Gå til innhold

Magefølelsen min sier at barnet mitt ikke er trygt hos svigermor..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kinkig situasjon. Svigermor maser om å passe barnet mitt på snart 3 år. Jeg har i midlertid vært vitne til mye rart fra henne. Har sett at hun har mistet et annet barn på 5 år to ganger på en utflukt, hun er vimsete i trafikken (bilen sklir uten at hun merker det, hun skjønner ikke hvorfor unger skal sitte bakovervendt og har fremovervendt sete), hun glemmer hvilken leilighet vi bor i og ringer på feil dør, hun glemmer hvilken dag det er, hun er for svak til å bære barnet mitt/sliter med å trille vogna. Det verste av alt er at hun er så ukonsentrert at jeg frykter han kan springe ut i veien og lignende. I tillegg kan hun lire av seg veldig upedagogiske ting i irritasjon og oppføre seg veldig barnslig ovenfor han. Hun er veldig uoppmerksom med kaffekoppen og tobakken sin også. Frykter nå masse drama hvis jeg tar dette opp med henne. Men skal jeg risikere barnet mitt sitt liv for å gjøre henne fornøyd? Samboer er enig med meg, han stoler heller ikke på henne. Hva gjør jeg nå når hun maser og maser? :(

 

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sier nei!!

 

Anonym poster: de384b669ef1cf3b3b2a56b9bcedb569

Gjest Antarctica
Skrevet

DEMENS.

Få mannen din til å hjelpe henne å få en rett diagnose, før det er for seint.

Skrevet

Du kan ikke risikere ditt barns sikkerhet for å ikke "såre" svigermor! Si nei, så får hun heller komme på besøk til dere og være sammen med barnet der. Man skal aldri bare "se hva som skjer" for å hindre at det blir konflikter. Følg magefølelsen din!

 

Anonym poster: a72386a17153fdfc560d606be876d211

Gjest sussie77
Skrevet

Da hadde jeg sagt nei. Av flere grunner som du nevner her.

Skrevet

Jeg tenker også demens faktisk! Hun er så ufattelig hårsår at hun ikke vil høre hint engang. Og broren til samboer leverer villig fra seg ungene dit, så det er jeg som virker kjip her. Men er enige med dere, omså vi blir uvenner for livet så leverer jeg ikke barnet mitt ditt med den magefølelsen. Ville aldri tilgitt meg selv dersom noe skjedde med h*n! :( HI

 

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

Skrevet

Jeg hadde aldri latt noen passe jentene mine hvis ikke de var trygge!

Herregud, svigermor eller ikke.

Om både du og mannen er nervøse så ser jeg ikke poenget med å sende barnet med henne alene.

Bli med på turene eller ha henne på besøk hjemme:)

Skrevet

Aldri i livet og jeg har ikke barn enda en gang. Hadde ikke latt henne passe kattepusene mine en gang!

 

Håper du finner en løsning uten at det blir drama. Uansett, kanskje bedre hvis du får mannen/sønnen hennes til å ta det videre?

Skrevet

Huff, hun hørtes verre ut enn min svigermor!! (som jeg heller ikke stoler på, men det er småting som jeg kanskje burde oversett)

 

Jeg hadde ikke stolt på henne, hun høres ut som om hun er dement. Tobakk og varm kaffe hørtes ikke ut som en god kombinasjon med en 3 åring heller. Godt at mannen din er enig, jeg synes at det er han som må gi beskjed om at dere ikke vil at hun skal passe barnet, det er jo han som er sønnen! Er hun forresten alene, eller har hun en mann som hjelper henne eller som kan sette ned foten overfor henne? Har dere diskutert situasjonen med bror til samboer??

