Gå til innhold

Jeg ER så glad for at småbarnstiden er noenlunde forbi!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Minsten bikker straks 4 år, eldste er 11 år og vi har to stykk i mellom der, så vi har hatt vårt i rikt monn. Var sammen med to vennepar i går der det ene hadde en 2-åring og en baby på 2 mnd, og det andre en på nesten 3 år og en 1-åring og kjente veldig på hvor evig takknemlig jeg er for at:

 

 

 

*Både mannen og jeg kan sove "lenge" i helgene. Før måtte minst en av oss opp i 6-6.30-tiden uansett, nå kan vi begge ligge og dra oss til 9-9.30 dersom vi vil. Ungene koser seg sammen, leker, ser litt tv og styrer på selv.

 

 

*Jeg kan ha alle fire ungene alene uten at det er det minste stress fordi alle forstår at de må vente på tur og klarer seg selv på det meste.

 

*Jeg kan lese litt i en bok, strikke eller hva som helst uten å være redd for at en unge skader seg eller ødelegger noe i mellomtiden, eller sitter på vent i frykt for at babyen skal hyle til akkurat når jeg endelig slapper litt av.

 

*Vi i besøk kan sitte i ro og prate med folk og ikke må fotfølge en klåfingret 1-åring, eller bære på en sutrete baby.

 

*Det faktisk ikke tar mer enn et par minutter å komme oss ut døren alle sammen, selv på kort varsel. Ingen amming, bleieskift, hjelp til tørk, pakking av ekstraklær eller noe som må til først.

 

*Jeg faktisk kan slappe helt av og kose meg med barna i helger og ferier fordi begge vi voksne faktisk får ro til det og nok søvn, og at det er lett å finne på ting med store barn (som også interesserer oss voksne).

 

*Vi voksne kan nyte maten vår i fred, sittende i ro under hele måltidet, fordi ungene klarer seg helt selv nå og omtrent aldri griser og søler mer, eller må fotfølges når de er ferdig med å spise fordi de klatrer på alt og krever 100% tilsyn.

 

Kunne sikkert fortsatt med denne listen i det uendelige, hehe! Men det får stoppe nå. Og til dere med babyer og småbarn som er slitne: Det blir bedre! Så ufattelig mye bedre!

 

Anonym poster: f36d36b8dac30c695cb4e4edb539cd12

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men savner du ikke:

 

- den varme, bittelille kroppen som ligger helt inntil din og lar deg merke at den kjenner den helt ultimate trygghet hos deg

 

- roen og gleden man kjenner når man endelig har klart å bysse en urolig, liten kropp i søvn

 

- de første gangene spedbarnet smiler med hele ansiktet

 

- de daglige latterkrampene utløst av en liten krabat som i ivrig språklæring sier noe rart som blir hysterisk morsomt?

 

- den ubetingete gleden over å være til som bare en smårolling kan utvise, spinnende rundt seg selv på gulvet og hvinende av fryd

 

- stoltheten/overraskelsen i ettåringens blikk når den for første gang stabber over stuegulvet eller utøver en annen nyvunnet, motorisk ferdighet

 

 

osv osv, jeg kunne også fortsatt i det uendelige, tror jeg. Misforstå meg ikke, jeg blir bare glad når jeg leser innlegget dit, for jeg synes småbarnstiden er fantastisk, og er så redd for at jeg skal savne den fælt når den er over, da er det godt å bli minnet på de positive tingene med større barn som du forteller om..

 

Anonym poster: f62931fbf8c81ce10f3fad3cd702719a

Skrevet

På en måte så merker jeg at det er deilig at eldste begynner å klare seg mer og mer selv. Kan ikke være alene oppe enda, men sover uansett til 8.00 så det er ikke noe som helst problem. Hun er 3 år.

 

På en annen side gleder jeg meg helt enormt til å begynne helt fra start av igjen med lillebror som kommer om noen uker :-)

 

Alle fasene har sine forlemper og ulemper, men jeg har lært meg å nyte dem fordi du får dem aldri tilbake igjen :-)

Gjest ronja røverdatter
Skrevet

HI, jeg kan virkelig underskrive det der. Det er herlig å ha "store" barn.

 

#2 - Jeg savner ingen av de tingene du nevner. Det var magiske øyeblikk, men jeg kan love deg at de magiske øyeblikkene fortsetter hele tiden. Det skjer hele tiden ting som forundrer og gleder, det er bare andre ting. Og så får man en avslappende periode før man ramler inn i ten-årings- / ungdomstiden hvor jeg antar at man til og med kan savne den tildels slitsomme, men dog ganske uskyldige spebarnstiden igjen.

