jeg er nysgjerrig på det andre du forteller.

Jeg kan liksom ikke se i noe av det du forteller at gutten skulle ha add eller noe.

Så hvorfor er det en mulighet? Hva er det dere, andre, skolen eller ppt reagerer på som gjør ham til en add-kandidat?

 

Ift marerittene må dere se an hvor lenge det varer. Alle har vel perioder der verden virker skumlere enn andre, men som regel går det over etter en stund, gjerne noen uker.

 

Håper jeg klarte å formulere det jeg er nysgjerrig på riktig, og at ingen oppfatter det som noe annet enn ren nysgjerrighet. Jeg kjenner nemlig igjen det du beskriver, uten at jeg eller andre har tenkt særlige vanskeligheter.

 

Anonym poster: c8f29934c90196b93b3ac6a56bf71dc0

 

Nå skrev jeg jo lite om hva som gjør at vi tror det er ADD i selve innlegget siden det ikke var temaet, men jeg kan godt forklare.

 

Gutten vår er allerede ferdig utredet for vansker med lesing, skriving, konsentrasjon, utholdenhet og vansker med kommunikasjon, så dette er på en måte konstantert allerede, i tillegg har man mange andre trekk som er påfallende som vanskelig med å komme i gang med oppgaver, sliter med å oppfatte beskjder, har dårlig impulskontroll osv. Han har alle trekkene som er typsik for diagnosen, men den må evt stilles via BUP av en eller annen grunn.

 

HI

 

Anonym poster: 6fbe0d0cc3f4ee7dcf049902d3b6634e

[Anonym bruker]

Jeg kan også svare litt ang. ADD. Min er ikke ferdig utredet enda, men mistanken er alvorlig grad av konsentrasjonsvansker. Han har også dårlig hukommelse.'

 

Når jeg tenker tilbake var han en helt normal 6-7 åring. Kjapp i hodet og klarte å ta imot beskjeder. I årene etter har det blitt verre og verre. Nå har han ingen livslyst igjen, og ønsker ikke å lære i det hele og store.

 

I ettertid har vi tenkt litt på hvilke ting han har vært annerledes på. Som sagt normal, men slike ting som HI nevner. Siden han har normal IQ(PPT målt) har vi aldri trodd han var syk på noe vis, kanskje mer trodd han var tverr til tider.. Det så vi på som normalt egentlig.

Han har likevel fungert vanlig ved slike ting som det sosiale ved vennskap, rydde rommet, hjelpe til i huset, leke i gata osv. bare litt puslete når det gjelder de aller tøffeste guttetingene, de vi kaller "tølperlek". Slikt vi ikke vil gutter i 9-12 års alderen skal gjøre, men som de som regel gjør likevel. Det har vi selvsagt syntes har vært kjekt, vi har sluppet å være bekymret på akkurat dette.

 

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9

[Anonym bruker]

Jeg kan også svare litt ang. ADD. Min er ikke ferdig utredet enda, men mistanken er alvorlig grad av konsentrasjonsvansker. Han har også dårlig hukommelse.'

 

Når jeg tenker tilbake var han en helt normal 6-7 åring. Kjapp i hodet og klarte å ta imot beskjeder. I årene etter har det blitt verre og verre. Nå har han ingen livslyst igjen, og ønsker ikke å lære i det hele og store.

 

I ettertid har vi tenkt litt på hvilke ting han har vært annerledes på. Som sagt normal, men slike ting som HI nevner. Siden han har normal IQ(PPT målt) har vi aldri trodd han var syk på noe vis, kanskje mer trodd han var tverr til tider.. Det så vi på som normalt egentlig.

Han har likevel fungert vanlig ved slike ting som det sosiale ved vennskap, rydde rommet, hjelpe til i huset, leke i gata osv. bare litt puslete når det gjelder de aller tøffeste guttetingene, de vi kaller "tølperlek". Slikt vi ikke vil gutter i 9-12 års alderen skal gjøre, men som de som regel gjør likevel. Det har vi selvsagt syntes har vært kjekt, vi har sluppet å være bekymret på akkurat dette.

 

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9

 

Det er faktisk helt likt som oss dette her! Vår gutt var også helt "normal" da han var yngre. Ja, omtrent fram til han var ca 7 år slik som hos dere. Eneste var at han kunne bli unormalt sint og gå i svart. Ellers var det aldri noe problem å ta beskjeder, hadde god hukommelse og konsentrasjon, men dette har endret seg de siste årene og stadig blitt verre og verre.