 

Anonym poster: 4e74c028c5131bbe3455c5d37d38cfd6

Skrevet

Føler meg litt stygg som ramset opp alt dette, men det er jo sant. Hun har passet ungen her hos oss (der vi vet han er trygg) og det har gått fint. Det skal også sies at hun er flink å leke med han, skjemmer han bort osv. Men jeg får bare si at jeg er "overhysterisk" og altfor redd for ungen. Så får hun bare bli snurt og sur. Barnet mitt går fremfor alt. HI

 

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

Skrevet

Huff, hun hørtes verre ut enn min svigermor!! (som jeg heller ikke stoler på, men det er småting som jeg kanskje burde oversett)

 

Jeg hadde ikke stolt på henne, hun høres ut som om hun er dement. Tobakk og varm kaffe hørtes ikke ut som en god kombinasjon med en 3 åring heller. Godt at mannen din er enig, jeg synes at det er han som må gi beskjed om at dere ikke vil at hun skal passe barnet, det er jo han som er sønnen! Er hun forresten alene, eller har hun en mann som hjelper henne eller som kan sette ned foten overfor henne? Har dere diskutert situasjonen med bror til samboer??

 

Anonym poster: 4e74c028c5131bbe3455c5d37d38cfd6

Hun er alene ja. Brorens samboer var enig med meg, hun fikk ikke passe ungen før han var 4. Nå slapper de visst mer av, for nå passer hun han hele tiden. Er ganske fortvilet, for det virker som min samboer mener ungen vår kan være der etterhvert når h*n blir større. H*n skal imidlertid være nærmest selvstendig før jeg tør det! Får bare finne på unnskyldninger i mellomtiden. Til og med min mor mener hun er ustabil. Barnet mitt trekker seg også unna henne fordi han synes hun er for pågående og skiftende. Kanskje regulerer det seg selv ved at han ikke vil dit. Stygt å si, men håper nesten det! HI

 

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

Gjest sug lut
Skrevet

Det høres ut som demens - og jeg ville selvsagt ikke latt henne passe barn, men jeg ville også fått henne utredet for hennes egen del.

Skrevet

Har sett at hun har mistet et annet barn på 5 år to ganger på en utflukt, hun er vimsete i trafikken (bilen sklir uten at hun merker det, hun glemmer hvilken leilighet vi bor i og ringer på feil dør, hun glemmer hvilken dag det er, hun er for svak til å bære barnet mitt/sliter med å trille vogna. Det verste av alt er at hun er så ukonsentrert at jeg frykter han kan springe ut i veien og lignende. I tillegg kan hun lire av seg veldig upedagogiske ting i irritasjon og oppføre seg veldig barnslig ovenfor han. Hun er veldig uoppmerksom med kaffekoppen og tobakken sin også.

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

 

Høres ut som begynnende demens. Det at hun faktisk glemmer hvor dere bor og hvilken dag det er er skremmende. Hadde faktisk bekymret meg mindre over hvor dårlig barnevakt hun vil være og fokusert langt mer på å få henne til lege og å sikre hjemmet hennes. Med komfyr og ovn som skrur seg av selv etter en viss tid osv.

 

Anonym poster: 62db3f40bdbf9941ba99501b336b0f7a

Skrevet

DEMENS.

Få mannen din til å hjelpe henne å få en rett diagnose, før det er for seint.

 

Jeg tenkte det samme.

Det høres unektelig ut som noe slikt.

 

Og Hi, klart du ikke skal sette barnet ditt sitt liv og helse på spill. Kan ikke mannen din ta dette opp med henne? På en fin måte så klart. Er hun begynnende dement så er hum mest sannsynlig klar over det selv men gjør som de fleste i hennes situasjon; lever i fornektelse. Hun vil nok ikke innrømme selv at hun har problemer.

 

Lykke til!

Skrevet

Bestemoren min startet slik, glemme hvor vi bodde, kranglet om hvilken dag det var, ble veldig sint og nærmest aggressiv hvis noen påpekte at hun tok feil osv. nå har vi det siste året hatt flere leteaksjoner med politi inni bildet for å finne henne når hun vandrer avgårde.

