Om å irritere seg over nabo unger som renner ned dørene.

[Anonym bruker]

Jeg også føler at det begrenser oss med nabounger uten SFO, og som reker på bygda i helgene. Blir irritert på foreldrene som ikke gidder å bruke tid på ungene sine selv. Som synest det er helt greit at det er meg som må se på lår de sykler, finne plaster, mase om hjelm, snakke om skole og barnehage, løse konflikter om dukker og turer på leker, og ordne opp i hvem sin tur det er.

Ungene til slike foreldre blir også temmelig uspiselige sa de er temmelig uoppdragne siden foreldrene ikke gidder stille opp eller gidder tilbringe tid med dem.

 

Skulle så gjerne ha vært mer generøs, tenkt stakkars barn, klart vi skal stille med åpen dør, klart vi skal bære litt over med dem. Men jeg ønsker vare å kaste dem på dør. Tenker NEI når jeg ser særlig den ene av dem komme ned veien. Har lyst å si nei, når foreldrene spør om de kan sitte på til trening, stevner og cup. Særlig når jeg vet at de ikke gidder stille selv!

 

Det kan ikke gå andre veien, ungene kan aldri leke der, de kan aldri kjøre, de Jan aldri stille en lørdag på turnering som gater i timesvis.

 

Skal jo ikke la det hå utover barna, og forsøker jo å ikke gjøre det. Men er så irritert. Foreldrene snakker om hvor selvstendige og flinke de er. Jeg finner skifte klær, smører skiver og tørker dem bak. Stakkars unger dom har foreldre som ikke GIDDER å tilbringe tid med ungene sine.

Rart de blir frekke drittunger, og det hjelper jo ikke at jeg nabo dama helst ikke vil ga dem i hus heller. De merker det nok.

 

(Det er en familie jeg snakker om. )

 

Anonym poster: c3e9ece718fbe5fcebb0fbefe21fd109

[Sølvpanter]

Jeg hadde sagt nei uten å ha dårlig samvittighet av den grunn. Og jeg hadde heller ikke brukt mange kaloriene på å fortelle foreldrene om hva jeg mente om denne enveishjelpen. Du må rett og slett bare bli tøffere...

[PRobert]

Jeg hadde gjort som tigergutten99.

[Gjest Sekretøsa]

Du tenker akkurat som meg!! Her er det unger hele dagen! Vi har en temmelig full timeplan, med korps og fotball, bursdager, kjøring hit og dit. Men likevel klarer det alltid å komme en unge, hver dag. Jeg sier ifra at nei, vi skal snart dra. Eldste sier at jo det går fint, er jo 20 minutter til. Jada, men på de 20 minuttene skal jeg hive sammen en middag, skifte på minsten, finne det jeg ikke rakk i går, spise, kle på oss å gå.

Jeg spør hvorfor kan dere ikke være der? Neida, mammaer så sliten..

 

Er så lei!

[Anonym bruker]

Vi har det delvis også slik. Vi er blitt enige om å bare bite tennene sammen og få det til å fungere. Fordi det er synd på barna det er snakk om. Men jeg tar ikke fem flate øre for å faktisk oppdra dem og få dem til å følge våre husregler når de er her! Noen må jo faktisk oppdra dem, og jeg snakker til dem omtrent som om de skulle vært mine egne. De må rydde etter seg, ikke lov å banne, osv. Det fungerer bra, faktisk!

 

Og så er vi blitt ganske flinke til å være frekke tilbake mot foreldrene, og nærmest tvinge dem til å stille opp i blant. Altså: Spør barna: "Er foreldrene deres hjemme, har de noen planer?" Hvis ikke, så sender jeg hele gjengen avgårde med treningsbag ferdig pakket, sender melding til foreldrene om at det er deres tur til å kjøre på trening for jeg er bortreist -og så skynder jeg meg å ta med minstemann og kjøre på butikken!

 

Trøst deg med at det blir bedre etter noen år, ungene klarer seg mer på egen hånd da.

 

Anonym poster: e79d27daa08f25175cdfc26457b2fc7c

[Anonym bruker]

Vi har det på samme måte med en familie med tre unger som bor etagen rett over oss. De renner ned dørene her hver dag, og i helgene er de her fra morgen til kveld. Men barnet mitt synes det er stas da i vi kun har ett barn, og hun liker å leke med de.

