Da har jeg tatt abort

[Anonym bruker]

Hjemme i dag mens ungene var i barnehagen. Ingen andre enn samboeren min som viste om det og han er langt vekk på jobb. Ikke en eneste gang i denne uplanlagte graviditets prosessen har han ringt hjem, noen meldinger og mailer her og der ja men føler det kun er fordi han føler at han må..

Sendte en melding da det var over, fikk til svar at "jeg håper vi kan snakke om det hår jeg kommer hjem om noen uker og at du ikke hadde så mye vondt. Skal legge meg nå jeg...bla bla.."

Jeg gruver meg til han kommer hjem, føler ikke jeg har noe usnakket med han og tviler på at jeg orker å være sammen med han lengre.

Han har hele tiden vært beinhard på at eneste alternativ er abort, jeg ga tilslutt etter fordi jeg ikke vil risikere å bli sittende alene med 3 barn og fordi jeg ikke vil ha en mann med en slik holdning som far til mitt barn, + noen grunner til.

Han mente et barn han ikke ønsket seg ville ødelegge forholdet, jeg sa en abort mot min vilje vil ødelegge forholdet men han tror visst ikke det. Men det er det vanskeligste jeg noen sinne har gjort og jeg gjør det aldri igjen. Nesten så jeg ser frem til å fortelle han at det er slutt når han kommer hjem, vet ikke om jeg bør gjøre det før han kommer eller vente.. Jeg er så utrolig skuffet over han og skulle ønske han hadde fått kjenne litt på min smerte..

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Anonym bruker]

Forholdet hadde nok ikke fungert uansett, dette var bare toppen av kransekaka tenker jeg

 

Anonym poster: 0256bb6fa31c0265d2e845af7ce61099

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

[Mamma'n til Ollibolli]

Sjarmerende type han der... Hadde aldri klart å tilgi en som presset meg til abort. Når man er gravid er man så utrolig sårbar. Håper du finner ut av ting og at det neste valget du tar i livet er et som blir bra for deg!

Trøsteklemmer sendes

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg!

 

Du må selv finne ut hva som skjer videre, men jeg skjønner at det er vanskelig å se for seg en fremtid med en som tar så lite hensyn til følelsene dine.

 

Jeg orker nesten ikke tenke på hvordan du har hatt det mens du gjennomgikk aborten helt alene - det burde du ihvertfall sluppet. Har du ingen du kan søke litt trøst hos nå? Noen du stoler 100 % på som du kan lette hjertet ditt litt til?

 

De beste ønsker til deg, håper dette er noe du klarer å legge bak deg og sette pris på de barna du har.

 

Anonym poster: e6b5c91b144defec88a042275d717b4c

[Anonym bruker]

Sjarmerende type han der... Hadde aldri klart å tilgi en som presset meg til abort. Når man er gravid er man så utrolig sårbar. Håper du finner ut av ting og at det neste valget du tar i livet er et som blir bra for deg!

Trøsteklemmer sendes

Takk kjære deg

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Anonym bruker]

Hjemme i dag mens ungene var i barnehagen. Ingen andre enn samboeren min som viste om det og han er langt vekk på jobb. Ikke en eneste gang i denne uplanlagte graviditets prosessen har han ringt hjem, noen meldinger og mailer her og der ja men føler det kun er fordi han føler at han må..

Sendte en melding da det var over, fikk til svar at "jeg håper vi kan snakke om det hår jeg kommer hjem om noen uker og at du ikke hadde så mye vondt. Skal legge meg nå jeg...bla bla.."

Jeg gruver meg til han kommer hjem, føler ikke jeg har noe usnakket med han og tviler på at jeg orker å være sammen med han lengre.

Han har hele tiden vært beinhard på at eneste alternativ er abort, jeg ga tilslutt etter fordi jeg ikke vil risikere å bli sittende alene med 3 barn og fordi jeg ikke vil ha en mann med en slik holdning som far til mitt barn, + noen grunner til.

Han mente et barn han ikke ønsket seg ville ødelegge forholdet, jeg sa en abort mot min vilje vil ødelegge forholdet men han tror visst ikke det. Men det er det vanskeligste jeg noen sinne har gjort og jeg gjør det aldri igjen. Nesten så jeg ser frem til å fortelle han at det er slutt når han kommer hjem, vet ikke om jeg bør gjøre det før han kommer eller vente.. Jeg er så utrolig skuffet over han og skulle ønske han hadde fått kjenne litt på min smerte..

