Hvordan er mennene deres, nå når dere er gravide?

[Countess]

Jeg er 23 uker, har bekkenløsning og ekstremt urolige føtter. Det er såpass at jeg er på randen av sammenbrudd til tider. Jeg får ikke sove om natten nesten (4-5 timer) og magen er ganske stor allerede, så det er tungt å gjøre det meste.

Kjæresten min er veldig hjelpsom føler jeg, men samtidig så føler jeg meg ikke helt forstått.. At han liksom ikke forstår hvor vanskelig og tungt det faktisk er i lengden. Men hvordan kan han det?

Men han stryker på meg, forteller meg hvor flott jeg er, lager meg mat de gangen han er hjemme når jeg vil ha det, henter og leverer i barnehagen hver dag, kjører på butikken for meg når som helst om jeg "trenger" noe, ja han er i bunn og grunn veldig hjelpsom. Men, så føler jeg med litt sur da..! Mulig fordi jeg ikke føler meg helt forstått? Jeg føler at han tror jeg bare ligger i senga hele dagen når jeg er hjemme..han sier ofte at han heller skulle vært hjemme fra jobb å slappet av sammen med meg.. Å det provoserer meg så, nesten som han tror jeg er hjemme å later meg. (akkurat nå er jeg litt lat da ) men ellers er jeg jo student da, og bruker 4-5 timer på formiddagen på å forberede meg til matte eksamen! Så holder jeg huset i orden, og har startet forberedelse til historie eksamen.

 

Jeg har egentli glemt litt hvorfor jeg skrev alt dette..er vel bare litt frustrert idag

Så gå bare tilbake til spm i overskriften

[Sølvpanter]

Det er nok mest hormoner Du reflekterer jo egentlig fint rundt det selv, at han kan jo faktisk ikke vite helt, så la tvilen komme ham til gode også. Han virker som en omsorgsfull og fin mann, og jeg tror du skal prøve å riste av deg litt av disse hormonene nå dersom du klarer det.

 

Ellers har jeg et råd mot de urolige beina dine. Ene er å få i deg mer magnesium (banan f.eks, eller ta tilskudd), det andre mer akutthjelp til når du ikke får sove om natten. Finn deg en stol med litt høye armlene dersom du har og sett deg på tvers i denne med bena over armlenet slik at undersiden på kneet ligger oppå armlenet. Vri så føttene rundt i sirkler slik at du beveger dem i ankelleddet. Sitt sånn en stund, så lenge du orker eller opp til en 5-7 minutter. Gå og legg deg igjen med en gang. Dette hjalp veldig for meg i hvert fall.

[Anonym bruker]

Han høres jo ut som en kjempe flink mann.

 

syns du høres bitchy ut.

selv om man er gravid betyr ikke det at det gir deg rett til å være sur hele tiden

 

Anonym poster: 6983c853b3e3b50895442bdd573e302f

[Countess]

Det er nok mest hormoner Du reflekterer jo egentlig fint rundt det selv, at han kan jo faktisk ikke vite helt, så la tvilen komme ham til gode også. Han virker som en omsorgsfull og fin mann, og jeg tror du skal prøve å riste av deg litt av disse hormonene nå dersom du klarer det.

 

Ellers har jeg et råd mot de urolige beina dine. Ene er å få i deg mer magnesium (banan f.eks, eller ta tilskudd), det andre mer akutthjelp til når du ikke får sove om natten. Finn deg en stol med litt høye armlene dersom du har og sett deg på tvers i denne med bena over armlenet slik at undersiden på kneet ligger oppå armlenet. Vri så føttene rundt i sirkler slik at du beveger dem i ankelleddet. Sitt sånn en stund, så lenge du orker eller opp til en 5-7 minutter. Gå og legg deg igjen med en gang. Dette hjalp veldig for meg i hvert fall.

