tror dere alle som ikke jobber er late??

[Anonym bruker]

virker sånn for tiden..

samboer klarte å si"om du er så lei av å være blakk, ta en jobb da"

ble skikkelig forbanna..

vært sykemeldt i to år, er liksom ikke uten grunn. men skit i hva legen, fysio og nav sier, jeg kan trosse dem og jobbe sselv om helsen ikke tåler det..

graviditetn gjørr ikke helsen bedre, men er jo bare å bite tenna sammen og håpe man ikke ender opp ødelagt for livet....

 

greit, han har jobba de siste 14årene og kun vært sykemeldt etter å ha havna på sykehus etter en ulykke.

men kan jo prøve å forstå min situasjon.

viste jo om helsa mi når vi flytta sammen, og valgte å bli gravid..

ikke aalltidd allt viser utvendig.. mye jeg ikke viser, for liker ikke at folk skal synes synd på meg grunnet helsa mi...

 

frustrert....

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

[Anonym bruker]

Du er sykemeldt pga...?? Men gravid kan du være??? Vet om temmelig mange jobber som er mindre slitsomt enn å være gravid!! Akkurat i ditt tilfelle sier jeg meg enig med samboeren din!

 

Anonym poster: 473946044429af7ef0f5fa6a2c94a243

[Anonym bruker]

ryggplager som blir verre ved belastning.

prøvd både rehabiliteringog helsetiltak, men ender hvergang med at legen sier stopp, selv om jeg ønsker å fortsette.

 

HI

 

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

[Anonym bruker]

Jeg har litt inntrykk av at enkelte som ikke jobber fordi de har en "usynlig sykdom", er veldig opptatt av at folk skal forstå at de faktisk er syke.

 

Jeg tenker at dersom du har en uføretrygd grunnet et eller annet, så er du nok berettiget til den. Men det er unødvendig å tute om at du faktisk er syk. Det er bare slitsomt å høre på. Jeg trenger ikke å høre på unnskyldningene dine for hvorfor du ikke jobber. Samma for meg liksom.

 

Hilsen en som er litt lei av å høre på "syt" fra folk som ikke kan jobbe fordi de har angst eller ikke orker å stå opp om morgenen grunnet en eller annen sykdom.

 

Anonym poster: 7539d220734d87841fb94c9312900e22

[Anonym bruker]

Signerer nr. 4 her jeg ;-)

 

Anonym poster: 7539d220734d87841fb94c9312900e22

[Anonym bruker]

ikke alle, men definitivt noen.

spesielt de som kan bite tenna sammen og være gravide men ikke jobbe noen timer i uka. og de som furter over at de ikke får feriepenger eller halv skatt osv...

alle får det de trenger, men ja, det skal faktisk lønne seg å jobbe og bidra til samfunnet.

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: cb194435d0f6f841fb1c3262fff79a14

[Anonym bruker]

Du er sykemeldt pga...?? Men gravid kan du være??? Vet om temmelig mange jobber som er mindre slitsomt enn å være gravid!! Akkurat i ditt tilfelle sier jeg meg enig med samboeren din!

 

Anonym poster: 473946044429af7ef0f5fa6a2c94a243

 

Her står valget mellom å jobbe eller å ofre tanken på å få et barn. Siden man ikke kan jobbe så skal man heller ikke få barn? Hater sånne mennesker som deg som setter seg på sin høye hest.

 

Jeg kan jobbe, men hvem er som vil ha en annsatt som bare kan jobbe 1 dag i uka for det er alt jeg orker, men det er en helt annen energi som blir brukt på ungene som gjør at jeg klarer dagen. Ble syk etter to fødsler og er evig lykkelig for at jeg hvertfall har ungene når jeg ikke kan jobbe!

 

Anonym poster: f4156eeac32803833e0047b0bda9300d

[Anonym bruker]

Du er sykemeldt pga...?? Men gravid kan du være??? Vet om temmelig mange jobber som er mindre slitsomt enn å være gravid!! Akkurat i ditt tilfelle sier jeg meg enig med samboeren din!

 

Anonym poster: 473946044429af7ef0f5fa6a2c94a243

Så kronisk syke har ikke rett på å få barn?

 

Nei jeg tror ikke alle som ikke jobber er late. Men jeg tror det er en forventning til at man skal klare alt på èn gang. Da skjærer det seg lett.

