Katt med adferdsutfordringer

[Queen_of_the_road*2_gull]

Ikke nødvendigvis det helt riktige forumet, men her inne blir det diskutert så mye rart at det er sikkert noen her som har en viss peiling på katt også..

 

Vi har en hun-katt på ca 1 og 1/2 år, hun er sterilisert, er innekatt men mosjonerer henne hver dag, og hun får lov ut om hun vil men går skjelden særlig lengre enn 3-4 meter fra døren, hun har masse leker og kloremøbler og det burde ikke være noe som står på henne..

 

Jeg er veldig glad i henne og syns dette er skikkelig trist...

Hun er sosial på sin helt særegne måte:

Når jeg kommer hjem sitter hun i vinduet å venter på meg, så når jeg åpner ytterdøren kommer hun bort på dørmatten for å hilse på meg, gir fra seg en kose-mjaue lyd og lar meg klappe henne noen få klapp før hun går. Når jeg gjør husarbeid eller går rundt i huset så følger hun etter meg hele tiden. Når vi sover ligger hun på gangen på loftet, og hver gang jeg må opp for å tisse om nettene følger hun med meg på badet og lar meg klappe henne litt.

Sitter jeg i sofaen, eller ligger i sofaen kommer hun og legger seg helt inntil føttene mine oppi sofaen.

Så langt alt bare fryd og gammen, men så kommer problemet;

Hun liker ikke å bli kost med... Om jeg klapper henne når hun ligger ved siden av meg i sofaen så går hun, eller så blir hun irritert og biter meg på hånden. Som oftest bare sånn forsiktig for å si ifra at dette liker hun ikke, men hun kan like så godt hugge skikkelig tak.

Og hun kan ligge på lur bak hjørner etc. og komme hoppende frem og bite/ klore seg fast på leggen.. Så hun er overodet ikke til å stole på.

Jenta vår på fem vet om dette og er såppas stor at hun skjønner at hun må være veldig forsiktig og at om pus bare får ligge i fred ved siden av oss så går det veldig bra.

Men nå skal vi få en ny baby og jeg er redd pus vil angripe babyen også etterhvert.. Babyen skal jo også begynne å dele gulvarealet med pus både til å ligge å leke og etterhvert til å krabbe rundt.

 

Jeg er som sagt veldig glad i pus og det er jo for så vidt ikke hennes feil at hun ikke passer inn i rammene her hos oss, så derfor så lurer jeg på om noen har tips til hvordan endre atferden hennes og om det er noen mulighet for å gjøre det..

Hvis ikke så må vi vel dessverre ta det tunge skrittet og enten omplassere henne eller å sende henne til de evige jaktmarker... :-( Får tårer i øynene bare av å skrive det... :-(

 

Noen som kan hjelpe?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg har ikke så mye erfaring med hunnkatt, har hatt hannkatt selv og har nå en hunnkatt på 6 mnd., men en god venninne av meg opplevde det samme som du skriver om.

 

Katten ble etter sterilisering veldig sær. Ville ikke kose og ble veldig var på menneskelig kontakt. Hun tok katten til veterinæren og veterinæren sa at enkelte hunnkatter kan bli redd for å bli tatt på magen etter sterilisering og at de derfor unngår menneskelig kontakt.

 

Hun venninnen min lot katten være i fred og etter en stund så kom katten til henne og ungene for kos, men KUN når katten selv ville det.

Vel, katter er sære dyr Dette var kanskje ikke så mye til hjelp, men en forklaring på hva som kan være "galt" med katten deres.

 

Jeg skal sterilisere min katt om 2 uker og er VELDIG spent.

[Queen_of_the_road*2_gull]

Takk for svar. De få gangene vi får kose litt med henne så er hun ikke spesielt redd for magen sin..

Tror hun var ganske likens før vi kastrerte henne også.. Og vi trodde vel egentlig at hun skulle bli roligere/ mer kosete.

Lykke til med din katt.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Åhh, da er hun kanskje som min forrige katt. Han var en sær "jævel" og har alltid vært det. Han likte meg, men ingen andre. Gikk bra med datteren min så lenge hun ikke var mobil (han skygget bare unna og unngikk henne), men så ble det bare verre og verre. Hun ville kose, katten ville være i fred... En evig runddans med gråt, løping, mjauing, kloring osv.

Han ble dessverre avlivet for en liten stund siden. Det gikk nesten en klo i øyet og da var det gjort

 

Håper det går seg til med katten deres

[Queen_of_the_road*2_gull]

Noen flere med tips eller råd?

