hvorfor maser svigermor og min mor om å slutte ammingen?

[Anonym bruker]

Fra barnet var 4 mnd har det vært et mas fra begge to om å slutte med amming og heller starte med "ordentlig" mat. Hvorfor stresser de slik? Var det vanlig på deres tid å slutte raskest mulig?

 

 

Anonym poster: 37e00008e776eabf93aa4e1474262b2e

[Anonym bruker]

Lukk ørene og gjør det du føler er rett. Selv fullamma jeg i 6mnd og delamma i 19mnd. Ingen som masa på meg. Gjorde det som var mest rett for meg og vesla. Pluss tenkte på den gode helseeffekten det har for begge to:)

 

Anonym poster: 377141d4c3869abc50e18ec87459f83f

[Anonym bruker]

Ja, det var vanlig på deres tid. Nå er det nye tider, så lukk ørene og gjør som du vil min mor var også sånn, men har innsett til slutt (7 barnebarn) at det er nye tider, og at noen faktisk koser seg med ammingen

 

Anonym poster: 81579f402b6e3a7c1287e0cf367eeb74

[Anonym bruker]

Samme her og. Men bare med svigermor.

Klaga på at jeg var en dårlig mor som ikke fikk til amminga (pumpet og ga flaske), når jeg endelig fikk til å amme så måtte jeg slutte slik at hun kunne få flaske. Ungen var såvidt 1 mnd. For da kunne jeg nyte livet, shoppe, besøke venner og min familie mens HUN passet baby.

Når baby hadde økedager og hang i puppen hele tiden ble hun dritsur på meg fordi jeg ikke forsto at jeg hadde mista melka og at ungen sultet ihjel... Hadde MYE melk. Dama kjøpte erstatning og grøt.. Prøvde å fore baby også, men da fikk jeg nok.

Holdt seg unna til baby ble 4 mnd. og da begynte spisepresset om "ekte" mat. Morsmelk var bare tull og tøys og heller ikke bra for barn i vekst (?!?)

 

Det er så useriøst og så mye tull fra svigermor at jeg bare lukker øra og sier NEI JEG AMMER!

 

Anonym poster: af3f5123e37696d4e82df55dc8469023

[Anonym bruker]

Herregud, det har da ikke de noe med. Men ja, det var nok vanlig en periode på 70 tallet hvertfall å ikke amme så lenge. Svigermor sa hun amma i knapt en mnd før hun begynte å gi appelsinjuice!, kumelk blandet i vann og sukker i stedenfor. Hjelpes sier jeg...

 

Gi dem klar beskjed at de ikke har noe med det, og at det anbefales fullamming til 6 mnd, og så delamming hvertfall til ett år etter det.

 

Skjønner ikke hvorfor disse eldre skal blande seg og ødelegge for de yngre?

 

Anonym poster: 91934967b8d4d753836d5557b5d536e7

[Anonym bruker]

I deres generasjon var det ikke vanlig å amme så lenge nei. Permisjonstiden var jo heller ikke særlig lang. Mener jeg har hørt 3 mnd sånn ca.... Da er det klart at man raskt går over til flasker og vanlig mat. Amming var heller ikke så vanlig på den tiden. Forklar dem at det er andre tider nå, og eventuelt vis dem artikler/bøker som omtaler fordelene med fullamming første 6 mnd og delamming til barnet er året.

 

Anonym poster: 98667b2dd357d7e921bd87d8a7f7c529

[lilja70]

Fordi de er teite. Server dem morsmelksvafler og jatt med dem.

[☆☆☆]

Permisjonen var berre ein brøkdel på den tida og dermed vart fullammingsperioden kort. Dei hadde også rare anbefalingar om å ikkje amme oftare enn tredjekvar time, noko som førte til at mange fekk ammeproblem.

 

Og så vil dei nok gjerne låne babyen ofte og lenge, noko dei ikkje kan medan du ammar

[Anonym bruker]

Våre foreldre hadde et annet syn på amming, og enda eldre generasjoner måtte ofte la barnets behov vike for andre plikter....

 

Våre foreldre lærte at barn skal ammes hver 3.-4. time, hverken mer eller mindre. Noe som førte til kjapp avslutning på ammeperioden, av sine klare grunner. Og det beste var nok om babyene sov hele natten gjennom, noe som krever mer "tung" kost enn morsmelk.

 

Det er nok også lettere for besteforeldre å låne babyen dersom puppen er uviktig.

 

Jeg fullammet til 6 måneder, og det er faktisk ganske naturlig om man tenker etter. Da begynner ofte babyen å ville smake på det du spiser, og da viser babyen at tiden er inne for nye ting i matveien Slik var det ikke før.

 

Naturen har laget det slik at barnet "bestiller", og mor fremskaffer så langt som mulig når det kommer til mat. Så hør på barnet ditt når det kommer til ammingen

 

Du er så heldig at du får det til, og da skal ingen ta fra hverken deg eller barnet en konstant og tilpasset mat, og kosen dette gir

 

Anonym poster: 597198d34fe5b95e71a6dc0da9e8c479

[Anonym bruker]

Det var ikke mye amme-støtte å hente hos min mor da min eldste ble født, for å si det sånn. Jeg forstod raskt at tidene hadde forandret seg og at jeg bare måtte lukke ørene. Hun fikk barn på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet og det var ikke mange dråpene med morsmelk vi fikk...

 

Anonym poster: 90c40c513ceb5035293eadcf482ad3d4

[Superdolly]

På -70 og -80-tallet, i hvert starten av -80-tallet, var ammerådene til nybakte mødre preget av at babyer skulle ha mat til helt faste tider, de skulle bare amme fra ett bryst om gangen og man skulle ikke ta opp barnet selv om det skrek. Dermed mistet mange melken, og de som på tross av dette likevel fikk til å amme fikk ofte høre at morsmelken var noe skvip som manglet næring, mens erstatning var 'ordentlig mat'. Dette ble jo fremmet av en enstemmig legestand, så det var ikke rart at de trodde på det.

 

Jeg fikk selv høre dette av min mor da jeg hadde fått mitt første barn, at jeg burde gi tillegg fordi morsmelken ikke hadde noe særlig næring. Det var sånn det var, det er det de fikk høre og det de trodde på.

[Gjest yrild]

Jeg vet jo ikke hvor gamle dine foreldre er, men anbefalingene på 70 tallet vr ikke like mor/barn vennlige som nå. Følg anbefalinger og din indre stemme :-) de får være med på matingen når dn tid kommer!