Jeg jobber og har to barn under skolealder. Jeg har kroniske muskelsmerter og medfølgende problemer etter en skade. For meg betyr det at livet mitt rommer familien min, jobben min og behandling. Jeg har dessverre sjeldent overskudd til venner og aktiviteter. Skulle jeg forsøkt å holde igang et rikt sosialt liv og fritidsaktiviteter, vet jeg fra tidligere forsøk at jeg ender opp sykemeldt.

 

Anonym poster: 521b26c972892c362b1d6868a2df7bb3

[Anonym bruker]

jeg syter ikke.. jeg vil jobbe, men får pr i dag ikke muligheten til dette..

er ikke ute etter sympati for min sykdom.

 

bare syns samboer var urimelig i dette tilfelle, spesiellt når han vet selv hvor jeg kjemper for å få jobbe..

 

HI

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke alle som ikke jobber er late, men selv har jeg blitt lat av å ikke jobbe. Men jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv.

 

Anonym poster: c2cb0fed54bd7ef9c298c43a9a1d3766

[Heihånåerdetjuligjen]

Nei, jeg tror ikke alle er late. Noen er det, og noen er veldig nøye på å fortelle at de IKKE er det, ved nettopp å tute om at de er for sjuke til å jobbe.

 

Kan du ikke jobbe, så kan du ikke det. Enkelt og greit. Du trenger ikke forsvare deg for alle. For det er bare noen som egentlig bryr seg.

[Anonym bruker]

Hvis du driver og sutrer over at du ikke har penger er jeg litt enig med din samboer. Slitsomt å høre på string i lengden, samme hvor berettiget det er.

 

Anonym poster: 9b293e4e6035a6da7b1806add3dfdb61

[Anonym bruker]

Tror man blir veldig lat av å IKKE jobbe ja. Er selv uten arbeid nå og hater det! Virkelig. Er blitt enda mer deprimert og må gå til psykolog. For meg er en deltidsjobb perfekt, det blir for mye å jobbe 100%, men litt av jobb og litt hjemme = perfekt!

 

Anonym poster: 7118817b9384860ea2ad8250c0e3c876

[Anonym bruker]

Jeg har litt inntrykk av at enkelte som ikke jobber fordi de har en "usynlig sykdom", er veldig opptatt av at folk skal forstå at de faktisk er syke.

 

Jeg tenker at dersom du har en uføretrygd grunnet et eller annet, så er du nok berettiget til den. Men det er unødvendig å tute om at du faktisk er syk. Det er bare slitsomt å høre på. Jeg trenger ikke å høre på unnskyldningene dine for hvorfor du ikke jobber. Samma for meg liksom.

 

Hilsen en som er litt lei av å høre på "syt" fra folk som ikke kan jobbe fordi de har angst eller ikke orker å stå opp om morgenen grunnet en eller annen sykdom.

 

Anonym poster: 7539d220734d87841fb94c9312900e22

 

Den kan kanskje ha noe med at når du har en usynlig sykdom , så er det veldig mange som ikke tror du er syk.

Mange setter opp en maske når de er ute blant mennesker.

Det er utrolig sårende å føle du er nødt til å forsvare deg hele tiden. Sårende at folk tror man bare er lat og ikke gidder å jobbe- noe de fleste kanskje virkelig ønsker.

Du vet aldri hva som er bak masken/orden.

 

Du syns kanskje det er slitsomt å høre på "syting", det kan jeg forstå. Men jeg syns det er slitsomt å høre folk si her inne; åh der er så mange late, åh hun bare naver osv.

 

 

Anonym poster: 0f3bac9a3dedaaab5fbafe860489ca5f

[Anonym bruker]

Du er sykemeldt pga...?? Men gravid kan du være??? Vet om temmelig mange jobber som er mindre slitsomt enn å være gravid!! Akkurat i ditt tilfelle sier jeg meg enig med samboeren din!

 

Anonym poster: 473946044429af7ef0f5fa6a2c94a243

 

Her står valget mellom å jobbe eller å ofre tanken på å få et barn. Siden man ikke kan jobbe så skal man heller ikke få barn? Hater sånne mennesker som deg som setter seg på sin høye hest.

 

Jeg kan jobbe, men hvem er som vil ha en annsatt som bare kan jobbe 1 dag i uka for det er alt jeg orker, men det er en helt annen energi som blir brukt på ungene som gjør at jeg klarer dagen. Ble syk etter to fødsler og er evig lykkelig for at jeg hvertfall har ungene når jeg ikke kan jobbe!

 

Anonym poster: f4156eeac32803833e0047b0bda9300d

mange vil ha noen som kan jobbe en dag i uka. sett deg opp som tilkallingsvikar i en barnehage for eksempel. der kan du takke ja til det du orker... SFO har korte dager... mange butikker setter veldig pris på noen som kan jobbe fra, f.eks, 4 til 8 osv... man trenger ikke jobbe fullt, og er man på uføre kan man til og med jobbe noe uten å miste trygd....

