Dere med tenåringer

[Anonym bruker]

Jobber som lærer på ungdomsskole og blir tidvis litt matt over hvor få elever som blir fulgt opp hjemme med tanke på skolearbeid, men så tenkte jeg at det kanskje ikke er så lett å følge opp tenåringer og at jeg bør bite i meg irritasjonen siden jeg ikke har noen erfaring som tenåringsmamma selv enda. Min eldste er bare 10 år.

 

På utviklingssamtaler har jeg prøvd å ta opp dette med lekser, forberedelser til prøver og oppfølging med de som virkelig trenger litt ekstra hjemme. Foreldrene nikker enig til at de skal bli litt bedre på å hjelpe barna hjemme, men det skjer jo aldri. Så nå vil jeg gjerne forsøke å forstå hvordan det faktisk er slik at jeg kan håndtere slike ting bedre. Er det vanskelig å følge barna opp når de er så store? Evt hvorfor? Om det ikke er vanskelig, og dere ikke følger dem opp, hvorfor ikke?

 

Anonym poster: 7857825587ec2f642308fb70879a62b9

[Anonym bruker]

Skjønner godt din frustrasjon. Tør påstå at de fleste foreldre til dagens tenåringer gir blaffen. Jeg har selv en 10.klassing og det er et fåtall av foreldrene i den klassen som er engasjert.

 

Anonym poster: 2ef09e92df52042a464de37b1b19d0fa

[Anonym bruker]

Det er vanskelig fordi ukeplanen er uoversiktelig og rotete, og det er vanskelig for oss hjemme å forstå hva som er lekser eller ei. Det hjelper heller ikke at man må stå over skuldrene til ungen for å sjekke at ting virkelig blir gjort. Det har vi rett og slett ikke tid til, om familien skal få seg middag.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

[Anonym bruker]

Jobber som lærer på ungdomsskole og blir tidvis litt matt over hvor få elever som blir fulgt opp hjemme med tanke på skolearbeid, men så tenkte jeg at det kanskje ikke er så lett å følge opp tenåringer og at jeg bør bite i meg irritasjonen siden jeg ikke har noen erfaring som tenåringsmamma selv enda. Min eldste er bare 10 år.

 

På utviklingssamtaler har jeg prøvd å ta opp dette med lekser, forberedelser til prøver og oppfølging med de som virkelig trenger litt ekstra hjemme. Foreldrene nikker enig til at de skal bli litt bedre på å hjelpe barna hjemme, men det skjer jo aldri. Så nå vil jeg gjerne forsøke å forstå hvordan det faktisk er slik at jeg kan håndtere slike ting bedre. Er det vanskelig å følge barna opp når de er så store? Evt hvorfor? Om det ikke er vanskelig, og dere ikke følger dem opp, hvorfor ikke?

 

Anonym poster: 7857825587ec2f642308fb70879a62b9

Jeg har noen år igjen før mine er tenåringer men jeg tror det er et stort flertall som gjerne tror alt går bra og iom de er "store" så klarer dem jo seg selv. Kan jo også være at foreldre tror skolen hjelper til mer enn det de egentlig gjør.

 

Jeg skulle ønske jeg ble stilt mer krav til av foreldrene mine når jeg gikk på skolen for jeg ble ikke fulgt opp så bra.

 

Anonym poster: 6ece7b3a1d10a125230ca03e5d1b0bc4

[*Lissi*]

Har to tenåringsjenter som blir 14 og 16 år. Vi har tilgang på alt av planer på nettet. Så kan fint lese oss opp på det som skal skje.

Må innrømme at jeg ikke er av de flinkeste til å sjekke hva de skal ha av prøver. De er veldig flinke til å holde styr på alt selv. Lærte de tidlig å bli selvstendige, for jeg mener det er viktig. Både å gjøre alt de skal av lekser, pakke sekken o.s.v. Ble rimelig paff da jeg på et foreldremøte i fjor, hørte foreldre som fortsatt pakket sekk og gymklær til barna. (spesielt de med gutter)

Jeg ser på prøver at de øver bra, og får tilbakemelding annenhver mnd. fra lærer på mail og ting som er glemt. Føler jeg har rimelig kontroll iallfall.

Hadde jeg fått beskjed om at de trengte ekstra oppfølging hadde jeg jo selvsagt gjort det. Har en gutt i 1.klasse og han sliter litt med konsentrasjonen. Merker jeg må følge opp han på en helt annen måte. Mener foreldre som ikke gjør slikt kun er late..