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

Vil bare si at jeg er lei meg på dine vegne. Min x tvang meg til abort. Har aldri tilgitt han det. Sliter med tanker rundt det enda, 17 år etter!!! Trenger vel ikke si at jeg ikke klarte å være i det forholdet mer enn 6 mnd etter aborten. Holdt ikke ut tankene om at han ikke elsket meg og babyen i magen nok til å ville stå sammen om det! Så du har all min medfølelse kjære Hi... Klem...

 

Anonym poster: 5f61944a1baceb086eb8a45a8e4f27cd

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

Jo, jeg har det. Men bare fordi jeg er jobber innen dette og vet hva jeg driver på med.

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Mamma til tre gutter]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

hæ?? Dette må være troll.. Tatt medisiner sjølv, what?

[Anonym bruker]

Hjemme i dag mens ungene var i barnehagen. Ingen andre enn samboeren min som viste om det og han er langt vekk på jobb. Ikke en eneste gang i denne uplanlagte graviditets prosessen har han ringt hjem, noen meldinger og mailer her og der ja men føler det kun er fordi han føler at han må..

Sendte en melding da det var over, fikk til svar at "jeg håper vi kan snakke om det hår jeg kommer hjem om noen uker og at du ikke hadde så mye vondt. Skal legge meg nå jeg...bla bla.."

Jeg gruver meg til han kommer hjem, føler ikke jeg har noe usnakket med han og tviler på at jeg orker å være sammen med han lengre.

Han har hele tiden vært beinhard på at eneste alternativ er abort, jeg ga tilslutt etter fordi jeg ikke vil risikere å bli sittende alene med 3 barn og fordi jeg ikke vil ha en mann med en slik holdning som far til mitt barn, + noen grunner til.

Han mente et barn han ikke ønsket seg ville ødelegge forholdet, jeg sa en abort mot min vilje vil ødelegge forholdet men han tror visst ikke det. Men det er det vanskeligste jeg noen sinne har gjort og jeg gjør det aldri igjen. Nesten så jeg ser frem til å fortelle han at det er slutt når han kommer hjem, vet ikke om jeg bør gjøre det før han kommer eller vente.. Jeg er så utrolig skuffet over han og skulle ønske han hadde fått kjenne litt på min smerte..

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

Vil bare si at jeg er lei meg på dine vegne. Min x tvang meg til abort. Har aldri tilgitt han det. Sliter med tanker rundt det enda, 17 år etter!!! Trenger vel ikke si at jeg ikke klarte å være i det forholdet mer enn 6 mnd etter aborten. Holdt ikke ut tankene om at han ikke elsket meg og babyen i magen nok til å ville stå sammen om det! Så du har all min medfølelse kjære Hi... Klem...

 

Anonym poster: 5f61944a1baceb086eb8a45a8e4f27cd

 

Btw, vi hadde et barn på 1år fra før...

 

Anonym poster: 5f61944a1baceb086eb8a45a8e4f27cd

[Vinterblomst]

uffda. jeg synes synd på deg. Men du må stå for valget du har gjort, og at om han ikke respekterer det som dere begge har skapt, er det jo han som har ett problem. Men det var du som valgte å gjennomføre aborten..... Er det deres 3 barn felles håper jeg dere finner utav det sammen! Jeg har selv gjort en abort fordi jeg ikke orket å se frem i tiden på en crazy mann som ikke ville ha babyen vår, og ikke meg heller. Jeg gjennomførte aborten, og står for valget jeg gjorde, fordi det var riktig da! ..men jeg har aldri forstått at jeg klarte å gjennomføre det... 1 år etter aborten møttes vi igjen, og da sa han at han selvfølgelig ville tatt seg av barnet!! well, too late. men jeg har tilgitt ham for mange år siden..bitterhet er ingen følgesvenn! lykke til med valgene videre og for all del, aksepter valget du nettopp har gjort, som du vel egentlig gjorde for dere begge to.

................ser nå at du ikke har barn sammen med ham, så da har du jo ingen "strings attatched" ..take care.

