Hjelp meg jenter... Fødselsdepresjon??

[Anonym bruker]

Er fødselsdepresjon bare mtp baby, eller kan det innebære depresjon pga alt ? Vet liksom ikke om jeg har fått nok, eller om det er pga hormoner, evt om jeg rett og slett har fått fødselsdepresjon.

 

Mannen min hjelper mye til med sønnen vår på 5 uker. Men jeg fullammer, så det blir jo mest jobb på meg. Han er rolig om natta, så jeg trenger ikke hjelp om natta. Om dagen bytter han bleier og koser med gullet. Men husarbeid gjør han ikke. Jeg rydder etter han, hvis han griser og søler så ender jeg opp med å vaske opp etter han. Han sitter på rævva hele jævla dagen. Lat og ego. Men snill pappa og snill og god ellers, bare suger på den biten med å hjelpe til hjemme. Uaktuelt å flytte fra han. Selv om tanken er der i dag.

 

Ligger her og griner og er lei av livet mitt. Skulle gjerne tatt lillegutt og dratt. Men vil ikke bli alenemor. Skal heller slutte å gjøre huasarbeid, kun det som trengs for at lillegutt skal ha gode omgivelser hjemme. Skal ikke lage middag, ikke vaske klærne hans, ikke handle osv.

 

Vet at situasjonen er helt på trynet og eg vet at jeg ikke bør tåle dette. Men lurer på om jeg er deprimert eller griner jeg pga hormonene? Ikke vant til å grine med mindre jeg mister noen !

 

Anonym poster: 5ef1a8f40d960136104a3906412646f0

[Light of my life]

Om det er en depresjon er vanskelig å si, men ingen tvil om at hormonene gjør deg ekstra følsom i den situasjonen du er i. Høres ut som du egentlig har to barn, på tide med en alvorsprat med det største?

[Anonym bruker]

Om det er en depresjon er vanskelig å si, men ingen tvil om at hormonene gjør deg ekstra følsom i den situasjonen du er i. Høres ut som du egentlig har to barn, på tide med en alvorsprat med det største?

 

Har prøvd, men han blir sur fordi han mener han bidrar MYE siden han bytter alle bleier fra han kommer hjem fra jobb og til nurket legger seg rundt midnatt. Er så lei

 

Anonym poster: 5ef1a8f40d960136104a3906412646f0

[Bumblebeee]

Har du fortalt dette til mannen din? Noen "ser" rett og slett ikke rotet. Hvis du pleier å rydde etter ham så er han jo vant til det. Si i fra at du trenger hjelp med husarbeidet.

[Anonym bruker]

Har du fortalt dette til mannen din? Noen "ser" rett og slett ikke rotet. Hvis du pleier å rydde etter ham så er han jo vant til det. Si i fra at du trenger hjelp med husarbeidet.

 

Har sagt ifra flere ganger. Hvis jeg spørr om han kan rydde etter seg eller spørr om hjelp så furter han! Blir sur fordi han bidar mye mener han.

 

Anonym poster: 5ef1a8f40d960136104a3906412646f0

[Anonym bruker]

Det skal sies at i går morges begynte jeg å grine fordi jeg var så lei av alt. Han spurte om jeg var lei av nattevåk, så sa jeg at eg var lei av å være hushjelp i mitt eget hjem. Da ble han sur og sa igjen at han gjør mye hjemme. Jeg sa at han er veldig flink med babyen, men at jeg trenger hjelp til andre ting også. Da gikk han og "furtet".

 

 

Anonym poster: 5ef1a8f40d960136104a3906412646f0

[Anonym bruker]

Hvordan var det før babyen kom da???

 

5 uker og du vurderer gå fra mannen din?

 

Anonym poster: ba7a21b403bae9b091bb6c3a76f56519

[Wopi]

Siden jeg er i permisjon er det helt klart jeg som gjør mest her i huset nå. Men å rydde etter han, det hadde jeg ikke gjort. Synes du skal la hans rot ligge..

 

Hvis han f.eks. skifter og lar klær ligge på gulvet, samler du de klærne i en haug i hjørnet av rommet. Ikke plukk de opp, ikke vask de. Så får du se hvor lang tid det tar før han begynner å savne rene klær. Lar han tallerken stå etter middag, lar du den stå. Ikke si noe.. Ikke så hyggelig å stå opp dagen etter og finne middagsrester når han skal spise frokost! Og sånn fortsetter du.. Rydd opp etter deg selv og barnet, dropp i hans. Søler han på gulvet, så henter du spray og klut og setter det ved siden av. Re opp din seng, ikke hans.. Du er da ikke hushjelper hans heller??

 

He he, barnslig måte å make a stratement på, men høres jo som du har forsøkt voksenmetoden...

 

Høres ikke ut som noen depresjon, men naturlig frustrasjon! Du gjør en stor og altoppslukende jobb med barnet, klart han må bidra med litt mer enn å skifte bleier. Og MINSTE kravet er at han rydder opp etter seg selv.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Siden jeg er i permisjon er det helt klart jeg som gjør mest her i huset nå. Men å rydde etter han, det hadde jeg ikke gjort. Synes du skal la hans rot ligge..

 

Hvis han f.eks. skifter og lar klær ligge på gulvet, samler du de klærne i en haug i hjørnet av rommet. Ikke plukk de opp, ikke vask de. Så får du se hvor lang tid det tar før han begynner å savne rene klær. Lar han tallerken stå etter middag, lar du den stå. Ikke si noe.. Ikke så hyggelig å stå opp dagen etter og finne middagsrester når han skal spise frokost! Og sånn fortsetter du.. Rydd opp etter deg selv og barnet, dropp i hans. Søler han på gulvet, så henter du spray og klut og setter det ved siden av. Re opp din seng, ikke hans.. Du er da ikke hushjelper hans heller??

 

He he, barnslig måte å make a stratement på, men høres jo som du har forsøkt voksenmetoden...

 

Høres ikke ut som noen depresjon, men naturlig frustrasjon! Du gjør en stor og altoppslukende jobb med barnet, klart han må bidra med litt mer enn å skifte bleier. Og MINSTE kravet er at han rydder opp etter seg selv.

 

Lykke til!!!

 

Takk dette skal prøves

 

Anonym poster: 5ef1a8f40d960136104a3906412646f0