Ellers snakker jeg mye med de eldste om skolearbeidet. Tilbyr meg å øve på prøver, og leser over innleveringer.

[*Lissi*]

Det er vanskelig fordi ukeplanen er uoversiktelig og rotete, og det er vanskelig for oss hjemme å forstå hva som er lekser eller ei. Det hjelper heller ikke at man må stå over skuldrene til ungen for å sjekke at ting virkelig blir gjort. Det har vi rett og slett ikke tid til, om familien skal få seg middag.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

 

Da må dere jo ta det opp med skolen. Og man har tid til det man vil ha tid til..

[Anonym bruker]

Det er slik fordi foreldre kan vri hodet av seg i forsøket på å hjelpe en virkelig "antiforeldre"-tenåring, som ser på sine egne foreldre som dinosaurer som ikke forstår et kvekk.

 

Den samme tenåringen kan være den mest veloppdragne og høflige utenfor familien

 

Jeg har ei som er i puberteten nå, men bare 12 år(og jeg har en som er voksen). Hun ber meg om hjelp til lekser, men biter hodet av meg før jeg er ferdig å forklare Vi har egentlig et tett og godt forhold, men jeg tror bare det ligger i en tenårings natur å ikke ville ha hjelp fra sine foreldre.

 

Andre voksne klarer å hjelpe og å forklare mye lettere, og tenåringen vil da ta imot. Noe som bare ikke skjer dersom foreldrene er de som hjelper. Da ramler alt av høflighet i grøfta fra tenåringens side

 

En annen ting er at ikke alle foreldre kan alt avkommet har i skolearbeid og lekser. Foreldre er faktisk ikke lærere, og har hatt mange år på andre arenaer enn skolen. Så de kan ikke, eller husker ikke, alt som blir lært. Ikke vent at alle foreldre er genier, med full kunnskapssekk når det kommer til hver og en oppgave avkommet har i lekser, selv om avkommet ber om hjelp.

 

Jeg skriver lapper til lærerne, dersom jeg ikke kan hjelpe med visse tema. Men det er det sikkert ikke alle som gjør, for ingen har heller bedt meg om å gjøre det.

 

Så jeg tror ikke du skal skylde på foreldrene her. Heller det at det i hele tatt finnes lekser, og foreldre av alle typer om med et mangfold av kompetanse.......

 

Noen hater matte, og får det bare ikke til, noen er kanskje dyslektikere, noen foreldre også i dag er faktisk ikke datakyndige og så videre. Legg alt dette inn, og du vil kanskje forstå at summen du sitter med, kan bli delt opp på antall elever du har. Men kanskje ser du gruppen elever, og felles blir at de fleste ikke får nok hjelp. Deler du det opp, kan det være at du vil se at Kari ikke får hjelp i matte, Knut får ikke hjelp i norsk osv. Da må skolen dekke opp for mangler hjemme, er min mening

 

Foreldrene nikker nok fordi de prøver, men kommer til kort enkelte steder.

 

Anonym poster: 6bf0ba72ba27d719bd77b5914d5b291d

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det er slik fordi foreldre kan vri hodet av seg i forsøket på å hjelpe en virkelig "antiforeldre"-tenåring, som ser på sine egne foreldre som dinosaurer som ikke forstår et kvekk.

 

Den samme tenåringen kan være den mest veloppdragne og høflige utenfor familien

 

Jeg har ei som er i puberteten nå, men bare 12 år(og jeg har en som er voksen). Hun ber meg om hjelp til lekser, men biter hodet av meg før jeg er ferdig å forklare Vi har egentlig et tett og godt forhold, men jeg tror bare det ligger i en tenårings natur å ikke ville ha hjelp fra sine foreldre.

 

Andre voksne klarer å hjelpe og å forklare mye lettere, og tenåringen vil da ta imot. Noe som bare ikke skjer dersom foreldrene er de som hjelper. Da ramler alt av høflighet i grøfta fra tenåringens side

 

En annen ting er at ikke alle foreldre kan alt avkommet har i skolearbeid og lekser. Foreldre er faktisk ikke lærere, og har hatt mange år på andre arenaer enn skolen. Så de kan ikke, eller husker ikke, alt som blir lært. Ikke vent at alle foreldre er genier, med full kunnskapssekk når det kommer til hver og en oppgave avkommet har i lekser, selv om avkommet ber om hjelp.