Skrevet

Men savner du ikke:

 

- den varme, bittelille kroppen som ligger helt inntil din og lar deg merke at den kjenner den helt ultimate trygghet hos deg

 

- roen og gleden man kjenner når man endelig har klart å bysse en urolig, liten kropp i søvn

 

- de første gangene spedbarnet smiler med hele ansiktet

 

- de daglige latterkrampene utløst av en liten krabat som i ivrig språklæring sier noe rart som blir hysterisk morsomt?

 

- den ubetingete gleden over å være til som bare en smårolling kan utvise, spinnende rundt seg selv på gulvet og hvinende av fryd

 

- stoltheten/overraskelsen i ettåringens blikk når den for første gang stabber over stuegulvet eller utøver en annen nyvunnet, motorisk ferdighet

 

 

osv osv, jeg kunne også fortsatt i det uendelige, tror jeg. Misforstå meg ikke, jeg blir bare glad når jeg leser innlegget dit, for jeg synes småbarnstiden er fantastisk, og er så redd for at jeg skal savne den fælt når den er over, da er det godt å bli minnet på de positive tingene med større barn som du forteller om..

 

Anonym poster: f62931fbf8c81ce10f3fad3cd702719a

 

Men alt det du ramser opp har jeg vært igjennom 4(!) ganger allerede, og nok er virkelig nok. Men så har jeg heller ikke hatt rolige sovebabyer, og to av ungene var turbo++ som smårollinger og måtte fotfølges absolutt hele tiden. Husker da minsten var rundt 14-15 mnd gammel og jeg gikk fra henne i sånn ca 30 sekunder for å hjelpe nestminsten på do, og kom tilbake for å finne minsten oppå kjøkkenbenken i ferd med å dra opp brødkniven fra knvistativet. Hun var helt livsfarlig! Deilig å være over den tiden nå ja...

 

HI

 

Anonym poster: f36d36b8dac30c695cb4e4edb539cd12

Skrevet

Helt enig HI. Min yngste ble akkurat 5 år og det er deilig :)

 

Alle de andre tingene har jeg vært gjennom og er ferdig med frem til jeg kanskje får barnebarn :)

 

Anonym poster: fe122d0e78d832d34f5fee4a69aaf4f4

Skrevet

For en fin tråd, for nå kjente jeg at jeg gleder meg skikkelig både til bebis kommer, og til hun blir større <3

Skrevet

Oh, jeg kjente et voldsomt snev av misunnelse her jeg sitter nå. Har hatt et skrikedøgn uten like (mon tro om det er en ny tann på vei?)...

 

Anonym poster: cc728459c66def250816d8ef73fff4c4

Skrevet

Er så enig med deg HI! Nå er minste her kun 2 år, men hun klarer mer og mer for hver dag. De 4 eldste er snart 5, 7, 14 og 16 år. Synes det er kjempe godt at de vokser til.

En god venninne fikk baby for noen uker siden. Verdens fineste baby, men så glad det ikke er meg ;)

Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥
Skrevet

Med fire barn på rappen skjønner jeg deg godt :)

 

Når det er sagt så nikoser jeg meg med småbarnstiden med mini. Men da skal det være sagt at de andre "barna" mine er tenåringer og jeg har hatt mange år å sove lenge og lese bøker på :)

 

Hver alder har sin sjarm, det er ihvertfall helt sikkert!

Skrevet

Kjener meg veldig igjen i hva du skriver HI. Er så deilig slik det er nå, yngste bikker snart fire her også :)

 

Og om noen uker kommer det jammen en ny baby igjen, så da er vi på an igjen... Så jaja, får håpe magien i babyen er så sterk at jeg ikke vil savne friheten og roen vi har nå ;)

 

Anonym poster: 7e92113537fc1a7ab22504cad3fc8508

Skrevet

Åh jeg gleder meg!

