Jeg (og samboeren?) har nådd et lavmål som foreldre :(

[Anonym bruker]

Jeg (vi?) har gjort noe av det verste foreldre kan gjøre tror jeg. Vi har hatt problemer oss imellom den siste mnd, prøvd å holde det unna ungene, de er begge under 3 år, og vi har holdt en grei tone når de er våkene. I går ble det en del kluss med leggetid, sen middag osv, og vi startet å diskutere dette like før vi skulle legge ungene. Så startet helvete. Han ble illsint og stilte seg opp i ansiktet mitt og brølte til meg, sist jeg opplevde noe slikt fra en mann, så prøvde han å slå meg i hjel (ikke samboeren) og jeg slo til han i skulderen mens han holdt det eldste barnet i den andre armen sin. Han responderer med å sette ned ungen, holder meg fast i genseren og fører meg ut av rommet, så ungene ikke skal se/høre oss, og han hyler at jeg må roe meg, men jeg er koblet ut av virkeligheten, jeg ser bare eksen min, og starter å slå til han i brystkassen for å komme ut av grepet hans, han plantet meg ute på trappa og gikk inn til ungene for å roe de ned (begge gråt nok så hysterisk på denne tiden) når han gikk inn igjen kom jeg til meg selv igjen, og har grått helle går kvelden, natten og i dag. Jeg vet dette er noe jeg må hanske med, jeg trodde jeg var ferdig med denne delen av fortiden min, men nå har det gått utover både samboeren og ungene mine! Jeg tror ungene er påvirket i dag, de klenger en del på oss, de nekter oss å gå ut av rommet osv. Jeg og samboeren holder en vennlig tone med hverandre i dag, men samtidig sov jeg på sofaen i natt, jeg er redd for å skulle skade samboeren om han rører meg nå, for fortiden min har innhentet meg for fullt Skal ringe legen i morgen, få hjelp til å skaffe meg en psykolog fortløpende.. Men, nå er jeg da redd for at ungene har tatt stor skade av denne hendelsen?!

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

[Anonym bruker]

Vi kan alle bli vippet av pinnen en gang innimellom men at det er greit for barna det er det definitivt ikke. Hvot vidt de har tatt skade av denne hendelsen kan jo diskuteres men er veldig godt du tar tak i problemet:)

 

Anonym poster: 80b68b1fe2a28682b2f9a37ec031e601

[Anonym bruker]

Hvis du er så ustabil som du beskriver her at du faller ut av virkeligheten og tror den du snakker/krangler med er en annen enn han er. Og i tillegg ikke tør sove med ham etterpå fordi du er redd for å skade ham... Så tror jeg ikke du burde ha omsorg for barn altså. Du trenger seriøst hjelp...

 

Og slik jeg forstod det her er det DU som er problemet her ikke samboeren din...

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

[Gjest ronja røverdatter]

Vel, en god ting oppi dette er at du tydeligvis har en samboer som klarer å hente seg inn igjen når det først går galt. Han fjernet deg fra situasjon på en bestemt, men god måte som beskyttet ungene og uten å bruke vold mot deg! Det er bra.

 

Det er ikke kjekt for unger å se eller høre at foreldrene krangler, men de fleste av oss gjør det nå likevel av og til. Jeg husker ennå hvor ubehagelig det var når mine foreldre kranglet, og heldigvis skjedde det ikke altfor ofte. Men samtidig kan vi ikke beskytte ungene våre mot alt heller, og ingen foreldre er perfekte.

 

Nå får det heller være deres oppgave å vise ungene at selv om man er sinte på hverandre, blir man venner igjen, og at selv om man er glade i hverandre, kan man bli sinte på hverandre.

 

Så er det vel ting som tyder på at du trenger hjelp for å takle det du har vært igjennom, og om du og samboer fortsetter å krangle for mye, trenger dere kanskje noen å snakke med også. Småbarnstiden kan være tung og slitsom, så det er ikke uvanlig å krangle litt ekstra i denne tiden som man helst bare vil ha det koselig og kjekt og beskytte barna mot alt som er vondt.

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

Får dessverre ikke til avsnitt, bruker IE, da går ikke avsnitt på dette forumet ellers forstår jeg ikke at du ikke kan klare å lese setningene..

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

Får dessverre ikke til avsnitt, bruker IE, da går ikke avsnitt på dette forumet ellers forstår jeg ikke at du ikke kan klare å lese setningene..

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

 

Jeg leser alle setningene, men jeg skjønner ikke hva du mener. Ufullstendige setninger, dårlig oppbygging og rotete formulert.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

Får dessverre ikke til avsnitt, bruker IE, da går ikke avsnitt på dette forumet ellers forstår jeg ikke at du ikke kan klare å lese setningene..

