Mitt liv.

[Anonym bruker]

Du har en alkoholisert mor og far, som ikke alltid vil se dine behov. Eller dine følelser.

Du har hittil i livet fått stort ansvar og oppgaver.

Du har møtt på livets vansker så hardt, og brutalt.

 

Du har gjemt alt av alkohol dag inn og dag ut, tømt det, og blitt sur, rasert, og ikke helt vet hvor du skal gjøre av deg.....

 

Du har fått dine gloser og tårer.

En mor og far som unnskylder seg, men ikke gjør noe. De har ikke noe problemer.....Sier de...

 

Da boksen sprettes, får du den vonde klumpen i magen.......

 

Anonym poster: a5ce4aa7c5eec9e9d4155aabc802fe9d

[Anonym bruker]

Så trist å høre!

 

Har du det slik nå? Bor du hjemme fremdeles, eller er det slik du har hatt det i oppveksten?

 

Anonym poster: 0f1d450d800bd10745ad0b9c4b8bb643

[Anonym bruker]

Det er slik jeg har hatt det. Har bodd i fosterhjem i 3 år før jeg flyttet for meg selv, for 4 mnd siden.

Men ennå har jeg kvelder der jeg tenker mye.

 

Anonym poster: a5ce4aa7c5eec9e9d4155aabc802fe9d

[Anonym bruker]

Så godt at du ikke måtte bo slik du beskrev de siste årene!

 

Håper du hadde det bra i fosterhjem?!

 

Jeg har en venninne som ikke hadde god erfaring med det. Men jeg kjenner også to som har det veldig bra i sine fosterhjem

 

Ikke rart du får kvelder du tenker mye. Jeg har ikke lenger kontakt med mine foreldre, selv om det ikke har vært så ille som det du beskriver. Det gir meg også tider hvor jeg tenker mye. Men så er det godt å kjenne på at livet mitt ikke lenger kretser rundt det de gjør eller tenker eller sier. Jeg har mitt eget liv og jeg er sterk i det livet. Innimellom føler jeg meg liten og ensom og alene, men for det meste så har jeg det bra

 

Håper du har fått et ok sted å bo for deg selv og at du trives med det!

 

Anonym poster: 0f1d450d800bd10745ad0b9c4b8bb643

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt greit i fosterhjem. Var jo vanskelig medtanke på at jeg måtte "svikte" foreldrene mine slik.

 

Sant det, enda jeg er såpass nær de nå også. Så kjenner det på kroppen enda, men det er bedre!

 

Iblant er det tomt alene men

 

Anonym poster: a5ce4aa7c5eec9e9d4155aabc802fe9d

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt greit i fosterhjem. Var jo vanskelig medtanke på at jeg måtte "svikte" foreldrene mine slik.

 

Sant det, enda jeg er såpass nær de nå også. Så kjenner det på kroppen enda, men det er bedre!

 

Iblant er det tomt alene men

 

Anonym poster: a5ce4aa7c5eec9e9d4155aabc802fe9d

 

Vet hvordan du har det...

 

Håper du har gode venner eller kjente som du er sammen med også!

 

Det jeg har sett av min oppvekst er at jeg har blitt sterkere og modnere på mange måter enn mine jevnaldrende. Til tross for at det har vært tøft så har jeg tross alt lært mye også, og det har vært med på å gjøre meg til den jeg er. Litt mer sårbar enn en del andre, men også mye sterkere på andre områder.

 

Tror det er viktig å "tilgi" seg selv for å ha "sviktet" foreldrene. For det er jo ikke vi som har sviktet dem - det er de som har sviktet oss.

 

Bra du hadde det greit i fosterhjemmet

 

Bim/Dib er fin å ha til å lufte tanker innimellom når det føles tomt

 

Klem i natten til deg

 

 

 

Anonym poster: 0f1d450d800bd10745ad0b9c4b8bb643

[Anonym bruker]

Har vært der jeg og. Jeg har bagasjen med meg, men bærer arrene i sjelen min med stolthet fordi jeg har lært å leve med de og sortert igjennom følelsene. Men noen ganger er børen tyngre enn annet, da er det godt å ha en bauta til mann og venninner som forstår. Og jeg har lovt meg selv at jeg aldri skal påføre mine barn samme smerte. Jeg fikk tårer i øynene når jeg hørte "run" med pink for første gang..dere er sterke, livet er hardt, men det er nå dere selv kan bestemme hvordan dere vil ha det uavhengig av foreldrene deres.

 

Anonym poster: eb5a68d1a3a64b1b3dbe6f025ce51d15