 

Jeg skriver lapper til lærerne, dersom jeg ikke kan hjelpe med visse tema. Men det er det sikkert ikke alle som gjør, for ingen har heller bedt meg om å gjøre det.

 

Så jeg tror ikke du skal skylde på foreldrene her. Heller det at det i hele tatt finnes lekser, og foreldre av alle typer om med et mangfold av kompetanse.......

 

Noen hater matte, og får det bare ikke til, noen er kanskje dyslektikere, noen foreldre også i dag er faktisk ikke datakyndige og så videre. Legg alt dette inn, og du vil kanskje forstå at summen du sitter med, kan bli delt opp på antall elever du har. Men kanskje ser du gruppen elever, og felles blir at de fleste ikke får nok hjelp. Deler du det opp, kan det være at du vil se at Kari ikke får hjelp i matte, Knut får ikke hjelp i norsk osv. Da må skolen dekke opp for mangler hjemme, er min mening

 

Foreldrene nikker nok fordi de prøver, men kommer til kort enkelte steder.

 

Anonym poster: 6bf0ba72ba27d719bd77b5914d5b291d

 

Halleluja!! Du traff nok spikern på hodet her, ihvertfall for meg jeg er enig i alt du skriver, og trodde nesten du snakket om tenåringen min

 

Vil bare legge til en liiiten ting;

Det funker ikke alltid for oss å hjelpe barna med leksene heller. Landegrenser flyttes, så i geografi gjelder ikke alltid det vi lærte. I gamledager var det visse ord som ikke var tillat å skrive som er lov i dag. Vi lærte å regne ut på en annen måte enn de gjør i dag. Og når vi prøver å hjelpe, men vår lærdom ikke lenger gjelder, samt en hissig tenåring som påpeker at SÅNN har ikke vi lært det!!!! Neivel, men da kan jeg ikke hjelpe deg heller. Ikke alle holder seg nemlig oppdatert på samtlige ting vi lærte på skolen for 20 år siden

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende og gode svar å langt! Jeg setter virkelig pris på det, for det får meg til å forså problemstillingen bedre.

 

Hos oss er planene lett tilgjengelig for foreldrene. Men den med at tenåringer ikke vil ha hjelp av foreldre kan jeg forstå. Sliter med det samme med 10-åringen vår. Spør om hjelp, men snerrer når vi hjelper.

 

Det med manglende kompetanse har jeg tenkt på en del ganger, at det kanskje kan være utfordrende. Men samtidig skal mye av det som vi arbeider med være ganske greit å forstå for også de som ikke har fagkompetanse. Jeg har f.eks ikke peiling på naturfag, men klarer likevel å hjelpe elever i timer der de jobber fritt med fag og de ber om hjelp. Det meste står i bøkene. Ikke alt så klart, men mye kan man finne ved å lete i bøker eller google. Ellers så ser jeg poenget med lekser og at det ikke bare er av det gode, men dersom leksene skulle bli kuttet, måtte også skoledagen bli utvidet og hele skolesystemet i Norge omorganiseres. Pr i dag er lekser helt nødvendig for å holde nivået høyt nok. Så jeg er enig med deg, men det er ikke skolen og lærerne som kan gjøre noe egentlig, det er politikerne som i så fall må endre på hele systemet.

 

Men det jeg tenkte mest på nå var faktisk de som er veldig svake og bare hadde trengt litt mer hjelp hjemme. Ungdommer som forteller meg at de aldri blir "tvunget" til å lese bøker hjemme enda bare noe så lite som å lese i 15-20 minutter hver dag kunne gitt dem et kjempeløft i flere fag. Elever som enda ikke kan klokken skikkelig og roter med uker og måneder og hvor foreldrene ikke tar tak i det. Elever som rett og slett ikke blir fulgt opp på noe, selv ikke det mest elementære, enda de så sårt trenger det.

 

HI

 

Anonym poster: 7857825587ec2f642308fb70879a62b9

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Nå har ikke våre unger hatt ærlig problemer med det faglige på skolen og har stort sett trengt lite hjelp.

 

Men at det er en utfordring å følge med på hva som er lekser, hva som er gruppearbeid og hva som blir gjort når er helt sikkert!