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

 

Jeg leser alle setningene, men jeg skjønner ikke hva du mener. Ufullstendige setninger, dårlig oppbygging og rotete formulert.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

 

Konsentrasjonsproblemer? Hadde ikke noe problem med å forstå innlegget jeg...

 

Anonym poster: dd5f16e6132f6b6f50810cd204a7f61f

[Anonym bruker]

Hvis du er så ustabil som du beskriver her at du faller ut av virkeligheten og tror den du snakker/krangler med er en annen enn han er. Og i tillegg ikke tør sove med ham etterpå fordi du er redd for å skade ham... Så tror jeg ikke du burde ha omsorg for barn altså. Du trenger seriøst hjelp...

 

Og slik jeg forstod det her er det DU som er problemet her ikke samboeren din...

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

Vi har aldri hatt det slik før, jeg har aldri blitt innhentet av fortiden min slik som i går Vi har vært sammen i 7 år nå, og han vet om min fortid med min eks, han vet jeg ble mishandlet og forsøkt drept av han. I starten av forholdet gjorde jeg det klart at jeg ikke taklet høye stemmer og lignende så godt, han han har respektert det, og holdt det nok så sivilisert helt til i går, da gikk han opp i ansiktet mitt (like før nesene våre møttes) og brølte mot meg. Noe som satte meg helt ut, til tross for at det er 12 år siden jeg havnet på sykehuset pga eksen, så ventet jeg bare på slaget, og gikk i forsvarsmodus Derfor føler jeg at han har sin del også, enda den er minimal. Jeg trengte en natt uten samboeren ved siden av meg, for å riste av meg fortiden igjen, det tror jeg nok de fleste hadde gjort, om de har opplevd det samme som meg. Jeg gikk i intens behandling på psykiatrisk sykehus i ca 1 år etter jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg er fullstendig klar over at jeg trenger hjelp, det sier jeg selv.

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

[Anonym bruker]

Hvis du er så ustabil som du beskriver her at du faller ut av virkeligheten og tror den du snakker/krangler med er en annen enn han er. Og i tillegg ikke tør sove med ham etterpå fordi du er redd for å skade ham... Så tror jeg ikke du burde ha omsorg for barn altså. Du trenger seriøst hjelp...

 

Og slik jeg forstod det her er det DU som er problemet her ikke samboeren din...

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

Vi har aldri hatt det slik før, jeg har aldri blitt innhentet av fortiden min slik som i går Vi har vært sammen i 7 år nå, og han vet om min fortid med min eks, han vet jeg ble mishandlet og forsøkt drept av han. I starten av forholdet gjorde jeg det klart at jeg ikke taklet høye stemmer og lignende så godt, han han har respektert det, og holdt det nok så sivilisert helt til i går, da gikk han opp i ansiktet mitt (like før nesene våre møttes) og brølte mot meg. Noe som satte meg helt ut, til tross for at det er 12 år siden jeg havnet på sykehuset pga eksen, så ventet jeg bare på slaget, og gikk i forsvarsmodus Derfor føler jeg at han har sin del også, enda den er minimal. Jeg trengte en natt uten samboeren ved siden av meg, for å riste av meg fortiden igjen, det tror jeg nok de fleste hadde gjort, om de har opplevd det samme som meg. Jeg gikk i intens behandling på psykiatrisk sykehus i ca 1 år etter jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg er fullstendig klar over at jeg trenger hjelp, det sier jeg selv.

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

 

Du sa ikke så mye om hva som skjedde før han gikk opp i fjeset på deg. Var det du som tok helt av så han prøvde å få kontakt med deg? Synes ikke han har så mye skyld her, han burde ikke skreket til deg, men det unnskylder på ingen måte din oppførsel.

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

[Toocute]

Hvis du er så ustabil som du beskriver her at du faller ut av virkeligheten og tror den du snakker/krangler med er en annen enn han er. Og i tillegg ikke tør sove med ham etterpå fordi du er redd for å skade ham... Så tror jeg ikke du burde ha omsorg for barn altså. Du trenger seriøst hjelp...

 

Og slik jeg forstod det her er det DU som er problemet her ikke samboeren din...