[Anonym bruker]

Måtte le litt av overskriften!!!

Men jeg vet om flere som har hatt engstelige katter. De har aldri klart å endre kattene. (det har vært hunnkatter ikke steriliserte)

Kattene har bare vært litt trygg på matmor, men aldri noen andre. Skydd det meste av kos, der matmor må være ekstra rolig når hun skal kose. Kattene sitter å passer på etter farer hele tiden.

 

Jeg klarer ikke se at du skal klare å endre dette dessverre. Den ene damen jeg kjenner er 80 år og en av hennes siste katter ble ei slik "rar" ei. Hun har aldri opplevd det før etter et helt liv med katter. Hun var mye mer beskyttende for denne katta

Katten fikk kreft i magen/eggstokker etter noen år og døde.

 

Anonym poster: 8abba1c0b6f4eafc5fe47dbdbd2f99a4

[skinnfilla]

Jeg hadde en hannkatt som var helt psykotisk.

Han lå og ventet på å angripe meg , ørene bakover og helt svart i øynene. Sikker på at dyret var besatt av djevelen sjøl.

Han gikk i trynet på meg 7! Ganger mens jeg lå i senga, klorte og beit.

 

Ble verre etter kastrering.

Han angrep gjester og naboer . Hoppa på vannet og fanget andunger og dro hjem til meg...

Merkeligste dyret jeg har vært borti, måtte omplassere ham når jeg fikk baby. Livredd det beistet;)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg hadde en hannkatt som var helt psykotisk.

Han lå og ventet på å angripe meg , ørene bakover og helt svart i øynene. Sikker på at dyret var besatt av djevelen sjøl.

Han gikk i trynet på meg 7! Ganger mens jeg lå i senga, klorte og beit.

 

Ble verre etter kastrering.

Han angrep gjester og naboer . Hoppa på vannet og fanget andunger og dro hjem til meg...

Merkeligste dyret jeg har vært borti, måtte omplassere ham når jeg fikk baby. Livredd det beistet;)

 

Hun er heldigvis ikke så nater hun her da, men er redd hun blir verre når det kommer baby i hus...

Hun virker konstant på vakt og småredd alt.. Skvetter for den minste ting, så jeg vet ikke om hun har det godt eller ikke, og det bekymrer meg veldig.

Endret 23. april 2013 av Queen_of_the_road*ny_spire

[skinnfilla]

Jeg hadde en hannkatt som var helt psykotisk.

Han lå og ventet på å angripe meg , ørene bakover og helt svart i øynene. Sikker på at dyret var besatt av djevelen sjøl.

Han gikk i trynet på meg 7! Ganger mens jeg lå i senga, klorte og beit.

 

Ble verre etter kastrering.

Han angrep gjester og naboer . Hoppa på vannet og fanget andunger og dro hjem til meg...

Merkeligste dyret jeg har vært borti, måtte omplassere ham når jeg fikk baby. Livredd det beistet;)

 

Hun er heldigvis ikke så nater hun her da, men er redd hun blir verre når det kommer baby i hus...

Hun virker konstant på vakt og småredd alt.. Skvetter for den minste ting, så jeg vet ikke om hun har det godt eller ikke, og det bekymrer meg veldig.

Min var ikke redd, bare ond, tror jeg;)

Men det er ikke noe greit med ustabile katter og babyer i samme hus.

Jeg ville ringt en dyrlege og forhørt meg.

 

[Queen_of_the_road*2_gull]

Dytter denne litt. :-)

[beibilykke]

Har du sett det programmet på animal planet "my cat from hell"? Kanskje om du laster det ned eller sjekker ut om det går an å sende email til f.eks programleder. Hehe.. han fyren er den sykeste kattehviskeren

 

Vi har selv ho katt. 7 mnd snart. Hun er fortsatt kattunge, så hun har noen strenger igjen å spille på enda. Men om biting og angriping ikke gir seg om et halvt års tid og etter sterilisering så må hun omplasers ;(

 

Jeg hadde en herlig hokatt som nå er 13 år.og når jenta vår kom gikk det rett vest. 10 mnd gammel ble hu klort over leppa og har et godt synlig arr den dag i dag. Da måtte katta ut! Heldigvis kunne svigers ha henne. Då vi ser henne ofte;)

 

Katter og barn er vanskelig. En katt må nesten ha vokst opp med barn. Så en ny baby kan jo skremme katta di!! Kanskje du har noen kjente til å ta hu om det ikke går