Endret 18. april 2013 av AquaGrownup

[Anonym bruker]

Var igjennom akkurat som deg for 3 år siden. Blei pressa til abort med det som kunne blitt nr 3. Mannen min sa det samme som din, det vil ikke fungere, forholdet vårt kommer til å gå i vasken osv. Jeg blei redd og gjennomførte aborten. Sitter enda med en sjokkfølelse, tror ikke jeg tør å kjenne på sorgen, er sammen med mannen min enda.

 

Anonym poster: e5aab7320e3fbf289d5688abe78f35e4

[Anonym bruker]

Vi har ingen barn sammen så føler ikke at jeg er forpliktet på noe vis pga det. Hadde vi hatt barn sammen hadde det nok vært vanskeligere å gå, men nå har jeg mest lyst til å løpe. Men det er ikke bare bare uansett, vi eier hus ilag, det er uaktuelt for meg å bli boende her da jeg aldri har kommet meg inn i miljøet her og savner hjemplassen min..

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

hæ?? Dette må være troll.. Tatt medisiner sjølv, what?

 

joda går fint det. får medisinene på sykehus. dette er hvis du er under ett viss antall uker på vei. kan velge om du vil ta de på sykehus eller hjemme.

 

jeg er ikke Hi

 

Anonym poster: 9aea225c9b793eddb09423dd9b6d906d

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

 

Det er snakk om medisinsk abort, ikke kirurgisk... Helt vanlig at kvinnen får med tabletter til å ta hjemme.

 

Anonym poster: 4d62a7c7eb75910d4442effcd55c1f89

[Anonym bruker]

Stakkars deg... men du kan også tenke på at meningene hans er delvis skapt av samfunnet. Helt fra ungdomsskolen blir man lært opp til at abort er en akseptabel utvei for å komme seg ut av situasjonen.

Samfunnet aksepterer abort, og alle kvinner har tilgang til sykehus der dette blir gjort. Såklart mange blir påvirket i tankegangen av dette... og dette er medvirkende til at din mann ikke forstår din smerte.

 

Du lider fordi du lever i et samfunn der graviditeter ikke blir respektert slik de skulle.

Kanskje det vil vise seg umulig å fortsette forholdet, men hvis du kan er det vel det beste å fortsette forholdet? Men skjønner godt hvis det er umulig!

 

Anonym poster: c5c91cb9d1cbc2838d1c75708fd99c8b

Ja, du kan ha rett i det. Det høres så enkelt ut å bare fjerne det som vokser i magen for de som slipper å gjennomgå det selv.

Jeg føler ingen forpliktelse for å fortsette forholdet, vi har ingen felles barn og derfor er det lettere å forlate han.

Han visste at jeg gjorde dette helt alene. jeg har ikke vært i kontakt med en eneste sjel utenom han ang dette da jeg har tilgang på de medisinene jeg trengte. Likevel har han ikke ringt en eneste gang..HI

 

 

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

 

 

Håper jeg misforstår nå, du har vel ikke utført aborten selv??

 

Anonym poster: bf860911218da13c34a3f3838fadfeec

 

Det er snakk om medisinsk abort, ikke kirurgisk... Helt vanlig at kvinnen får med tabletter til å ta hjemme.

 

Anonym poster: 4d62a7c7eb75910d4442effcd55c1f89

Ja det stemmer, men siden jeg jobber der ville jeg ikke dele alt med arbeidskolegaer så derfor vet ingen av dem om det, eller noen andre.

HI

 

Anonym poster: ce9ebfb4c3b0bcb5ed50db65c4bf211a

[Anonym bruker]

En får være glad for at en er født, det er mange som ikke er det.

 

 

Anonym poster: 2aebaa58aca387a0d6a244ab2d6bf8fa

[Anonym bruker]

En får være glad for at en er født, det er mange som ikke er det.

 

 

Anonym poster: 2aebaa58aca387a0d6a244ab2d6bf8fa

 

På hvilke måte føler du at du tilfører HI noe konstruktivt med innlegget ditt?

 

Anonym poster: e6b5c91b144defec88a042275d717b4c

[Mamma til tre gutter]

Ja eg vei4 de går an å ta abort hjemme, men eg tolka innlegget små at ho hadde tatt medisinen uten at noen viste det og det bekrefter ho, og dette må da være strengt ulovlig, derfor tenker eg troll

[Anonym bruker]

Be han kappe av snorene når han vil at du skal ta abort.

 

Anonym poster: 92c2851d9ca7f2080e40968704f6d226