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

Vi har aldri hatt det slik før, jeg har aldri blitt innhentet av fortiden min slik som i går Vi har vært sammen i 7 år nå, og han vet om min fortid med min eks, han vet jeg ble mishandlet og forsøkt drept av han. I starten av forholdet gjorde jeg det klart at jeg ikke taklet høye stemmer og lignende så godt, han han har respektert det, og holdt det nok så sivilisert helt til i går, da gikk han opp i ansiktet mitt (like før nesene våre møttes) og brølte mot meg. Noe som satte meg helt ut, til tross for at det er 12 år siden jeg havnet på sykehuset pga eksen, så ventet jeg bare på slaget, og gikk i forsvarsmodus Derfor føler jeg at han har sin del også, enda den er minimal. Jeg trengte en natt uten samboeren ved siden av meg, for å riste av meg fortiden igjen, det tror jeg nok de fleste hadde gjort, om de har opplevd det samme som meg. Jeg gikk i intens behandling på psykiatrisk sykehus i ca 1 år etter jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg er fullstendig klar over at jeg trenger hjelp, det sier jeg selv.

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

 

Du sa ikke så mye om hva som skjedde før han gikk opp i fjeset på deg. Var det du som tok helt av så han prøvde å få kontakt med deg? Synes ikke han har så mye skyld her, han burde ikke skreket til deg, men det unnskylder på ingen måte din oppførsel.

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

 

Når en person kommer opp i trynet der nese tippene nesten møtes og de står å brøler, så må jeg si at jeg forstår reaksjonen til hi! Selv om det ikke er greit og ihvertfall forran barna. Skulle selvfølgelig ikke forekommet, men vi er bare mennesker som har opplevd forskjellige ting i livet vårt, og kan derfor reagere forskjellig. Noen ganger sier det bare klikk når en får flashback. Syns det er bra at hi skal oppsøke hjelp og at hun forsår at det hun gjorde var galt.

[Anonym bruker]

 

Du sa ikke så mye om hva som skjedde før han gikk opp i fjeset på deg. Var det du som tok helt av så han prøvde å få kontakt med deg? Synes ikke han har så mye skyld her, han burde ikke skreket til deg, men det unnskylder på ingen måte din oppførsel.

 

Anonym poster: 3566c46ded756cba72494f4bb1e8857b

Han startet en diskusjon da jeg spurte om han kunne få på ungene pysj og ordne de, mens jeg gjorde ferdig middagen, jeg prøvde flere ganger å si at det ikke var for å mase på han, men for å kunne legge ungene relativt fort når de hadde fått spise, siden de skulle langt seg for 1 time siden. Til slutt gikk jeg lei av å prøve å forklare, og sa jeg kunne ordne de selv, før jeg ga de mat. Noe som førte til at han løftet eldste ungen gikk bort til meg og brølte at han skulle f*n meg gjøre det han. Tror han forsto fort hva som hendte, siden han var så rask til å ta tak i meg og føre meg ut.. Vi har begge unnskyldt oss flere ganger for det vi gjorde i går, han har lovet å ikke heve stemmen slik noe mer, han lot frustrasjonen ta overhånd, mens han sier han vet han bare kunne gjort som jeg spurte han om med det samme.. Og jeg har unnskyldt at jeg slo han, og lovet å komme meg i terapi, så dette aldri vil hende igjen. Vi begge gikk sammen opp til ungene på rommet deres og unnskyldte oss til de når vi hadde roet stemningen oss imellom og unnskyldte oss oven for de, sang natta sangen sammen og ga de en god klem hver seg. Vi har en fin stemning i dag, men merker at vi begge er ekstra forsiktig ovenfor hverandre..

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

 

Er du litt tilbakestående ikke bare hva angår lesing, kanskje? Å svare slikt på en sånt emne sier veldig mye ikke så hyggelige ting om deg. At det går an!

 

Anonym poster: 534b5838b45e487e9561fd35048f9181

[Suppehue]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

Får dessverre ikke til avsnitt, bruker IE, da går ikke avsnitt på dette forumet ellers forstår jeg ikke at du ikke kan klare å lese setningene..

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

 

Jeg leser alle setningene, men jeg skjønner ikke hva du mener. Ufullstendige setninger, dårlig oppbygging og rotete formulert.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

Det var vel ikke en norsk stil heller dette?

[Gjest ronja røverdatter]

HI, dette går nok bra, skal du se. Og ikke er det så nøye hvem som hadde skylda heller. Dere har vært sammen i mange år, og det er første gang at samboeren din har blitt så sint. Dumt av ham selvfølgelig, men som jeg sa sist, godt at han tok seg så såpass fort inn igjen. Jeg vil anta at han har lært av dette, og det skal mye til at det samme skjer igjen.

 

Men for de av oss som hører til den ikke-perfekte delen av befolkningen her inne, er det slik ting som kan skje en eller annen gang. Så får vi lære av det.