 

Syns du skal hjelpe henne så hun blir utredet. Vi hadde store problemer med å få både pappa og tante til å se at hun begynte å bli dement, men etter vi fikk satt oss ned alle sammen og snakket skikkelig ut om det og de selv begynte å se tegnene fikk hun endelig hjelp.

 

Og er hun dement burde hun ikke kjøre bil iallefall. Ser bare bestemor som glemmer hvor hun er når hun er på tur til byen.

Hun kjenner kun igjen en person ved første øyekast og det er min sønn, hun bruker lang tid på å finne ut av hvem jeg er.

 

Anonym poster: b68a1d7cfcecc57fef5e0f93b1b3fb6f

Skrevet

Min mamma er veldig uoppmerksom og sløv. Hun får ikke være alene med datteren min. Hun har gått fra barnevogna midt på veien (hun glemte plutselig at hun hadde babyen med), hun har tatt opp baby fra senga (en gang vi overnattet der), men glemte å skifte bleie og gi babyen mat (hun var 11 mnd. og spiste fast føde) og en lang rekke med ting. Verst var det da hun glemte datteren min på bybussen, da var hun 2 år, og etter det får hun ALDRI være alene med henne.

 

Anonym poster: da55a5668ea3ffdbfbe25e0b0ba292b4

Skrevet

Du overlater selvsagt ikke barnet ditt til noen du ikke stoler 100% på, samme hvem det er og hva årsaken er. Den avgjørelsen er enkel.

 

Men dere bør absolutt prøve å få svigermor utredet medisinsk, for det er aldeles ikke normalt å oppføre seg slik hun gjør. Det kan være demens eller andre ting som gjør at hun glemmer slik og er så sløv og uoppmerksom, og hun trenger åpenbart hjelp.

Kontakt hennes fastlege og informer denne om deres observasjoner om henne så snart dere kan.

Skrevet

Stol på magefølelsen. Din svigermor virker, slik du beskriver henne, godt over gjennomsnittlig vimste. Jeg kan svært lite om problematikk rundt demens. Likevel er jeg enig med damene ovet her i at en utredning sikkert vil være fornuftig.

Når det er sagt, demens eller ikke, damen virker uansett helt uegnet til å ta seg av et barn.

Håper at det ordner seg :)

Skrevet

Hadde aldri overlatt barnet mitt til noen jeg ikke stolte på så her bør du absolutt følge magefølelsen din. Alle de grunnene som du ramser opp her mer enn gode nok til og ikke la henne passe barnet.

 

Men dette er ikke noe du skal ta opp med henne, men din mann. Det er hans mor og han kjenner henne best. La han ta det opp med henne, om du gjør det kan du fort bli den fæle svigerdatteren hennes som nekter henne og se sitt elskede barnebarn...

Skrevet

Ikke verre enn min svigermor!

 

De hadde ikke gjerde på altanen som det var 2,5 meter over betong gulv under. Svigermors metode var å skubbe de utfor mens hun holdt i buksen på de. Gjerne uten barna fikk det med seg også. På den måten gikk de ikke ut på kanten.

 

Hun mente jeg måtte videreføre dette, for det funket bra. Jepp!!! Hallo, hva om hun hadde mistet barnet. 2,5 meter rett ned i betong gulv.

 

Anonym poster: 8f059bfbe75abe5e0d2e6ccc951b1c8b

Skrevet

Min mamma er veldig uoppmerksom og sløv. Hun får ikke være alene med datteren min. Hun har gått fra barnevogna midt på veien (hun glemte plutselig at hun hadde babyen med), hun har tatt opp baby fra senga (en gang vi overnattet der), men glemte å skifte bleie og gi babyen mat (hun var 11 mnd. og spiste fast føde) og en lang rekke med ting. Verst var det da hun glemte datteren min på bybussen, da var hun 2 år, og etter det får hun ALDRI være alene med henne.

 

Anonym poster: da55a5668ea3ffdbfbe25e0b0ba292b4

Shit! Skjønner jeg godt, enhver mors skrekk! HI

 

Anonym poster: 87db559cb7910dce3e682fa8858bac89

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...