Den største feilen med barnevernet

[Anonym bruker]

er at de fleste ikke evner å se bak fasaden på fasjonable middelklasse-familier.

Her kan det også være omsorgssvikt, tilknytningsforstyrrelser, vold og narkotika.

Det er litt "lettere" å sette inn hjelpetiltak hos en alenemor med tenåringskviser.

Tror dessverre mange av de beslutningene som blir tatt, er rent subjektive.

Syns faktisk det skulle vært en kosekvensutredning/kontrollkommisjon der, jeg. Ikke bare rettergang.

 

Anonym poster: ea8b50db5e21799b6d5e478ca54e58ae

[Lektor Doppler med tillegg]

Tull

[Anonym bruker]

Tull

 

Det er nok ikke tull. Jeg var på seminar i helga med gjesteforelesere fra barnevernet, og de innrømmet at det var disse sakene de så på som de mest kompliserte.

 

Anonym poster: e8cfdc2b8911c96806c3f197ab0ed71a

[Anonym bruker]

Hvor får du informasjonen din fra?

 

Anonym poster: 5a27ad8777140237d7cace5bfc2bd251

[Anonym bruker]

Nonsens.

 

 

 

Anonym poster: 7efad63c4b270769493c54077fbe8fbe

[Anonym bruker]

Hør hør hi! Jeg har lik erfaring som deg hi. Vi diskuterte det senest på møte før helgen på jobb. Nå skal det sies at jeg bare har erfaring med barnevernet fra en kommune, så det kan være det ikke er slik overalt.

 

Men jeg jobber som lærer, og den erfaring jeg har med barnevernet er som melder. Og har sett mange eksempler på at det i alle fall kan virke som at barnevernet har trynefaktor når det gjelder om undersøkelse skal iverksettes eller ikke.

Er det ungen til den trygdene alenemoren som har problemer, så undersøker barnevernet. Er det ungen til en av fastlegene i bygda som har lik problematikk, vel...

 

Anonym poster: 40d1af5c74106ffc848cbff0659dd6ff

[Anonym bruker]

Joda, det er en utfordring å hjelpe barn som lever i tilsynelatende ressurssterke familier. Det handler både om at det er høyere terskel både i det offentlige og privat for å sende bekymringsmelding.. og det er vanskeligere å gjøre en god undersøkelse. Både fordi foreldrene ofte har med seg advokater fra dag 1 i undersøkelsen. Noe som gjør det mer komplisert å prate sammen fordi man hele tiden må skjele til juridiske spissfindigheter. Synd å si det, men sånn er dessverre realiteten. Også fordi at omsorgssvikten tar såvidt andre former enn den klassiske, som bv-pedagoger er opplært i, med manglende hygiene, dårlig økonomi, rusproblemer osv osv... Det ser gjerne ikke slik ut i tilsynelatende ressurssterke familier.

 

Så,... ja, bv har en utfordring, men den tas virkelig tak i. Dette er et satsningsområde i mange barneverntjenester.

 

Anonym poster: 665668e3996d52d9edf716fed3bf26d9

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg er ikke så sikker på om dette "tull", som dere første sier..

De erfaringene jeg har ift bv, så er det noe i det hi skriver.

 

En dame jeg har jobbet med ble alenemor, og etterhvert kom det fram at hun rusa seg når hun hadde barneFRI, bv ble koblet inn og de fjernet barna fra hjemmet litt vel kjapt. I dag har hun vært rusfri i 3 år, men kjemper fortsatt mot bv for å få barna hjem.

 

Så har du et vennepar av min ekskjæreste. Høyt oppe i finsansverdenen. Hender de er i media og lever det glade liv. Sniffer Kokain uten å prøve og skjule det engang, elitefester hvor alkoholen flyter og barna er i en annen etasje med nannyen.

Etter vi "dødelige" var vitne til kokainsniffingen var det noen som sendte bekymringsmelding til bv. Men saken ble henlagt etter en eneste samtale.

 

Så hva var forskjellen her? En blakk alenemor som brukte amfetamin når barna var hos faren sin kontra et velstående par som ruser seg sammen med barna? Hvorfor blir ikke disse barna fjernet?

 

Klart de kan tilby dem alt de kunne drømme om, men i begge tilfellende er det rus inne i bildet. Bv argumenterer med at hun ikke kan få tilbake barna ennå fordi de er redde for tilbakefall, 3 år etter. I det andre tilfellet ruser de seg ennå men barnevernet snur seg bort. For DISSE barna lider jo ikke, foreldrene er jo velstående... Men i min lille verden; rus er rus

Endret 21. april 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Nei, den største feilen med barnevernet er at de griper inn alt for sjeldent. SÅ mange barn skulle vært tatt fra foreldrene lenge før, men foreldrene skal få sjangse på sjangse, i flere år, til ungene er så ødelagte at man er helt garantert at det aldri blir folk av dem. Når de da er 13-14 år gamle helt umulig, ødelagte barn, så settes de på institusjon, fordi de har blitt for vanskelige å hanskes med av normale fosterfamilier.

 

Anonym poster: 8da303e07c71a7d7c40a83adcc3e8b0d