 

Jeg synes ikke at du skal ta på deg skylda heller, og hadde du ikke hatt den bakgrunnen du hadde, ville jeg ha satt det hele på samme tabbe-kontoen som samboeren din sitt utbrudd. Men ettersom du har opplevd det du har opplevd, så kan det være verdt å ta tak i det og i alle fall snakke med en psykolog.

 

Dere høres ut som fornuftige mennesker, så det går nok bra! Lykke til!

Endret 21. april 2013 av ronja røverdatter

[♥Madam Mim♥]

Huff da.

 

Dere harbegge gjort litt feil her, men som jeg ser det så er egentlig den største feilen å gjøre det forran barna. De ble nok skremt, men vil tro de kommer seg fort over det igjen :-)

 

Siden du fikk veldig flashback såburde du få psykologhjelp for dette. Du sitter nok inne med inntrykk og tanker som er fortrengt, men som lurer i bakgrunnen.

 

Når det er sagt så forstår jeg noe av reaksjonen din når det gjelder å få en brølende mann opp i ansiktet ditt. Har selv reagert med å slå samboeren min en gsng han gjorde dette. Har aldri opplevd noe overgrep eller noe slikt med det er ett eller annet med store, brede menn på nærmere 2 meter med dype, sinte stemmer som skremmer meg veldig. Gikk rett i forsvar før jeg egentlig forsto selv hva som skjedde. Snakket om det etter jeg hadde sluttet å være livredd og det jar aldri skjedd igjen. Vi vet hverandres grenser.

 

Jeg råder dere til å snakke ut om dette, da selvsagt alene uten barn til stedet. Da vil dere begge få fortalt om hva dere føler og tenker og hva dere skal gjøre videre.

 

Jeg er sikker på at dette ordner seg helt fint hi, samboeren din vet jo om forhistorien din også :-)

[Mor Løvehjerte]

Huff, sånt skjer i de beste familier, og jeg tror unger tåler mer enn akkurat én sånn opplevelse, hvis det meste ellers er på stell. Det jeg virkelig syns er betenkelig, er at mannen din skal måtte gå på tå hev bestandig og aldri kunne få noen form for verbale utbrudd. Skjønner det tok litt av i går for han, og det gjør det jo ofte hvis man ikke tør åpne munnen i klartekst. Da fyker lokket av til slutt. Ikke enkelt det her. Men kanskje dere kan få litt hjelp begge to til å finne en måte å diskutere og være uenige, uten at det tar helt av?

[Gjest Kjempeanonym]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

E' det nåkke i veien med deg??

Ka faen er det for et svar til en person som er dypt fortvilet??

 

[Anonym bruker]

Føler bare for å si det slik: Samboeren sier han går ikke på tå hev rundt her, vi kan diskutere høy lydt til tider, uten ungene til stede og med god avstand mellom oss, da han vet jeg føler meg truet/utsatt om jeg får noen for tett på meg når det er uenigheter, dette gjelder ikke bare han, men også familien og vennene mine. Jeg har jobbet intensivt med fortiden min før, og akter å fortsette med jobben nå, derfor psykolog. Samboeren min har flere ganger fått utblåsninger med høyere stemme, men han har aldri brølt mot meg slik som i går.

 

Anonym poster: 67ce325a3b2af734ad0c36b16fb9a9a3

[Anonym bruker]

Tror du bør lese igjennom innlegget ditt, rette setninger, legge til avsnitt og poste det på nytt. Skjønner ikke hva du skriver.

 

Anonym poster: 1e0a3924c50e2dda0e15c9bc91a4afaa

 

Hvis du ikke klarer å lese dette, har du dysleksi. Eller kanskje du burde sette deg på skolebenken igjen? Ikke vanskelig å lese dette innlegget. Ta dette til deg, og hold surleppa di for deg selv. Det er ikke HI som skriver dårlig, men du som leser dårlig.

 

Anonym poster: e4a8b2d9ed0da471f95c650f5c39892e

[mamma_til_gutt]

Dette var en uheldig reaksjon, men det er ikke verdens undergang for barna! Om de generelt er omgitt av trygghet og kjærlighet kommer de fort over dette. Ikke begrav deg i dårlig samvittighet! Alle kan gjøre feil. Og reaksjonen din er antakelig en refleks! Jeg hadde sånne selv tidligere, og man har virkelig ikke kontroll. Ta det imidlertid på alvor og få hjelp med undertrykte følelser. Bruk tiden på å rette opp i utfordringene du har med mannen din, fremfor å gråte over det som skjedde. Det er den beste gaven til barna! God klem til deg - dette ordner seg!