Å omtale barna sine som "lille venn"....

[Anonym bruker]

Jeg hadde god tid på butikken i går, og hadde dermed muligheten til å legge litt merke til folk rundt meg. Vanligvis har jeg skylapper på i butikken, ser ingen, hører ingen. Vel, uansett. I butikken var det en mamma med et barn på ca. fem år. Godt samspill, mammaen snakket mye med barnet og barnet var flink til å hjelpe mammaen. ...og så noe jeg er litt usikker på om mammaen er bevisst på selv, hun omtalte nemlig barnet konsekvent som "lille venn". "Lille venn, kan du hente den melkepakken?" "nei, lille venn, ikke den veien" "lille veee-eeeenn, andre veien", lille venn, lille venn, lille venn. Det var faktisk ganske morsomt å være vitne til, jeg lurer på om jeg gjør noe tilsvarende med mine barn, ikke som jeg vet om, men ubevisst. Gjør dere dette?

 

Anonym poster: 567df3844887a0f1a23bfb0a227ff53a

[Gjest Julia1984]

Jeg gjør det, kaller lille venn, lille tass etc

[Anonym bruker]

jeg tror ikke jeg bruker så mye lille venn, men vennen og vennen min bruker jeg nok en del ja. han er 2 år.

 

Anonym poster: 240d0341c6c6a83cda4742e8d49221ac

[Anonym bruker]

Jeg bruker mine barns navn, ca alltid. Bare blitt sånn, men jeg er veldig takknemlig for det. Synes det er viktig ift respekt og identitetsbygging. Så det var ikke meg du så på butikken

 

Anonym poster: d61989a323e177475a12c6dd27ba2d9c

[Anonym bruker]

Varierer stort - navnet, godjenta, lille venn, du, frøken, unge dame....

 

Anonym poster: 28b95f6f6ebed2ab761f06c9f9f97612

[Kanutten83]

Hehe, ja, jeg sier ofte "lille venn" til barna mine, såpass ofte at jeg mange ganger sier "lille venn" til mannen også Men jeg sprer det utover dagen, så det blir ikke på samme måte som hun i butikken, tror jeg da

[Anonym bruker]

Jeg bruker mine barns navn, ca alltid. Bare blitt sånn, men jeg er veldig takknemlig for det. Synes det er viktig ift respekt og identitetsbygging. Så det var ikke meg du så på butikken

 

Anonym poster: d61989a323e177475a12c6dd27ba2d9c

 

Ja, barn som får kjælenavn får ikke respekt og problemer med identitet!!! Eh....

 

Anonym poster: b023902d4977e75eb7a62442ec5fa639

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Lille venn sier jeg aldri, men jeg sier endel andre rare ting

[Pengetreet]

Jeg sa lille venn tidligere helt til frøkna ga klar beskjed: Jeg er IKKE LITEN!! Så nå går det i "skatten" eller bare navnet hennes

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg..

 

Ikke så voldsomt som det der da, men "vennen min", "lille venn" "navnet etterfulgt av -moren", "frøken dings" osv osv.

 

Jeg kan også finne på og si, "kom hit din lille rampejente", "kom hit min lille høne", "du din lille rakkarfant" osv når minste stikker av, noe hun gjør STØTT..

 

Ikke lenge siden jeg spurte mannen "hva skal du ha, lille venn". Haha. Jeg hørte hva jeg sa akkurat i det ordene forlot munnen. Prøvde å late som ingenting, kunne jo hende han ikke merket det. Hehe. Han gjorde det! Så det ble litt latter da :-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

[Anonym bruker]

Jeg sier lille venn, men også snuppa mi (noe man absolutt ikke bør gjøre husker jeg fra en debatt her inne for en tid tilbake..), jenta mi, bølla..

 

Og hvis jeg skal være kjempestreng sier jeg Fornavn Mellomnavn, da vet hun at jeg mener alvor..