 

Jeg har alltid lest ukeplanene og hatt kontroll på prøver og innleveringer, men vanlige lekser er det verre med. Forklaringer som at "det gjorde jeg på skolen i fritimen og har derfor ikke bøkene med meg" er en hyppig variant.

 

Javel, så får man tro det da til det motsatte ev blir bevist på foreldresamtalen. Jeg tror det er viktig å legge ansvaret på gjennomføring og kvalitet på leksene på ungene selv, de skal ikke stole på at mamma og pappa kvalitetssikrer det de presterer til enhver tid.

 

Er det problemer med at noen ikke gjør leksene til rett tid, tror jeg en avtale med lærer, barn og foreldre om en fast leksehjelpdag kan være greit.

[Iiiiik]

Jeg har en tenåring som er veldig skoleflink. 5erne kommer på rekke rad uten at innsatsen er all verdens og oppfølgingen fra oss voksne er enda mindre. Jeg må innrømme at jeg hadde hatt problemer med å følge opp tett hvis det var nødvendig. Med tre unger, fritidsinteresser på alle, fulle jobber på oss voksne og hektiske hverdager er det travelt. Hos oss er ukeplanene lett tilgjengelige og lett forståelige, men de få gangene jeg sjekker innom er det vanskelig å følge opp ordentlig. "Ja, det har jeg gjort, boka ligger på skolen" er det typiske svaret og jeg er altså så heldig at jeg kan regne med at det stemmer.

 

Ellers må jeg bare kommentere på det med å ikke kunne klokka, ukedagene osv i ungdomsskolealder. Da vil ikke jeg tenke at det et mangel på oppfølging av lekser som er det mest fremtredende problemet. Da ville jeg tenkt enten lese- og skrivevansker eller generelle lærevansker.

 

I jobbsammenheng forholder jeg meg ofte til ungdom som ikke gjør lekser og har ingen problemer med å skjønne hvordan det blir sånn. Ofte har foreldrene selv dårlige skoleerfaringer og manglende tro på at de faktisk kan bidra. Videre er det snakk om ungdom som har vært vanskelige siden de var små og familierelasjonene er tilsvarende skakkjørte. Og dessuten har familiene gjerne masse å krangle om og da kommer ikke leksene høyest på prioriteringslisten.

 

Innimellom tenker jeg at skolesystemet vårt forsterker sosiale forskjeller. Det er så uendelig stor forskjell på livsmulighetene til mitt barn som både er født med gode læringsforutsetninger og har voksne som signaliserer at skole er viktig og den stakkars poden med konsentrasjonsvansker, lærevansker og manglende oppfølging hjemme.

[Anonym bruker]

Det er ikke så enkelt å finne tid som man kanskje tror når man har småbarn. Og si man har tid hvis man vil er for enkelt. Med treninger og ting unger skal kjøres til og fra, er det lite tid etter middag og til leggetid. Dessuten er det ikke vist at lekser gir særlig økt læringsutbytte. Synes lekser burde fjernes fra skolen!

 

Anonym poster: 914e24e66c368395328dc31338f5c6ab

[Anonym bruker]

Det er slik fordi foreldre kan vri hodet av seg i forsøket på å hjelpe en virkelig "antiforeldre"-tenåring, som ser på sine egne foreldre som dinosaurer som ikke forstår et kvekk.

 

Den samme tenåringen kan være den mest veloppdragne og høflige utenfor familien

 

Jeg har ei som er i puberteten nå, men bare 12 år(og jeg har en som er voksen). Hun ber meg om hjelp til lekser, men biter hodet av meg før jeg er ferdig å forklare Vi har egentlig et tett og godt forhold, men jeg tror bare det ligger i en tenårings natur å ikke ville ha hjelp fra sine foreldre.

 

Andre voksne klarer å hjelpe og å forklare mye lettere, og tenåringen vil da ta imot. Noe som bare ikke skjer dersom foreldrene er de som hjelper. Da ramler alt av høflighet i grøfta fra tenåringens side

 

En annen ting er at ikke alle foreldre kan alt avkommet har i skolearbeid og lekser. Foreldre er faktisk ikke lærere, og har hatt mange år på andre arenaer enn skolen. Så de kan ikke, eller husker ikke, alt som blir lært. Ikke vent at alle foreldre er genier, med full kunnskapssekk når det kommer til hver og en oppgave avkommet har i lekser, selv om avkommet ber om hjelp.