 

 

 

Anonym poster: cb194435d0f6f841fb1c3262fff79a14

[Anonym bruker]

Signerer både denne og # 4, 11 og 12 osv. jeg.

 

Anonym poster: 3b70fdaa37b88a5e4a7186c8674cb507

[Anonym bruker]

Hve med resepsjonsjobbing? Telefonsentral? Kundebehandler på telefon?

 

En kompis av meg sliter med ryggen men arbeider for et bredbåndsfirma, der han tar imot telefonsamtaler og feilsøker med fjernhjelp. Eventuelt så sender han folk ut der for å se på det. Han sitter på DEN stresslessen, betalt av jobben grunnet helsen.

 

Anonym poster: ae418129873f582b010c470d56f3ab9f

[Gjest FinogFjong]

...så hyggelig samboer du har da, måtte han få lumbago!

[Anonym bruker]

Jeg var i en ulykke i ungdommen som har gitt meg store ryggskader med veldig mye smerter. Legen og hele apparatet rundt mente jeg ville bli ung ufør, de mente jeg aldri ville kunne få barn mm. Jeg har alltid nektet å høre på legene ettersom jeg vil jobbe og ikke har noen troen på at jeg skal få et bedre liv hvis jeg blir ufør. Ja jeg har mye smerter og er mye sliten, men jeg er nå 38 år og har jobbet fullt helt siden jeg var ferdig med utdannelsen. Jeg må gjøre en stor innsats selv i forhold til å betale for diverse behandlinger som ikke dekkes av det offentlige, men det gjør jeg med glede så lenge det hjelper meg. Jeg må også være aktiv og trene for å unngå en forverring av ryggplagene. Jeg har en datter og var ikke sykemeldt i det hele tatt under graviditeten. Jeg hadde en snill arbeidsgiver som gav meg permisjon to ganger i uken for å få behandling og muligheten til å trene/gå tur når ryggen trengte det. Graviditeten tok hardt på rygg og kropp så derfor har jeg valgt å bare ha et barn. Jeg kunne sikkert klart å få et barn til, men da tror jeg det ville gått utover min mulighet for å jobbe og ikke minst følge opp den lille jeg har. Noen vil sikker lure på hvorfor jeg insisterer på å jobbe og det er bare å se på statistikken angående mental helse for de som er utenfor arbeidslivet. Det er en stor overhyppighet av mentale plager for de grupper av mennesker som ikke deltar i arbeidslivet og jeg har ikke lyst til å få mentale plager også i tillegg til ryggproblemer. Hva vil jeg frem til med dette innlegget? Det er ikke å fremstille meg selv som kjempeflink, men det er å gi et innspill på at det meste er mulig og at ryggplager ofte ikke blir verre ved å jobbe (det kommer selvsagt ann på jobb, men alle har jo egentlig like muligheter til å utdanne seg til en jobb de klarer å utføre). Det er også vitenskapelig bevist at å legge seg ned og hvile når man er plaget av dårlig rygg er uheldig. Og til slutt, hvis du vil jobbe så kan ikke legen din nekte deg det, og det finnes garantert en eller annen jobb du kan klare med dine ryggplager.

 

Anonym poster: 129d6003980ef0c47e5681a50f168e9e

[Anonym bruker]

Signerer nr. 4 her jeg ;-)

 

Anonym poster: 7539d220734d87841fb94c9312900e22

Signerer du deg selv. Hahahahaha

 

Anonym poster: 64c2576601486f1df04b7732d66eb916

[Anonym bruker]

Signerer nr. 4 her jeg ;-)

 

Anonym poster: 7539d220734d87841fb94c9312900e22

Signerer du deg selv. Hahahahaha

 

Anonym poster: 64c2576601486f1df04b7732d66eb916

 

Haha

 

Anonym poster: 13b1c65972d21dedb1c5d63084ef18a3

[Anonym bruker]

Først så syntes jeg samboeren din burde passe litt på hva han sier. Det er ikke godt når noen man er så nær til kommer med kommentarer som tilsier at de ikke tror at man er syk når man er det.

 

Men samtidig var han muligens lei av å høre deg mase om penger?

Det er sånn at er man syk og ikke har muligheten til å komme seg til et bedre sted økonomisk så må man også bare klare å finne seg i at det er slik og slutte å drømme om uoppnåelige ting.

