Nybakt mor og frustrert/utålmodig!

[Anonym bruker]

Flere som er utålmodige når det kommer til de små? Babyen plages med å få tak på puppen om natta, bare tuller! Merker jeg er svært utålmodig med babyen om natta når jeg er trøtt. Og hvis han griner på dagen og aldri sover når "han burde" sove, så merker jeg at jeg blir sur og frustrert.

 

Elsker babyen min, men merker at jeg ikke er veldig tålmodig med så små :/

 

Anonym poster: 007ee28df204efc90002723d93407fa0

[Anonym bruker]

Det må du faktisk bare slutte med

 

Babyer er krevende og gjør sjelden det vi ønsker når vi syns det passer.

 

Det er du som må rette deg etter babyens behov og ikke omvendt! Sånn kommer det til å være i mange år fremover, så du kan like godt lete frem tålmodigheten først som sist!!

 

Anonym poster: bea5e10b35e83bb94e5860d7ad0debe5

[Hjertefru]

Det går seg til etterhvert Er jo på mange måter en ekstrem situasjon å ha en liten baby; slitsomme våkenetter og et lite menneske som ikke alltid lar seg presse inn i våre rutiner.

Helt normalt å bli sliten og lei....også normalt å ha øyeblikk der du ønsker ungene dine dit peppern gror.. Selv om selvsagt ikke alle vil innrømme det. ( Gjelder i alle aldersgrupper )

Senk skuldrene og sørg for å hvile deg mens du kan!

[Anonym bruker]

Takk for svar godt å høre at flere tørr å innrømme at det ikke er like lett bestandig ;p

 

Jeg er klar over at jeg må innrette meg etter babyen og ikke omvendt. Men blir så fustrert når han alltid sover godt når jeg ikke kan legge meg nedpå, men akkurat idet jeg kan legge meg så våkner han.

 

Det samme gjelder mat. Så snart jeg skal spise så skal han ha mat. Hvorfor kan han ikke sove 5 minutter til bare slik at jeg får spise varm mat ? men men, går vel over etter hvert. Er bare veldig trøtt og sliten, da tåler jeg vel mindre

 

Anonym poster: 007ee28df204efc90002723d93407fa0

[Anonym bruker]

Følte det sånn jeg også da min var baby. Det gjør det enklere hvis man klarer å bare akseptere at sånn er det, men det er lettere sagt enn gjort.

 

Anonym poster: 4b8a57a1a78a5301555d37be0045746e

[Anonym bruker]

Den første tida med baby er kjempetøff! Husker jeg følte det som jeg ble slått i fjeset hver gang jeg ble vekt på natta av den lille bylten som skulle gnafse på de såre brystvortene mine. Livet ditt blir jo så til de grader invadert av det lille vesenet, og det er vanskelig å forberede seg på. Men det går seg til! De tre første månedene er unntakstilstand, så begynner det ofte å gå seg til, er min erfaring. Vips, så har du verdens kuleste treogethalvtåring, en liten tøffing av en lillebror på drøye et halvt år, og en snikende tanke om å få nummer tre en dag ;-)

 

Anonym poster: cb8a9feb689e4054af1fcdecaf8ee30c