 

Anonym poster: 159672a2bd7a5a8e7e8fe44b0b9f21dc

Skrevet

Frihet og ro med en fireåring? :o da er barn forskjellige gitt :)

 

Anonym poster: 7efdd43b35e6f23e5c4838a199bb791b

Skrevet

Gleder meg! Jeg nyter sistemann nå og gleder meg til barna blir større også:)

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Jeg og elsker det. De er 8 og 5 og vi kan sove lenge i helgene. Minste sov hele natta så har ikke hatt en våkennatt på nesten 6 år. Men nå sitter jeg her da, gravid med nr 3! Ha ha :) får sove når jeg blir gammel ;)

Skrevet

Helt enig med HI! I tillegg synes jeg det er mer GØY nå når de er større. Vi kan gjøre artige ting sammen og skape gode familieminner uten altfor mye styr:)

 

Anonym poster: 3e3f53c03363fc3001b64ee0222dd5ab

Skrevet

Synes også det er deilig med barn på 4 og 7 år. Meeeeen jeg lurer nå på om jeg trenger en til... Åh vidunderlige galskap;)

 

Anonym poster: 88daef44c032e176694fd16ac36bb14f

Skrevet

Men savner du ikke:

 

- den varme, bittelille kroppen som ligger helt inntil din og lar deg merke at den kjenner den helt ultimate trygghet hos deg

 

- roen og gleden man kjenner når man endelig har klart å bysse en urolig, liten kropp i søvn

 

- de første gangene spedbarnet smiler med hele ansiktet

 

- de daglige latterkrampene utløst av en liten krabat som i ivrig språklæring sier noe rart som blir hysterisk morsomt?

 

- den ubetingete gleden over å være til som bare en smårolling kan utvise, spinnende rundt seg selv på gulvet og hvinende av fryd

 

- stoltheten/overraskelsen i ettåringens blikk når den for første gang stabber over stuegulvet eller utøver en annen nyvunnet, motorisk ferdighet

 

 

osv osv, jeg kunne også fortsatt i det uendelige, tror jeg. Misforstå meg ikke, jeg blir bare glad når jeg leser innlegget dit, for jeg synes småbarnstiden er fantastisk, og er så redd for at jeg skal savne den fælt når den er over, da er det godt å bli minnet på de positive tingene med større barn som du forteller om..

 

Anonym poster: f62931fbf8c81ce10f3fad3cd702719a

 

Jeg har ingen småbarn lenger og jeg forstår godt frykten for å savne småbarnstiden når den er over, men jeg skal love deg at etter småbarnstiden følger flere gleder, flere ting som gjør at man blir varm om hjertet og flere ting man blir både glad og stolt over. Jeg var redd jeg ville savne småbarnstiden selv, men ser at den gleden den fortsetter selv om barna blir store. Nå skal jeg ha en baby til å kjenner på hvor skummelt det skal bli å begynne på nytt. Mange nye gleder, men også våkennetter, amming, bleieskift, planlegging om man skal gjøre noe. Det har vært veldig godt å ha store barn å ;)

 

Anonym poster: ba4d4bb620a6d269d96aa75d74267d22

Skrevet

Mine er 2, 6 og 9 år, og akkurat nå syns jeg det er deilig at minste allerede er 2 år. Friheten jeg har savnet begynner å komme tilbake og de to eldste er hjelpsomme og selvstendige.

Det hender jeg syns det er vemodig at jeg ikke skal ha fler barn, men når jeg tenker på alt sovestyret, nattevåk, syke småbarn og alt det slitsomme som følger med, så er jeg alikevel glad jeg er ferdig med det.

Skrevet

Frihet og ro med en fireåring? :o da er barn forskjellige gitt :)

 

Anonym poster: 7efdd43b35e6f23e5c4838a199bb791b

 

Altså, snart 4-åringen vår er fortsatt ganske turbo og masete, men det kan ikke sammenliknes med da hun var yngre. Da klatret hun på alt uten å forstå at hun kunne slå seg dersom hun falt ned, hun stakk av hele tiden ute, gikk ikke an å snakke til henne osv. Nå er hun mer fornuftig, forstår mer og innimellom trassanfallene kan man snakke fornuft med henne ;) Og med tre eldre søsken som hun kan bryne seg på, så blir det også en del stillhet og ro på oss voksne faktisk. Men for all del, livet er ikke bare en dans på roser med store barn heller. Vi har jo våre utfordringer nå også, med trass, søskenkrangel, lekser, treninger, kamper og oppvisninger i hytt og pine osv. Det er vel mer det at barna er mer selvstendige og selvgående som jeg opplever som en frihet og "ro" ;)

 

HI

 

Anonym poster: f36d36b8dac30c695cb4e4edb539cd12

Gjest Sommerfuggel i vinterland
Skrevet (endret)

Men savner du ikke:

 

- den varme, bittelille kroppen som ligger helt inntil din og lar deg merke at den kjenner den helt ultimate trygghet hos deg

 

- roen og gleden man kjenner når man endelig har klart å bysse en urolig, liten kropp i søvn

 

- de første gangene spedbarnet smiler med hele ansiktet

 

- de daglige latterkrampene utløst av en liten krabat som i ivrig språklæring sier noe rart som blir hysterisk morsomt?