Det gjør bare livet mer surt rett og slett.

Så er det jo klart at vi vet ikke noe om hvordan det er hjemme hos dere.

Er det slik at han tjener masse penger å unner seg masse forskjellige ting og turer mens du sitter å snur på krona for deg og dine to barn du har fra før?

Da kan jeg skjønne at dette med penger opptar deg og plager deg.

Er det slik at dere har felles økonomi og han drar lasset og ditt masing om dårlig råd føles som en press på han for å måtte tjene mer en han gjør i dag? Ja for da skjønner jeg godt at han til slutt ble så sint at dette kom ut av kjeften på han.

 

Så det kommer jo helt an på hva som ledet opp til hva han sa.

 

Jeg er selv syk og går hjemme, jeg vet hvordan det er å leve på lite penger og skulle forsørge to barn alene på toppen.

Nei det er ikke enkelt og det er trist og vondt å se hva andre barn får som jeg ikke kan gi mine. Men samtidig har jeg innfunnet meg med det og er glad for at vi har tak over hodet, mat på bordet og barna har alt de trenger selv om de ikke har alt de ønsker seg.

Selvsagt skulle jeg gjerne kjøpt de nye fine og dyre ting, selvsagt skulle jeg gjerne tatt de med både på sydenturer og fornøyelsesparker, osv. Men det hjelper lite å dytte seg ned med å drømme om ting som ikke kan skje, for man blir bare mer deprimert av å ha evige påminnelser om hva man ikke kan og ikke får til her i livet.

 

Jeg er ikke hjemme fordi jeg er lat men jeg merker at dager som ikke skjer noe så blir jeg latere, ja man blir nok det litt automatisk.

Jeg gjør jo mindre en det jeg gjorde for noen år siden, jeg har faktisk mer energi de dagene jeg må ut av huset for møter eller annet en de dagene jeg går hjemme.

Det sagt så gjør jeg mye mindre i dag for å klare å komme gjennom dagen uten enorme smerter i hele kroppen. Så det er ikke latskap som gjør at jeg gjør mindre men man blir også vant til å gjøre mindre så da blir man jo litt latere............

 

Nå skal jeg ut i arbeidsutredning/utprøvning og skal jobbe 40-50% noe jeg har kjempet for.

Jeg vil ikke få mer penger av å gjøre denne jobben en jeg har idag men det vil nok være godt både for humør og psyke.

Kan hende du skal prøve å finne noe du kan gjøre ute av huset noen timer i uka også så vil humøret komme seg noe og du får andre ting å tenke på en dårlig økonomi og dårlig helse.

Hva med å ta del i besøkstjenesten, eller andre slike ting?

 

 

Anonym poster: 4e1e6ae00a70c15b0c6907e3cea40242

[Gjest sug lut]

ryggplager som blir verre ved belastning.

prøvd både rehabiliteringog helsetiltak, men ender hvergang med at legen sier stopp, selv om jeg ønsker å fortsette.

 

HI

 

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

Men da har du jo valgt dårlig økonomi for ett barn til, er det spesielt smart, da?

[Anonym bruker]

nn14:17; vi har delt økonomi. han tjener betydelig mer enn meg, og vil så gjerne flytte i større leilighet. men har ikke råd til mer leie enn jeg betaler nå (betaler halve leien hver, og allt i denne leiligheten utgjør det over halve budsjettet mitt). og ikke så gøy å være den som alltid takker nei, mens han er med samma hva det koster.

 

HI

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

[Anonym bruker]

nn14:17; vi har delt økonomi. han tjener betydelig mer enn meg, og vil så gjerne flytte i større leilighet. men har ikke råd til mer leie enn jeg betaler nå (betaler halve leien hver, og allt i denne leiligheten utgjør det over halve budsjettet mitt). og ikke så gøy å være den som alltid takker nei, mens han er med samma hva det koster.

 

HI

 

Da får du si til han at dere kan flytte i større leilighet men da må han ta mer av kostnaden siden du ikke har mulighet til å betale halve leie i noe dyrere.

Og jeg skjønner at det er slitsomt hvis du må snu på krona og han bruker masse penger på seg. Jeg hadde faktisk ikke orket å leve i et forhold hvor det er slik. For det er en konstant påminnelse om at man har lite penger på den ene siden og på den andre så er det svært lite koselig å se at den man er sammen med strør rundt seg og gjør masse gøy man selv ikke kan få ta del av

 

Anonym poster: b1dd42f3fa68415873f5ca5a704e5bd9

 

Anonym poster: 4e1e6ae00a70c15b0c6907e3cea40242