Å snakke til andres barn..

[Anonym bruker]

Gjør dere dette? Jeg lever etter mitt hus, mine regler, og forventer at barn som er¨på besøk følger reglene våre (av typen, nei, vi kaster ikke leker ned trappen, og smører ikke frukt utover stolene)

 

Anonym poster: ac674cd216006eed6652a1336d28e82c

[Kjærepære]

Phew, trodde dette var et innlegg om å snakke til andres barn på butikken og lignende

Ja, jeg gjør det til en viss grad. Forventer jo at foreldre ordner opp om de, som du sier, griser med møbler og slikt, da. Om vi kun har barn på besøk, feks passer dem, så er det våre regler som gjelder.

[Fae]

Jeg kjefter på andres barn, selv når deres foreldre er tilstede ;-) Mitt hus, mine regler. Jeg er nok i overkant streng, men synes ikke det er greit at ungene biter på sofaen, suger på fjernkontrollen, kaster putene veggenmellom, eller har et unødvendig høyt støynivå.

[Sølvpanter]

Det koster meg ikke en halv kalori en gang å snakke til andres barn enten det er hjemme hos oss eller andre steder. Er ikke foreldrene til stede, eller er foreldrene der og ikke reagerer på deres barns negative atferd, så sier jeg fra. Det går helt automatisk for min del. Kanskje en bieffekt av å ha fire barn, mange tantebarn og stadig vekk huset fullt av ungenes venner. Er ikke nødvendigvis sur eller kjeftete når jeg snakker til andres barn, men bestemt og gir klare meldinger på hva jeg mener.

[❤lille stjerne❤]

Når de er mitt ansvar gjør jeg det, sjelden ellers. Hender i spesielle anledninger som f.eks når jeg så noen barn plage rn katt uten at foreldrene sa noe.

[Anonym bruker]

Ja, om barna kjenner meg godt. Nå er eldste bare 3 år, så det er alltid en forelder med. Men om barnet gjør noe som mine ikke får lov til, så gir jeg beskjed om det der er ikke lov her hos oss. Og forventer da at foreldrene følger det opp. Men kjefter ikke på andre sine barn da.

 

Anonym poster: 0fe110452d5531ed01fbf6eeea5d71e4

[Anonym bruker]

I mitt hus gjelder mine regler. Kam dem ikke følge dem kan dem heller ikke være her.

Hadde i helgen et barn på besøk. Hadde avtalt en tid med faren hvor barnet skulle gå hjem. Når tiden kom gikk jeg på rommet hvor barna spillet tvspill. Fikk ingen respons hos barnet når jeg sa det måtte gå hjem nå. Barnet reagerte ikke før jeg sa at NÅ slår jeg AV spillet, tro meg jeg gjør det. Barnet satt bare og gapte og så på meg. Tydeligvis ikke vandt til å få den der. Barnet mitt mente at det var helt sant at jeg kom til å gjøre det. Unger som ikke lar husdyret vårt være i fred kan heller ikke være inne her.

Her oppfører man seg, snakker til hverandre på en ordentlig måte, ikke høye stemmer, løper ikke og man er snill og grei. De fleste barna i venneflokken til barnet mitt vet at sånn er det her. I

 

Anonym poster: 865f5272a9340d43867831cfff3f72db

[Anonym bruker]

Sier også i fra til barn på besøk som ikke oppfører seg, f.eks klatrer på ovnen (heldigvis ikke varm), går inn på rom de ikke har lov til, kaster ting, slår hverandre etc. Kjefter ikke, men sier klart i fra at slik er d ikke lov å gjøre i vårt hus. de fleste barna hører etter men er jammen ikke alle foreldre om følger med på sine barn når d er på besøk! Jeg passer på mitt barn( snart våre) når vi er borte. Man kommer langt med gammeldags folkeskikk mener jeg:) forventer takk for servering, skyss etc.

 

Anonym poster: 6b91ec41edf4596e07f9f662aa09397d

[Anonym bruker]

Hjemme hos oss er det våre regler. Er barn på besøk med foreldre forventer jeg at foreldrene sier ifra.

 

Har dessverre ei venninne som lar dattera si herse noe voldsomt, har snakka til henne et par ganger, og hun blir jo en eneste stor geip... Ungen altså. Merker jeg er redd for å tråkke mora på tærne, men det er ikke til å tåle noen ganger....

 

Anonym poster: e5209071db609618a3986eea8ef6b826

[Anonym bruker]

Jeg snakker til barn som er på besøk som ikke følger reglene vi har her og håper andre foreldre gjør det samme med mine barn.

 

Anonym poster: cc80de7fb885ccc2ca4186e09a22c80b

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problemer med å snakke på samme måte til andres barn som til mine når de er alene på besøk hos oss. Jeg kan også fint snakke til andre barn som ikke er i nærheten av foreldrene sine ute selv om de ikke er mitt ansvar, mer som en lærer. Jeg snakker av og til til barn selv om foreldrene er tilstede hvis jeg er nærmest eller det handler om ting som angår det jeg holder på med, men hvis foreldrene er nærmest eller det er mest naturlig at det er dem som skal si i fra blir det mest hinting fra min side.

 

I prinsippet er jeg for at det trengs en landsby for å oppdra et barn og tror vanskelige barn blir enklere hvis alle voksenpersoner sier ifra med en gang om regler blir tråkket over osv, men jeg er litt feig...

 

Anonym poster: 72944e19ed193b19442360d5b46b7a75

[Gjest Antarctica]

Hjemme hos meg gjelder mine regler.

I gata og ute i lek, på lekeplassen osv, gjelder normale regler for OK folkeskikk, korrigert for alderen til barnet. Da påtaler jeg de tingene jeg ser og oppdager, som ikke er bra. F eks om noen blir knuffa og dytta rundt på en måte som ikke er del av leken, men som er ubehagelig for barnet.

[Honningmelon]

Har ikke problemer med å snakke til andres barn.