 

- den ubetingete gleden over å være til som bare en smårolling kan utvise, spinnende rundt seg selv på gulvet og hvinende av fryd

 

- stoltheten/overraskelsen i ettåringens blikk når den for første gang stabber over stuegulvet eller utøver en annen nyvunnet, motorisk ferdighet

 

 

osv osv, jeg kunne også fortsatt i det uendelige, tror jeg. Misforstå meg ikke, jeg blir bare glad når jeg leser innlegget dit, for jeg synes småbarnstiden er fantastisk, og er så redd for at jeg skal savne den fælt når den er over, da er det godt å bli minnet på de positive tingene med større barn som du forteller om..

 

Anonym poster: f62931fbf8c81ce10f3fad3cd702719a

 

Men alt det du ramser opp har jeg vært igjennom 4(!) ganger allerede, og nok er virkelig nok. Men så har jeg heller ikke hatt rolige sovebabyer, og to av ungene var turbo++ som smårollinger og måtte fotfølges absolutt hele tiden. Husker da minsten var rundt 14-15 mnd gammel og jeg gikk fra henne i sånn ca 30 sekunder for å hjelpe nestminsten på do, og kom tilbake for å finne minsten oppå kjøkkenbenken i ferd med å dra opp brødkniven fra knvistativet. Hun var helt livsfarlig! Deilig å være over den tiden nå ja...

 

HI

 

Anonym poster: f36d36b8dac30c695cb4e4edb539cd12

 

Å gud, som jeg signerer denne, hi ;)

 

Jeg har også opplevd alle disse magiske tingene 4 ganger. Og selv om det er et nytt barn og nye milepæler så mister det dessverre litt av "nyheten" for hvert barn.. Om dere forstår? Si ultralyd, kjempefantastisk å få oppleve, helt magisk å se sitt barn for første gang (uansett hvor mange barn man har fra før). Men når man må ha minst 4 ul pr svangerskap og dette er barn nr 4, så blir de siste 2-3 ul mer som rutine.. Kan være jeg ordlegger meg litt klønete nå ;)

 

Min minste er 2,5 år snart, og har veldig kroppskontroll. Hun vil gjøre alt som storebrødrene gjør. I dag har vi vært ute med naboene i 5 timer, og det slo meg i dag hvor deilig det var å kunne sitte i ro og drikke en kopp te (jeg har hatt en kraftig forkjølelse de siste dagene så jeg orker veldig lite) mens alle ungene var på lekeplassen (den er 10m unna og vi ser dem hele tiden, altså). Ikke trengte jeg å fotfølge den minste, og det hun trengte hjelp til klarte de andre barna å gjøre. Hun holder seg også sammen med de andre barna så hun må ikke voktes som en hauk lenger. Jeg merket hvor godt det er at alle barna begynner å bli såpass store at man får mulighet til å sitte litt rolig også, og når man har løpt etter små barn i 13 år, så føles det veldig godt :) jeg er rett og slett mettet når det kommer til babyer, og det ække dårlig bare det ;)

Endret av Sommerfuggel i vinterland
Skrevet

Nå har jeg hatt gleden av å ha syv stk fra 19 til 2 år og kan med sikkerhet si at flere blir det IKKE, er mettet og siste tutta er helt propell.

Dagens siste påfunn er å knuse et egg i sofaen og hente saftmuggen og blande kjeks i den , hun er travel .... Gleder meg stort til hun blir fire og værste trassen gir seg.

 

Anonym poster: 822b95b9b17a802bdd42a3915f1292ea

Skrevet

Jeg velger alltid å leve i nuet. Nyter småbarnstida med alle sine fine øyeblikk og håper jeg fortsatt har denne evnen når barna blir større!

 

Anonym poster: 20007bee3b2e6cfa9b8b051f4078f2dc

Skrevet

Elsker også å ha store barn - småbarnstid er virkelig oppskrytt! Masete og kaotisk.

 

Anonym poster: 575c593fddb163742e44e624c5093f2e

Skrevet

Jeg nyter småbarnstiden så godt det går, men gleder meg veldig til minstemann er ferdig med sin småbarnstid og vi kan begynne på en ny epoke. :)

 

Alle tider har sin sjarm, men småbarnstiden er faktisk ganske slitsomt til tider.

 

Anonym poster: 1e3ddd2a89c6a2053327066b4d255424

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...