 

Anonym poster: 557d6b14a4644bdd3dbd3245968d08e8

[Gjest yrild]

Jeg vet jeg bruker det for sønnen min sier ofte lille venn til søsteren sin (da fniser jeg av meg selv og av ham som helt ubevisst hermer), men jeg bruker det ikke hele tiden.

[Anonym bruker]

Kjært barn har mange navn

 

Anonym poster: a47b94ddbe14bc1155db24a68436e542

[Anonym bruker]

Bruker vennen min mye. Men ikke når jeg skal gi beskjeder osv. Eller om han stikker av.

 

Sier alltid "glad i deg vennen min" f. Eks

Da får jeg alltid tilbake "glad i deg mamma vennen min"

 

Anonym poster: 1c4ef17feb1774cfde4b6502b6a40b60

[Gjest yrild]

Ja, det gjør jeg..

 

Ikke så voldsomt som det der da, men "vennen min", "lille venn" "navnet etterfulgt av -moren", "frøken dings" osv osv.

 

Jeg kan også finne på og si, "kom hit din lille rampejente", "kom hit min lille høne", "du din lille rakkarfant" osv når minste stikker av, noe hun gjør STØTT..

 

Ikke lenge siden jeg spurte mannen "hva skal du ha, lille venn". Haha. Jeg hørte hva jeg sa akkurat i det ordene forlot munnen. Prøvde å late som ingenting, kunne jo hende han ikke merket det. Hehe. Han gjorde det! Så det ble litt latter da :-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

 

Dette høres ut som meg :-) Er vi tvillinsjeler ;-)

[petite fleur]

Sier blant annet lille venn til ungene, ja. Sier også gullet, klumpen, pøbelfrø, trollungen, rampen, vasball og tusen andre ting. Er selv vokst opp med å bli kalt alle mulige slags tullenavn. Det morsomme er at eldstemann selv har begynt å bruke disse kallenavnene, her om dagen kalte han meg lille venn Ha ha, da synes jeg han var så søt

[Bustehue]

Jeg kaller guttungen mye rart.. Og nå i det siste har det blitt ordentlig gøy å finne nye kjælenavn til han. For hver gang jeg kaller han noe, feks "lille venn" svarer han "Jeg er IKKE lille venn, jeg er (Navnet)!" det er så morsomt at jeg klarer ikke dy meg..

[Anonym bruker]

Sier noen slike kallenavn. Synes det er litt koselig

 

Anonym poster: ca47a1991a75931b72b0881f60dd15b2

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg..

 

Ikke så voldsomt som det der da, men "vennen min", "lille venn" "navnet etterfulgt av -moren", "frøken dings" osv osv.

 

Jeg kan også finne på og si, "kom hit din lille rampejente", "kom hit min lille høne", "du din lille rakkarfant" osv når minste stikker av, noe hun gjør STØTT..

 

Ikke lenge siden jeg spurte mannen "hva skal du ha, lille venn". Haha. Jeg hørte hva jeg sa akkurat i det ordene forlot munnen. Prøvde å late som ingenting, kunne jo hende han ikke merket det. Hehe. Han gjorde det! Så det ble litt latter da :-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

 

Dette høres ut som meg :-) Er vi tvillinsjeler ;-)

 

Meget mulig ;-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

[Anonym bruker]

Jeg bruker mine barns navn, ca alltid. Bare blitt sånn, men jeg er veldig takknemlig for det. Synes det er viktig ift respekt og identitetsbygging. Så det var ikke meg du så på butikken

 

Anonym poster: d61989a323e177475a12c6dd27ba2d9c

Jeg kaller mine barn for lille venn, mammas gullklump, skatten min og med navn. At bruker kose navn på mine barn kommer ikke til å skade utviklingen deres. Jeg husker tilbake til min barndom hvor mamma kaldt meg for kose navn og det gav meg en god følelse av å være spesiell for henne.

