Legene har gitt meg maks 1år igjen...

[Anonym bruker]

Hvordan gjøre dette på best mulig måte for jenten vår??? Hun er nå 2,5år og er i mine øyne selvfølgelig verdens nydeligste jente.. Det er vondt vondt vondt... Det er tredje gangen jeg kjemper mot kreften men denne gangen har jeg ikke like flaks.. Min mann og jeg har grått mange tårer den siste uken men nå er d på tide å gjøre det aller aller beste ut av tiden vi har igjen... Sitter m jenten min hver kveld, klarer ikke la være.. Hun ser sånn på meg før hun sovner når jeg synger.. Hvorfor må jeg forlate denne engelen min ? Det er ikke noe rettferdig men jeg vet at hun er i de tryggeste hender... Det ordner seg, det må jo bare det...

 

Anonym poster: b95454c7c031873100bb0eec530cfe28

[Anonym bruker]

Har ikke så mye å si deg annet enn denne filmen: My life without me.

 

Den handler om en ung mor som får beskjed at hun kun har noen måneder igjen. Og hennes måte å takle det på. Og hva hun gjør for jentene sine.

 

Sender deg en klem og håper sykdommen vender.

 

Anonym poster: c07a602c04a6ef74ea2ceab9fb40da19

[Anonym bruker]

Tenker på deg og ønsker et mirakel skal skje<3 klem

 

Anonym poster: 088538a72fdade1e894bc37dca506b6b

[Anonym bruker]

Huff klem til deg og jenta di :-( ord blir fattige!!

Det er min største frykt,at jeg dør fra mine barn i ung alder!

Du får gjøre det beste ut av det,og kjøpe inn pakker til jul og bursdag,slik at hun har noe og glede seg over fra deg i mange år framover .. Skriv brev og legg ilagmed pakkene,og få faren til å ta en og en fram i de anledningene.

 

Håper det snur til det bedre,og jeg spørr vår herre om han kan spare deg ihvertfall til din datter er moden nok.

 

Anonym poster: 1a823562ad0eb38c2ce829dcd5f8d1cd

[Anonym bruker]

Føler med deg... her er det far i huset som er i fare for å havne i samme situasjon.. mager trøst.

sender dere alle mange varme klemmer!

 

Anonym poster: a636fe170c4b2b9e1139b9eadae44c3b

[Mamma til 3?]

Uff, jeg har ikke ord... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Sender deg en stor klem og håper på det beste.

[Iiiiik]

En så forferdelig beskjed kan jeg nesten ikke skjønne rekkevidden av! Det er skrekkelig urettferdig at noen må dø fra barna sine når de er små. Håper dere får hjelp fra kreftforeningen til å snakke med henne. Selv ville jeg skrevet brev tror jeg, mange brev til henne. Og spilt inn små filmer med beskjeder og fortellinger. Men mest av alt ville jeg forhåpentligvis klart å leve mens jeg gjorde det, å skape flest mulig minner for henne og sørge for å nyte den knappe tiden. Selv om jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort. Stor klem til deg!

[Skylander]

Oj da, så trist å høre.

Jeg hadde villet snakke med PPT om situasjonen og spørre de om hjelp og råd. Det er ikke enkelt det der, men noen bør vel snakke med jenta slik at hun kan forstå å får muligheten til å bearbeide/takle dette.

Lykke til!

[rasekatten]

livet er urettferdig så utrolig trist og lese. håper du får gjordt alt det du vil/får mulighet til, og at dem har bommet med tiden dem sier. *trøsteklem*

[Anonym bruker]

Uff stakkars deg, jenta di og dine nærmeste. Dette må være noe av det vanskeligste et menneske kan oppleve, vanskelig for deg og de i rundt deg. Jeg klarer ikke tenke på hva min reaksjon hadde vært en gang, enten det var jeg som ble så syk eller min mann.. Selv om det blir hardt å innse at man ikke får følge barnet sitt lengre i livet, er det bra at du vet hun er i trygge hender.

Har du tenkt på å skrive dagbok til henne? Eller gjpr du det allerede? Det tror jeg at jeg hadde satt pris på som voksen, et minne etter min mor som elsket meg mest av alt.