 

Jeg skriver lapper til lærerne, dersom jeg ikke kan hjelpe med visse tema. Men det er det sikkert ikke alle som gjør, for ingen har heller bedt meg om å gjøre det.

 

Så jeg tror ikke du skal skylde på foreldrene her. Heller det at det i hele tatt finnes lekser, og foreldre av alle typer om med et mangfold av kompetanse.......

 

Noen hater matte, og får det bare ikke til, noen er kanskje dyslektikere, noen foreldre også i dag er faktisk ikke datakyndige og så videre. Legg alt dette inn, og du vil kanskje forstå at summen du sitter med, kan bli delt opp på antall elever du har. Men kanskje ser du gruppen elever, og felles blir at de fleste ikke får nok hjelp. Deler du det opp, kan det være at du vil se at Kari ikke får hjelp i matte, Knut får ikke hjelp i norsk osv. Da må skolen dekke opp for mangler hjemme, er min mening

 

Foreldrene nikker nok fordi de prøver, men kommer til kort enkelte steder.

 

Anonym poster: 6bf0ba72ba27d719bd77b5914d5b291d

 

Halleluja!! Du traff nok spikern på hodet her, ihvertfall for meg jeg er enig i alt du skriver, og trodde nesten du snakket om tenåringen min

 

Vil bare legge til en liiiten ting;

Det funker ikke alltid for oss å hjelpe barna med leksene heller. Landegrenser flyttes, så i geografi gjelder ikke alltid det vi lærte. I gamledager var det visse ord som ikke var tillat å skrive som er lov i dag. Vi lærte å regne ut på en annen måte enn de gjør i dag. Og når vi prøver å hjelpe, men vår lærdom ikke lenger gjelder, samt en hissig tenåring som påpeker at SÅNN har ikke vi lært det!!!! Neivel, men da kan jeg ikke hjelpe deg heller. Ikke alle holder seg nemlig oppdatert på samtlige ting vi lærte på skolen for 20 år siden

 

Ja, jeg bare glemte å ta det med i mitt innlegg. Men er enig med deg i det du skriver som "iten ting"

 

Ellers så lærte jeg å dele med trapp(i matte), noe som nå er ut. Men jeg kan ikke den måten som visstnok de fleste kan i dag, og for mange år siden. Jeg er av den generasjonen som var litt prøvekanin i matte på dette området.

 

Og til Hi sitt innlegg #9 - jada, mye kan letes opp, men du vet lite om foreldrenes ferdigheter, selv om du føler du kjenner barnet deres. Jeg leter mye, jeg tvinger barnet mitt til å lete selv. Og oftest finner vi svaret, men som sagt ikke alltid.

 

MEN(og dette er et stort men) i dag er spørsmålene meget merkelige og sammensatte i forhold til hvordan det var da jeg gikk på skolen, og svarene krever ofte mer av selvtenkning i dag enn før i tiden. Og hvordan skal foreldre da legge seg på rett aldersnivå i forhold til klassetrinn(ikke barnets evner eller alder, men krav) i svarene? Jeg kan svare på mye og mangt, men føler ofte det kan bli for utfyllende og voksent i forhold til forventet nivå for en 12-åring. Men spørsmålet i utgangspunktet gir muligheten.

 

Og det å legge for mye krav på selvtenkning kan være bra, men for mange elever er dette noe som skaper store problemer med å få med seg det de faktisk er ventet å lære. Vi voksne klarer dette fint, som regel. Men barn suger til seg lærdom, og de lærer å tenke selv på andre arenaer. Vi(min generasjon) hadde jo vært en gjeng sauer som ikke kunne tenke selv, dersom det er så viktig å finne utvidede svar allerede som liten også i skolen(og dette gjelder også for de som har laget reformene innen skolen i dag...). For jeg lærte det ikke der, og heller ikke de andre jeg gikk på skolen med......... Jeg lærte det jeg skulle, og jeg lærte å pugge. Å tenke helt selv har jeg lært av livet generelt, ikke av skolen i hele tatt.

 

En annen ting er at dersom skolen i dag hadde vært mer som før, så er jeg skråsikker på at vi hadde hatt mindre antall "problembarn". Grunnen er at mange trenger struktur, grenser og forutsigbarhet. For disse barna er skolesystemet i dag bare noe som gjør at de "blomstrer" med alle sine problemer, for de får for mye ansvar for egen læring og mer til. Før var det ikke så mange som droppet ut av videregående. Hvordan står det til i dag? Flere og flere dropper ut, og grunnen er så enkel som den er vanskelig - der er for mye teori innen yrkesfag(hovedårsak, og grunnet "generell studiekompetanse"), der blir sydd for mye puter under armene på unger i dag, det forventes for mye av foreldre i forhold til ungenes skoledager med innhold.

