Gå til innhold

Spørsmål vedr. barnepass fra en alenemor


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er veldig i tvil om jeg i det hele tatt kan vurdere å ha barnevakt over 2 døgn.

 

Jeg er alene med to barn; en på 2 og et skolebarn. De leker godt sammen og er godt knyttet til hverandre. Jeg har en jobb der det et par ganger i året er "reising". Jeg har til nå ikke vært borte fra 2 åringen annet enn noen timer og har sagt nei til de fleste jobbrelaterte ting utenom arbeidstiden.

 

Nå skal vi ha et kundeseminar i utlandet som går over to dager. Dette burde jeg ha vært på. Da vi ble spurt i januar sa jeg ja fordi en slektning lovet å passe barna de to dagene. Tanken var at hun skulle være her noen dager før og bli godt kjent. Nå kan hun ikke likevel.

 

Det er ei ung jente i barnehagen som to åringen er godt knyttet til og som jeg kanskje kunne spurt om å passe. Hun bor også i nærheten.

 

Hva tenker dere:

- bør jeg slå fra meg hele jobbreisen eller kan jeg spørre hun ansatte i barnehagen først - vet jo ikke hva hun vil svare da.?

- vil det være for traumatisk for to-åringen at jeg er borte?

- er det merkelig å spørre denne barnehageansatte om å være barnevakt? Barnet vil være i barnehagen hele dagen og legger seg i 19-tiden så det vil ikke være så mange timer ila disse to dagene. To-åringen liker henne godt og jeg vet det er gjensidig. Ville selvfølgelig betalt godt for jobben.

 

Skolebarnet er det ikke noe problem med. H*n er veldig grei å ha med å gjøre. Skole og barnehage er rett i nærheten.

 

Det hadde vært veldig greit jobbmessig om jeg kunne vært på denne turen, men barna kommer først.

Jeg har ingen andre å spørre, men lurer altså på om jeg bare skal legge tanken på turen vekk og si til sjefen at jeg dessverre ikke kan likevel (som jeg alltid har gjort før).

 

Anonym poster: 181e49907c6a336f418f32cdc7ec328e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oj, det var litt av et dilemma. Jeg tenker at det ville vært rart å spørre en barnehageansatt om å ha ungen i to dager. Men det kommer jo helt an på personligheten hennes og hvor godt du og barnet kjenner henne.

 

Anonym poster: af330ae689f12c8d26cc1737e2fadfee

Skrevet

Jeg er veldig i tvil om jeg i det hele tatt kan vurdere å ha barnevakt over 2 døgn.

 

Jeg er alene med to barn; en på 2 og et skolebarn. De leker godt sammen og er godt knyttet til hverandre. Jeg har en jobb der det et par ganger i året er "reising". Jeg har til nå ikke vært borte fra 2 åringen annet enn noen timer og har sagt nei til de fleste jobbrelaterte ting utenom arbeidstiden.

 

Nå skal vi ha et kundeseminar i utlandet som går over to dager. Dette burde jeg ha vært på. Da vi ble spurt i januar sa jeg ja fordi en slektning lovet å passe barna de to dagene. Tanken var at hun skulle være her noen dager før og bli godt kjent. Nå kan hun ikke likevel.

 

Det er ei ung jente i barnehagen som to åringen er godt knyttet til og som jeg kanskje kunne spurt om å passe. Hun bor også i nærheten.

 

Hva tenker dere:

- bør jeg slå fra meg hele jobbreisen eller kan jeg spørre hun ansatte i barnehagen først - vet jo ikke hva hun vil svare da.?

- vil det være for traumatisk for to-åringen at jeg er borte?

- er det merkelig å spørre denne barnehageansatte om å være barnevakt? Barnet vil være i barnehagen hele dagen og legger seg i 19-tiden så det vil ikke være så mange timer ila disse to dagene. To-åringen liker henne godt og jeg vet det er gjensidig. Ville selvfølgelig betalt godt for jobben.

 

Skolebarnet er det ikke noe problem med. H*n er veldig grei å ha med å gjøre. Skole og barnehage er rett i nærheten.

 

Det hadde vært veldig greit jobbmessig om jeg kunne vært på denne turen, men barna kommer først.