Jeg håper du beholder troen, hver dag er en gave og ta vare på alle de fine stundene og gjem dem i hjertet ditt.

 

Anonym poster: 08826b233bca1d9c2737df650f896bc5

[LittLykkelig]

Sender deg masse god bli-frisk-energi. Det viktigste du nå kan gjøre for datteren din er å gi henne en sjanse til å huske deg. Film degselv, ta bilder av deg, henne og pappaen og skriv en dagbok til henne. På et vis er du "heldig" som rekker å kunne gjøre det, selv om det selvfølgelig er en tragedie ingen av oss andre kan forstå. Si alt du vil si, tilgi de du må, opplev ting, bruk tiden på å elske mannen og datteren din. Håper på et mirakel! Klem til deg <3

[januarbaby012]

Uff jeg har ikke ord... Sender deg en stor klem

[PintSizedDictator]

Så forferdelig trist. Ens egen problemer blekner i forhold. Jeg føler så inderlig med deg. Håper dere klarer å gjøre det beste ut av tiden dere har sammen nå. Jeg er helt tom for ord. Sender deg en varm, varm klem.

[Anonym bruker]

Har prøvd å filme men jeg begynner bare å gråte jeg altså... Så nå er d dagbok og foto. Har startet på bursdags og julekassen. Kjøpte et armbånd som man kan feste ting på fra hun er ti til konfirmasjon. Og andre gaver før den tid.

Tror dere hun vil like å få en cd hvor jeg synger disse sangene hun nå er så glad i? Sangstemmen er ikle så nøye:)

 

Anonym poster: b95454c7c031873100bb0eec530cfe28

[ØnskerSegSpire_m/spire :)]

Får så vondt i hjertet!! Vet ikke hva jeg skal si.....

Kan ikke forestille meg smerten du og dine går igjennom.

La oss aldri gi opp. Mirakler skjer <3 <3

Stoor klem til deg.....

[Anonym bruker]

Hva med å få noen til å filme dere sammen?

Synge inn sangene var veldig lurt.

Lese inn eventyr, lese inn dine favoritt dikt. Lage ditt håndavtrykk i trolldeig eller gips. Evt bestille i glass.

Klippe en lokk av håret ditt og lage en pakke med dine favorittplagg. Din yndlingsparfyme.

 

Ord blir fattige. De beste ønsker for tiden du har igjen med familien din.

 

Anonym poster: 5c074c697acba8321b021cd21b65020d

[Pengetreet]

Ord blir fattige.. Kanskje du kan skrive dagbok eller brev. Ta mange bilder og filmer av dere sammen.. Ingen av oss har noen garantier og man blir minnet på at hver dag er en verdifull gave. Klem fra meg

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Ord blir fattige!

 

Det eneste jeg kommer på er å skape minner. Du har fått mange gode tips syns jeg.

 

Vi har vært i andre enden, dvs at vi fikk vite at barnet vårt kun hadde dager igjen å leve, og vi fokuserte også på å være sammen og skape minner.

 

En venninne av meg som fikk samme beskjed som deg var hos fotograf og tok mange fine bilder, både av seg selv alene og sammen med barn og mann. Barna hennes er voksne nå og har mammabildene på veggen i sine nye hjem.

 

Jeg har lært at man klarer det man må, og når det gjelder å gjøre det beste for barna våre får vi en umenneskelig styrke.

 

Sender deg og dine de beste tanker og ønsker.

[Gjest FinogFjong]

Stakkars dere!

Er vanskelig å tenke seg HVA som vil hjelpe jenta di fremover, men jeg tenker at å gj henne opplevelser sammen med deg så lenge du orker vil være verdifullt. Samle høstløv, gå på stranden, grill pølser etc.

Ellers vil hun sikkert få behov for å vite hvem DU er, hva du ler av, hva du gjorde som barn/ungdom etc. Hadde du en favorittbok, en opplevelse som definerte deg som menneske? Prøv å formidle slikt til henne, i brev, video etc.

Lykke til, du har en tøff tid foran deg, men prøv å få til fine stunder også. Lykke til <3

[PeppaPig]

Ord blir fattige.