 

Også vår gutt virker egentlig helt vanlig og normal overfaltisk sett. Han har mange venner (men havner oftere i konflikter enn andre), har oppgaver i huset han gjør, han ser litt etter småsøsken og er veldig flink med dem, er empatisk og grei og virker helt vanlig. Men så er det alle disse småtingene som hver for seg ikke er uvanlig kanskje, men som tilsammen blir altfor mye og som stadig blir litt og litt mer påfallende og verre.

 

HI

 

Anonym poster: 6fbe0d0cc3f4ee7dcf049902d3b6634e

[Anonym bruker]

Jeg kan også svare litt ang. ADD. Min er ikke ferdig utredet enda, men mistanken er alvorlig grad av konsentrasjonsvansker. Han har også dårlig hukommelse.'

 

Når jeg tenker tilbake var han en helt normal 6-7 åring. Kjapp i hodet og klarte å ta imot beskjeder. I årene etter har det blitt verre og verre. Nå har han ingen livslyst igjen, og ønsker ikke å lære i det hele og store.

 

I ettertid har vi tenkt litt på hvilke ting han har vært annerledes på. Som sagt normal, men slike ting som HI nevner. Siden han har normal IQ(PPT målt) har vi aldri trodd han var syk på noe vis, kanskje mer trodd han var tverr til tider.. Det så vi på som normalt egentlig.

Han har likevel fungert vanlig ved slike ting som det sosiale ved vennskap, rydde rommet, hjelpe til i huset, leke i gata osv. bare litt puslete når det gjelder de aller tøffeste guttetingene, de vi kaller "tølperlek". Slikt vi ikke vil gutter i 9-12 års alderen skal gjøre, men som de som regel gjør likevel. Det har vi selvsagt syntes har vært kjekt, vi har sluppet å være bekymret på akkurat dette.

 

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9

 

Det er faktisk helt likt som oss dette her! Vår gutt var også helt "normal" da han var yngre. Ja, omtrent fram til han var ca 7 år slik som hos dere. Eneste var at han kunne bli unormalt sint og gå i svart. Ellers var det aldri noe problem å ta beskjeder, hadde god hukommelse og konsentrasjon, men dette har endret seg de siste årene og stadig blitt verre og verre.

 

Også vår gutt virker egentlig helt vanlig og normal overfaltisk sett. Han har mange venner (men havner oftere i konflikter enn andre), har oppgaver i huset han gjør, han ser litt etter småsøsken og er veldig flink med dem, er empatisk og grei og virker helt vanlig. Men så er det alle disse småtingene som hver for seg ikke er uvanlig kanskje, men som tilsammen blir altfor mye og som stadig blir litt og litt mer påfallende og verre.

 

HI

 

Anonym poster: 6fbe0d0cc3f4ee7dcf049902d3b6634e

Det er nok noen likheter ja På meg virker som om at det blir verre dess mer som skal inn! Han begynte ungdomsskolen i høst og alt falt sammen. Det har vært den verste tiden i vårt liv uten tvil. Jeg er totalt knekt som menneske. Jeg som aldri har hatt grunn til å gråte har grått daglig, da kampen om å få ham på skolen har vært kjempevanskelig. Han fikk aldri hjelp på barneskolen, og noe kan være min feil. Jeg har hjulpet til med lekser hver dag i alle år, på en måte en ekstra lærer. Dette har gjort at han har holdt hodet over vannet - såvidt. På ungdomsskolen skrudde de kravene skyhøyt fra første dag og han så at han ikke hadde mulighet til å være med på dette kjøret. Han ga opp ganske så raskt.

 

Jeg håper dere får hjelp så raskt som mulig og krev hjelp! Det er stor risiko for at det blir verre. Press igjennom med ekstraundervisning så raskt som mulig, slik at han blir vant med å være annerledes. Min gutt takler ikke dette å gå fra normal 13 åring til "retard" som han nå blir kalt av klassekameratene. Og da har han ikke fått utetimer enda engang, bare timer hos BUP. Dette er en gutt som aldri har blitt mobbet før, så han er livredd for det som kommer fremover. Redd for å miste vennene sine..alle de normale..

 

 

Anonym poster: f3cf2dbe5ce824c28a76cb58afdcd2f9