 

Kan ikke huske at mine foreldre hjalp meg så veldig med lekser. Jeg var den som hjalp min søster som hadde svak grad av lese og skrivevansker. Ikke mine foreldre.

 

Og jeg har foreldre som alltid har vært der for oss, men vi måtte tidlig ta ansvar for egen læring og egne liv. De var der i bakhånd, men leide oss ikke gjennom livet på rosa skyer.

 

Lær deg som lærer å tenke alternativt i læremåter. Ikke les, men bli kjent med elevene dine. Se hva den enkelte trenger for å lære. For loven sier man har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Jeg som mor gjør dette hele tiden. Tenker utenfor boksene og bøkene, og ser mine unger for hvem de er. Jeg har mine barn, og de er og har vært mer enn en håndfull. Men jeg MÅ som mor. Dette vet nok du HI, som har barn selv. Tror du det er annerledes med andres barn, bare fordi det heter "elever"?

 

#7

 

Anonym poster: 6bf0ba72ba27d719bd77b5914d5b291d

[Anonym bruker]

Det er vanskelig fordi ukeplanen er uoversiktelig og rotete, og det er vanskelig for oss hjemme å forstå hva som er lekser eller ei. Det hjelper heller ikke at man må stå over skuldrene til ungen for å sjekke at ting virkelig blir gjort. Det har vi rett og slett ikke tid til, om familien skal få seg middag.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

 

Da må dere jo ta det opp med skolen. Og man har tid til det man vil ha tid til..

 

Det er tatt opp flere ganger. Ellers synes jeg du ikke burde tro at alle har det som deg. Kanskje du har en mann som kan hjelpe til? Mulig du heller ikke har et barn med ekstra behov, og sim fortsatt er under utredning? har du noen gang kjempet mot systemet for å få støtte og veiledning til barnet ditt? Vet du hvor mye det tar på å stadig måtte mase på leger, for at ting ikke alltid går som smurt her i helsenorge? Du vet kanskje ikke hvor utrolig utmattende det er å være alene med 4 barn, uten noe som helst avlastning?

 

Vel, jeg vet. Og jeg klarer meg. MEN, ikke kom å fortell meg at jeg har tid til det jeg vil ha tid til. Det har jeg nemlig ikke.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

[*Lissi*]

Det er vanskelig fordi ukeplanen er uoversiktelig og rotete, og det er vanskelig for oss hjemme å forstå hva som er lekser eller ei. Det hjelper heller ikke at man må stå over skuldrene til ungen for å sjekke at ting virkelig blir gjort. Det har vi rett og slett ikke tid til, om familien skal få seg middag.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

 

Da må dere jo ta det opp med skolen. Og man har tid til det man vil ha tid til..

 

Det er tatt opp flere ganger. Ellers synes jeg du ikke burde tro at alle har det som deg. Kanskje du har en mann som kan hjelpe til? Mulig du heller ikke har et barn med ekstra behov, og sim fortsatt er under utredning? har du noen gang kjempet mot systemet for å få støtte og veiledning til barnet ditt? Vet du hvor mye det tar på å stadig måtte mase på leger, for at ting ikke alltid går som smurt her i helsenorge? Du vet kanskje ikke hvor utrolig utmattende det er å være alene med 4 barn, uten noe som helst avlastning?

 

Vel, jeg vet. Og jeg klarer meg. MEN, ikke kom å fortell meg at jeg har tid til det jeg vil ha tid til. Det har jeg nemlig ikke.

 

Anonym poster: 7bc850ccf0783f678357d9aa800e63d5

 

Vel, har 5 barn og også travle hverdager. En gutt som trenger ekstra oppfølging med lekser p.g.a.konsentrasjon og mulig dysleksi. Har mann, men jobber skift så ofte han er alene om alt ansvar om ettermiddagene. Middag, lekser og fritidsaktiviteter. Likevel har vi faktisk tid til å følge opp med lekser. Ja, krever absolutt ekstra innsats fra meg og mannen, men det må vi faktisk bare prioritere.