 

Anonym poster: 0cbdb510050103e872f5eccbac7be9b2

[Anonym bruker]

Det verste er foreldre som kaller barna prinsessen eller prinsen, og faktisk mener det.. Jeg har to flotte jenter, som ikke er prinseser. Kallenavn er ofte: godjenta, rolseguri, eller rett og slett navnet deres..

 

Anonym poster: 892ef00542891c8ff473c844b0076b38

[Anonym bruker]

Hun ene si jeg lille venn til støtt og stadig. Og jeg går som store vennen. Jeg får kjeft om jeg ikke har sagt det på en stund, for hun vil høre at hun er min lille venn. Lillevenn passer vist perfekt i storevenns armkrok.

Også sier min mor det til meg også, så da er det vist ekstra stas at jeg gjør det samme med henne som mormor gjør med meg.

 

Hun minste går som lilletupp eller lille spire. Micro har jeg også brukt, men nå er det vist bare hun som kan si det. (Hun er lav, tynn som en spire. Og ei som elsker blomster og det å så og plante slik at hun ser det spirer er stas, så det passer henne veldig. ) men hun ste-søstren syns det er rart vi kaller henne for lille spire for hun er sterk som en bjørn. Tok håndbak med vennene hennes for en stund siden, ingen som klarte å slå henne så da måtte de hente noen nabogutter i deres alder. Bare en av de slo henne. Så navnet passer vist ikke, men hun selv er strålende fornøyd at jeg sier det. For da kan hun nemlig overaske folk, når de hører jeg sier lille spire så tenker de at hun er liten og svak, men det er hun jo ikke.... De små er rare, men mulig hun har veldig mye rart for seg.

 

 

Men skal sies at jeg sa lillevennen til endel av mine gutte venner før. Sier det fortsatt til en kamerat av meg, som er en halv meter høyere enn meg og ett tiår eldre enn meg. Kona hans ler seg skakk hver gang vi møtes, for jeg sier det automatisk. Hehe... Min bestaste lille venn, vennen min jeg setter enormt pris på.

 

Anonym poster: 26959afab8bd75559a67a64c84a717ca

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg..

 

Ikke så voldsomt som det der da, men "vennen min", "lille venn" "navnet etterfulgt av -moren", "frøken dings" osv osv.

 

Jeg kan også finne på og si, "kom hit din lille rampejente", "kom hit min lille høne", "du din lille rakkarfant" osv når minste stikker av, noe hun gjør STØTT..

 

Ikke lenge siden jeg spurte mannen "hva skal du ha, lille venn". Haha. Jeg hørte hva jeg sa akkurat i det ordene forlot munnen. Prøvde å late som ingenting, kunne jo hende han ikke merket det. Hehe. Han gjorde det! Så det ble litt latter da :-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

 

Dette høres ut som meg :-) Er vi tvillinsjeler ;-)

 

Meget mulig ;-)

 

Anonym poster: f22a11883609f265f166521716364333

 

Neida, bare bergensere.....

 

Anonym poster: 02c19045904dced1bda2669b8bf9430d

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Som yngst i søskenflokken var jeg panisk redd for at noen skulle oppfatte meg som liten og selv når jeg slo meg og min mor skulle trøste og sa 'stakkars lille vennen min' hikstet jeg frem 'ikke lille, jeg er stooor'

 

Men her hos oss går det i lille venn, pusekatt, snuppa, prinsesse, snupp, frøken fryd, marekatten, skatt, sjarmøren, kjekkasen og helt sikkert mye mer.

 

Eldste på 20 år og 190 cm kalles også lille venn når det passer sånn

[Major HotLips Houlihan]

Min mamma kalte meg alltid for stumpen min, helt jeg ble 14 og hun kalte meg det foran vennene mine. Gud, så flaut det var!

 

Her brukes mange forskjellige koselige kallenavn, men er vi ute blant folk så bruker vi navn. Kanskje det glipper et "vennen min" fra mor, men det er også alt