 

Moren min døde av kreft da jeg var i tenårene og det jeg savner ganske mye er å høre stemmen hennes. Så å spille inn en cd hvor du synger de sangene datteren din liker tror jeg hun kommer til å verdsette ettersom hun vokser opp.

 

Sender deg og dine mange gode tanker og de beste ønsker for den tiden dere har igjen sammen <3

[*SommerFrisk*]

Skal be en stille bønn for deg før jeg lukker øynene ikveld.

 

Så lenge det er liv er det håp, og mirakler HAR skjedd.

 

Håper sykdommen din vender...

 

Kan selvsagt ikke forstå hva du gjennomgår nå, hele følelsesregisteret ditt angriper deg sikkert hver time. ..men kan bare se for meg å måtte forlate mine. ..du har min dypeste medfølelse. Nyyyr jenta DI. Hun er verdens heldigste som har akkurat deg. ..

Lykke til, fra hver celle i kroppen min!

[Anonym bruker]

Ett tips som min venninner mor gjorde, var å skrive til henne råd og tips når hun blir tenåring og voksen. Om gutter, mens, det å få barn, kjærlighetssorg. Alt som man i pubertet og som nybakt mor trenger råd og tips om, som far ikke kan bidra med. En bok hun får når hun feks fyller 16.

 

Ønsker dere alt det beste, og håper det plutselig snur!

 

Anonym poster: 6bce12affa62897ac4b5a62712fdcff9

[Anonym bruker]

Hva med å få noen til å filme dere sammen?

Synge inn sangene var veldig lurt.

Lese inn eventyr, lese inn dine favoritt dikt. Lage ditt håndavtrykk i trolldeig eller gips. Evt bestille i glass.

Klippe en lokk av håret ditt og lage en pakke med dine favorittplagg. Din yndlingsparfyme.

 

Ord blir fattige. De beste ønsker for tiden du har igjen med familien din.

 

Anonym poster: 5c074c697acba8321b021cd21b65020d

 

Signerer denne...

 

Anonym poster: 2950c5bbd7f22c61377ea41e0650f67e

[Gjest]

Mange gode tips her fra mødre, og kanskje lage en videodagbok om det hun trenger å lære når hun blir større? Fortell masse om deg selv. Hva kreft er, hvordan du taklet det eller hva du ikke takler?

 

Fortell og forklar henne, slik at spørsmålene blir mindre. Ellers ønsker jeg deg lykke til med alt og håper i det langste at du får oppleve mange år til med mann og datter <3

[Anonym bruker]

Hei, dette er en forferdelig opplevelse for deg, og en ufattelig fremtid for din datter. Min mamma fikk beskjed om at hun hadde maks 1 år igjen å leve når jeg var 4 år. Og hun brukte tiden sin godt, hun skrev dagbok om alle minnene våre, om tankene sine rundt det å forlate meg og vår fremtid. Hun skrev også brev til meg, brev til første skoledag, til første dag jeg syklet på 2 hjuls sykkel, brev til siste dag på barneskolen, brev til første menstruasjon osv. Hun hadde skrevet brev som skulle dekke alt en jente kunne trenge sin mamma for å takle. Til og med på bryllupsdagen min, så ga pappa meg et brev <3 Hun tok opp stemmen sin når hun fortalte eventyr og sang for meg, hun laget fotoalbum og en minneboks, hvor hun samlet minner fra sin barndom, tiden før de fikk meg og tiden etter jeg kom til. Hun la også notater om hvilke parfyme hun brukte, skyllemiddel osv, så jeg kunne finne igjen lukten av henne, når bamsen som luktet av henne, mistet lukten igjen. Hun gjorde et grundig arbeid, samtidig som hun brukte all tid sammen med meg før hun døde, hun døde 8 mnd etter hun fikk beskjeden, og er savnet den dag i dag. Pappa forteller barna mine historier om min mamma, historier vi holder kjært <3 Kanskje dette gir deg inspirasjon i sorgen. Dette er utrolig vanskelig å måtte gjennom.

 

Anonym poster: fbae2736d0711f58ef0589ced88aeab5