Hvordan få far til å behandle begge barna likt?

[Anonym bruker]

Far i huset behandler våre to gutter veldig ulikt. Nå skal det sies at guttene er meget forskjellige, men jeg synes likevel det er trist å se på en slik formidabel forskjellsbehandling. Minstemann på 8 er fars gullklump. Far knyttet veldig sterke bånd til ham rett etter fødselen ettersom jeg ble lappet sammen en stund etter KS. I årene som har gått har det vist seg at far ikke kan finne noe feil ved denne sønnen, og han kan heller ikke nekte ham noe. Far ser riktignok hvis han gjør noe uakseptabelt og kan bli sint og stiller krav til minstemann, men den generelle holdningen overfor gutten er at han er verdens skjønneste. Han smiler mye, ler, og er kjærlig når han snakker til ham. Far og yngstemann har veldig lik personlighet.

 

Eldstemann er 10 år og veldig ulik faren som person. Her stiller far mye strengere krav og har store forventninger som har utviklet seg til press, spesielt innen sport. Eldstemann kan også oppføre seg litt klossete av og til (søle, snuble, ha vanskelig for å forstå et eller annet, etc.). Dette synes far er helt håpløst og viser sin irritasjon med å sukke, himle med øynene, stirre gutten i senk, slenge fra seg idiotiske og sarkastiske kommentarer (type "så fint at du også er flink til noe, da"). Videre tar han ingenting for å skjelle ut eldstemann i all offentlighet (han hever gjerne stemmen midt i tiraden dersom han merker at folk rundt ikke hører hva som skjer), mens samme provoksajon fra yngstemann blir avfeid med et klapp på hodet og "ikke gjør/si sånn, da gutten min".

 

Jeg har tatt opp dette mange ganger med min mann og han forstår hva jeg mener, men han evner ikke å gjøre noe med det. I stedet begynner han å angripe meg for å "stå på eldstemanns side" - som om dette er en forbanna krig! I utgangspunktet har han rett - fordi jeg føler for å beskytte eldstemann mot harseleringen hans.

 

Hvordan skal jeg få ham til å innse hvordan dette kan ødelegge gutten hvis han ikke slutter? Jeg ser hvordan lyset slukker i øynene på gutten hver gang det kommer et blikk eller en kommentar, men av barns lojalitet og kjærlighet til en forelder forsøker han likevel gang på gang å gjøre ham til lags bare for å oppleve å bli godtatt. Det triste er bare at gutten ikke er slik som faren ønsker, og kommer heller aldri til å bli det, uansett hvor mye far forsøker å forme ham.

 

Jeg vil bare at gutten skal få oppleve å bli godtatt som den han er, og ikke føle seg utilstrekkelig sammenliknet med broren, men jeg er helt tom for råd. Det eneste jeg kan komme på er å kreve at dette slutter, ellers vil han støte bort meg også på samme måte, men jeg tviler på at han kommer til å skjerpe seg mer enn en håndfull dager. En annen vanskelig ting er at far og guttene kan ha det veldig greit også, og far er mye sammen med både begge guttene sammen og hver for seg (svømmehall, sykkeltur, bowling, etc.). Men det skal liksom ingenting til før han blir irritert på eldstemann. Følgelig lever han på nåler.

 

Jeg har opplevd det samme selv, fra min mor, og føler derfor at jeg har ganske gode argumenter å komme med. Den dag i dag har jeg ytterst lite kontakt med min mor, mest bare for barnas skyld. Jeg klarer ikke å respektere henne, og ønsker ikke å ha henne innpå meg slik at jeg må forholde meg til henne fremdeles. Eldstemann er veldig lik meg på det settet, og dere kan tenke dere hva jeg frykter skal skje for fremtiden...

 

Beklager, dette ble nok litt langt... Men jeg trenger virkelig å få mannen min til å forstå at dette ikke er greit (dvs. han forstår faktisk det logiske i det, men det fører ikke til forandringer), og akkurat nå føler jeg meg ganske maktesløs i så henseende...

 

 

Anonym poster: 65dc900552773e9193ff9f56392a0ac1

[Gjest yrild]

Huff... Det er vel lite du kan gjøre annet enn å minne på mannen din titt og ofte om at du hadde blitt kjempeglad hvis han tok tak i forholdet sitt til eldstesønnen.

 

Har også blitt særdeles anderledes behandlet enn min bror, noe som har ført til at vi ikke har et nært forhold...