 

Ja, jeg vet jo at han egentli er helt fantastisk. jeg bare føler at han ikke skjønner hvor tungt det til tider er, men så skjønner jeg ikke helt selv hva jeg egentlig forventer av han

 

Jeg tar magnesiumtilskudd, men føler ikke at det hjelper ennå :/ Tok det lang tid før det hjalp deg? Skal dra å kjøpe bananer også

Tusen takk for tips, skal prøve det med stolen..

[Countess]

Han høres jo ut som en kjempe flink mann.

 

syns du høres bitchy ut.

selv om man er gravid betyr ikke det at det gir deg rett til å være sur hele tiden

 

Anonym poster: 6983c853b3e3b50895442bdd573e302f

 

Hehe, jeg er ikke sur mot han i det hele tatt, men er noen ganger sur inni meg for jeg ikke føler meg helt forstått

Sånn utenom det så vil jeg si at jeg absolutt er like flott mot han, som han er mot meg..

[Anonym bruker]

Jeg har en nokså forståelsesfull mann. I forrige svangerskap skjønte han ikke noe særlig av at jeg var mer sliten, men etter et par skikkelig hormonutbrudd med tårer og det hele så skjønte han at det var best å føye seg og å ikke forvente at jeg var i tipp topp form

 

I dette svangerskapet er han flink på å ta hensyn til formen min. Han er ikke så flink til å spørre hvordan jeg har det, men det er fordi da svarer jeg som regel litt surt fordi jeg er frustrert selv. Sover vel 3-4- max 5 timer usammenhengende om natta pga tett nese og økt slimproduksjon som gjør at jeg ligger og hiver etter pusten i ganske mange timer før jeg får sovne. Kan ikke ligge på høyresiden for da får jeg vena cava syndrom, og jeg plages mesteparten av dagen med kraftig halsbrann. De siste ukene har også kvalmen kommet tilbake, har termin om 11 dager.

 

Men mannen min er fin han. Han ser glatt gjennom fingrene at jeg trøster meg med godteri hver eneste kveld nå under graviditeten og blir mer og mer feit. Han viser forståelse for at jeg gruer meg masse til fødselen og snakker mye om at han gleder seg til nr 2 kommer.

 

Anonym poster: 7d1fd00aef9a734c73f5011a0784134a

[SagflisiHåret]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Min samboer er veldig forståelsesfull, men jeg tror han rett og slett glemmer seg av. Hvordan kan han dessuten vite at jeg trenger ekstra oppmerksomhet og kos osv akkurat idag? Når han er sliten etter jobb og eldstemann har lagt seg og heller vil slappe helt av foran datan? Skal jeg da kreve at han uoppfordret gir meg masse oppmerksomhet? Jeg vet ikke...menn er heller ikke tankelesere.

 

Jeg tror kanskje at så lenge jeg ikke spyr og er hundre prosent sengeliggende så kommer min form og mine plager litt i bakgrunnen, at han ikke tenker på det. Selv om JEG kjenner på plagene hver dag.

 

Jeg sier ifra når han må passe bedre på meg trøste meg osv, så slipper vi at jeg blir småsur og ensom:)

[LittLykkelig]

Er 21+1 og bekkenløsning. Han forstår nok ikke hvor ondt det er og kan glemme at jeg er begrenset av mage og bekken. Likevel synes jeg han er mer omsorgsfull og hensynsfull denne gangen (nr 2). Heldigvis, for nå er jeg adskillig mer plaget og hormonell

[Anonym bruker]

Har en veldig hjelpsom mann heldigvis. Som har gjort alt i huset + tatt seg av barna, mens jeg har ligget til sengs i flere uker med hyperemesis. Selv om han ikke rydder huset på den måten jeg gjør, så prøver han i det minste så godt han kan å ta det verste, men fokuserer helst på barna, og godt er jo det. Han gleder seg stort til å bli pappa og vil ta på magen min allerede selv om jeg bare er 12 uker. Han gleder seg til jeg blir helt frisk igjen av denne ekstreme kvalmen, for han savner de kveldene vi har sammen og lager god mat og bare koser oss.

 

Anonym poster: eac9c3e03aa77fded2ac655a33b21491