Jeg har ingen andre å spørre, men lurer altså på om jeg bare skal legge tanken på turen vekk og si til sjefen at jeg dessverre ikke kan likevel (som jeg alltid har gjort før).

 

Anonym poster: 181e49907c6a336f418f32cdc7ec328e

 

 

Er du nært knyttet til den bhg ansatte på fritiden? Da kan du jo spørre :-) Regner med du ikke har barnefar/ annen familie i nærheten siden du ikke nevner noe om det? Akkurat det å være borte fra to åringen går nok helt fint.

 

Anonym poster: 5261aa72a8a7f7f21cc289dd6444fcbe

Skrevet

Jeg har dessverre ingen nær familie i nærheten. Min mor hadde gjort det med en gang, men hun er dessverre syk.

 

Jeg har en leieboer i underetasjen som er alenemor selv og jeg tenkte litt på spørre henne og at hun og dattera på 13 kunne gjøre det sammen og samtidig tjene penger slik at de kunne gjøre noe hyggelig sammen.

 

Senere kom jeg til å tenke på denne barnehageansatte. Har hørt at flere bruker unge barnehageansatte som barnevakt. Dette er jo lenger tid da. Hun kjenner jo barnet godt og jeg tenker for barnets del kunne det være en god løsning. Hun skal jo også samme vei på jobb om morgenen :) Vi snakker en del løst og fast når jeg henter og hun er en utadvent og trivelig person. Vet ikke om jeg tør ymte frempå da - på en hyggelig måte selvfølgelig så hun ikke ville føle seg presset.

 

Anonym poster: 181e49907c6a336f418f32cdc7ec328e

Skrevet

Jeg har dessverre ingen nær familie i nærheten. Min mor hadde gjort det med en gang, men hun er dessverre syk.

 

Jeg har en leieboer i underetasjen som er alenemor selv og jeg tenkte litt på spørre henne og at hun og dattera på 13 kunne gjøre det sammen og samtidig tjene penger slik at de kunne gjøre noe hyggelig sammen.

 

Senere kom jeg til å tenke på denne barnehageansatte. Har hørt at flere bruker unge barnehageansatte som barnevakt. Dette er jo lenger tid da. Hun kjenner jo barnet godt og jeg tenker for barnets del kunne det være en god løsning. Hun skal jo også samme vei på jobb om morgenen :) Vi snakker en del løst og fast når jeg henter og hun er en utadvent og trivelig person. Vet ikke om jeg tør ymte frempå da - på en hyggelig måte selvfølgelig så hun ikke ville føle seg presset.

 

Anonym poster: 181e49907c6a336f418f32cdc7ec328e

 

Jeg hadde spurt alenemoren i underetasjen eller den ansatte i bhg hvis jeg hadde kjent de litt privat utover hei og hadet i bhg.

Hvis ikke hadde jeg glatt takka nei til de jobbgreiene.

 

Hilsen alenemor som ikke vil bry andre og heller sitter hjemme og er lei meg enn å spørre tilfeldige mennesker om hjelp.

 

Anonym poster: 77278efa4641100e10378077cdccc745

Skrevet

Det er ingen skam å spørre om hjelp! :)

 

 

Skrevet

Du har jo to alternativer som begge høres bra ut! spør og se om de svarer ja. jeg ønsker deg god tur,jeg!

 

 

Anonym poster: f5dd38cdf00423858ea595470f2cc26f

Skrevet

Jeg hadde spurt hun i barnehagen. Bare legg det frem på en fin måte. Hun sier jo nei hvis hun ikke vil. Og hbis hun vil, så er jo det bare bra:)

Og det går nok helt fint for barnet at du er borte to dager. Dere kan jo ha en testovernatting først kanskje?

Jeg hadde glatt stilt opp:)

 

Anonym poster: 7922a078d6850c0e61cc8cdf81bffe35

Skrevet

Hva med å knytte til deg en profesjonell barnevakt gjennom barnevaktformidling? Sjekk f.eks. http://www.barnevaktformidling.no

 

Anonym poster: 2a023dddd1a4db8196f0fcb9c678e85e

Jeg hadde aldri latt noen fra barnevaktformidingen passe mine barn. Der ansetter de hvem som helst!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...