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet familievernkontoret for råd og veiledning. Får klump i magen av innlegget ditt. Så trist, så trist... :/

 

Anonym poster: b7dd40828f4ed822bc9fe67e868a18f1

[♥ anonym♥]

de må ha en pappa og barn dag alene. slik at de også har muligheten til å bygge opp ett nært forhold. har hatt det litt slik her å, men etter jeg har "tvunget" de til å gjøre ting sammen har det blitt bedre.

[Anonym bruker]

En venninne av meg har 3 barn. Da eldstedatteren ble 13 år rømte hun til en tante sørpå og kontaktet barnevernet. Kom frem at mor hadde forskjellsbehandlet henne hele livet og ALLTID stilt betingelser for kjærligheten til sin datter. Helt forfærdelig historie

 

Jenta bor nå i fosterhjem og har det bra.

 

Tenk over hva dette kan gjøre med gutten på sikt. Det å bli behandlet som annenrangs i eget hjem og av sin egen far. Stakkars gutten!!

 

Anonym poster: 5d0369a09a305b2c6ae24334ad316007

[Anonym bruker]

Jeg tror to ting må til, det ene er at far rett og slett må spille litt skuespill overfor denne sønnen. Du sier at han selv ser hva han gjør, men ikke klarer gjøre noe med det. Vel, da får han late som, og han bør spille godt! Han ønsker jo det beste for denne sønnen selv om han ikke helt forstår han, og han vil gi gutten selvtillit og styrke til å klare livets utfordringer, da må han sørge for å bygge han opp selv om det ikke faller han like naturlig som det gjør med yngstemann. Han må bare rett og slett bestemme seg for å gjøre en ekstra innsats.

 

Den andre tingen er at jeg tror gutten er gammel nok til at far kan være litt mer ærlig mot sin eldste sønn. Han er 10 år gammel og det burde gå greit med en far og sønn prat innimellom. Far kan forklare at han er så utrolig glad i han, og stolt av han, men siden de er så forskjellige er det av og til vanskelig for far å forstå han. Så lenge barnet blir skikkelig orientert om at det er helt greit, at det blir forsikret om at pappa er glad i han akkurat som han er, så bør en 10-åring tåle å høre at vi mennesker er sånn, at av og til irriterer vi hverandre og provoserer hverandre uten at det egentlig gjør noen ting. Vi er akkurat like glad i hverandre likevel. Men om far skal ta en slik samtale med gutten bør han være flink til å følge opp punkt en altså, å hele tiden vise og forsikre ungen om at han er glad i han akkurat som han er, selv om forskjellene i personlighet gjør at det blir noen rare reaksjoner av og til. Det er viktig at gutten føler seg elsket og trygg, først da kan han leve med at det er greit å være litt annerledes enn pappa fordi pappa er glad i han uansett.

 

 

 

Anonym poster: 7590395c7b4832cc2e58d32fd9f3bf6b

[Anonym bruker]

Hvis dette noen gang skal bli bedre må nok en nøytral tredjepart kobles inn.

 

Jeg synes også du skal snakke med din eldste sønn om dette. Ikke for å si noe stygt om far, men fordi gutten din trenger å vite at det er noen som "ser" ham og bryr seg om hva han tenker. Akkurat nå er han veldig ensom, i dobbel forstand.

 

Anonym poster: c1e7f3c9fb35a2cc84e6805b63420ee3

[Anonym bruker]

Godt jeg ikke er alene om å føle det slik du beskriver, HI, trodde faktisk jeg var alene om å oppleve dette. Min mann er også slik, vi har 4 barn og det er tydelig at nr2 er favoritten. Her forskjellsbehandler han sønn på 6 og datter på 4, de er eldst. Har tatt det opp med ham såå mange ganger uten nytte pg har så vondt av sønnen min! Det er tydelig gutten selv merker denne forskjelllsbehandlingen og jeg aner ikke hva som må til før far endrer seg!

 

Anonym poster: 9111537d7b827a0b7a773e5983685f42

[Anonym bruker]

Tusen takk for inspill fra dere alle sammen. Jeg ble litt opptatt i går kveld, så jeg fikk ikke svart.

 

Jeg har pratet med gutten om hvordan han opplever far, men han er så lojal og sier sjelden noe negativt om ham. Jeg er redd å dra inn en tredjepart vil bli vanskelig fordi far ikke vil, men det er helt klart verdt et forsøk. Det aller største problemet her er vel at far ikke KLARER å forandre seg selv om han blir og har blitt fortalt hvordan det ligger an. Han klarer bare ikke å styre seg når han blir irritert nok...

 

HI

 

Anonym poster: 65dc900552773e9193ff9f56392a0ac1