 

Men det er ekstra styr å ta av seg fire unger istedenfor ett, store deler av tiden. I tillegg drar ungene med seg sin 1-år gamle søster flere ganger, mens begge foreldrene forsvinner i flere timer. Jeg mener selv at ungene er for små til å passe henne alene i flere timer(de er fra 6-8 år). Men de er fra et annet land og mulig det er vanlig å la større søsken passe småsøsken fra de er små. Ikke vet jeg...

 

Ikke går det ann å snakke med foreldrene heller for de snakker ikke et plukk norsk eller engelsk. De bare smiler og sier: "Okey, okey". prøver å videreformidler beskjeder gjennom barna som snakker norsk, men de luker vel ut det som passer de.

 

Anonym poster: 21616058f915056ac8745faa72fe5409

[Anonym bruker]

Er det utenlandske, så er de delvis unnskyldt, o forhold til at de ikke kan vite hva som er normalt her til lands. De er jo voks topp med sine regler og måter og leve på som familie, go hvordan kan man vite annet om ingen forteller de hva som er normalt? Hvordan kan de vite at du som nabo faktisk bare gjør det som er normalt for de fleste nordmenn...Og at alt de de har lært av sine foreldre og besteforelde har vært feil, i fohold til kulturen her til lands?

 

Nå det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hovrdan JEG hadde taklet og blitt rent ned av nabobarn, utlendinger eller ikke. Tror bare tålmodet hadde vært en god del større i et slikt tilfelle..

 

Generelt så ville jeg PRØVD og ikke la det gå ut over barna, men jeg vill oppdratt de og skjent på de og evt "straffet" de på samme måte som mine egne. Og krevd samme ting fra de som mine.

 

VIder hadde jeg også snakket med nabobarna om at nå er det egentlig DERES foreldre sin tur til og kjøre til trening, stille opp på cup. Jeg hadde fortalt at vi har måtte avlsye ditt og datt fordi vi trodde det var deres tur nå, men når de aldri kan..På en måte som ikke hadde gjort barna forlegen, men slik at barna hadde skjønt at foreldrene er helt på jordet.....ALtså, dette måtte ha ventet til de nådde en viss alder...Målet med det? Og lære de at slik er ikk enoramlt når de en gang SLEV får egne barn........

 

Men igjen, nå har ikke jeg oppelvd dette- og jeg vet ikke hvordan jeg til syvende og siste hadde taklet det...

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

[Anonym bruker]

Jeg var nok et slikt barn. Merket at foreldrene til vennene mine ikke "likte" meg. Snakket anderledes til meg enn til de andre barna osv. Men et barn kan ikke vite at dette er galt! Jeg fikk ikke lov å ha besøk, og mamma VAR sliten og da ville jeg ikke gjøre ting værre hjemmme og gikk til andre. Fikk vondt i magen når de spurte om ikke vi heller kunne være hos meg....

 

Anonym poster: d95c2f4ebe4818ddbf10035f2d03fa21

[Anonym bruker]

Er det utenlandske, så er de delvis unnskyldt, o forhold til at de ikke kan vite hva som er normalt her til lands. De er jo voks topp med sine regler og måter og leve på som familie, go hvordan kan man vite annet om ingen forteller de hva som er normalt? Hvordan kan de vite at du som nabo faktisk bare gjør det som er normalt for de fleste nordmenn...Og at alt de de har lært av sine foreldre og besteforelde har vært feil, i fohold til kulturen her til lands?

 

Nå det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hovrdan JEG hadde taklet og blitt rent ned av nabobarn, utlendinger eller ikke. Tror bare tålmodet hadde vært en god del større i et slikt tilfelle..

 

Generelt så ville jeg PRØVD og ikke la det gå ut over barna, men jeg vill oppdratt de og skjent på de og evt "straffet" de på samme måte som mine egne. Og krevd samme ting fra de som mine.

 

VIder hadde jeg også snakket med nabobarna om at nå er det egentlig DERES foreldre sin tur til og kjøre til trening, stille opp på cup. Jeg hadde fortalt at vi har måtte avlsye ditt og datt fordi vi trodde det var deres tur nå, men når de aldri kan..På en måte som ikke hadde gjort barna forlegen, men slik at barna hadde skjønt at foreldrene er helt på jordet.....ALtså, dette måtte ha ventet til de nådde en viss alder...Målet med det? Og lære de at slik er ikk enoramlt når de en gang SLEV får egne barn........

 

Men igjen, nå har ikke jeg oppelvd dette- og jeg vet ikke hvordan jeg til syvende og siste hadde taklet det...

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

 

Javel, så det er normalt at de sender sine tre barn ned til oss hver dag fordi de skal sove selv. Barna sier selv at de ikke for lov til å være inne for foreldrene skal hvile og at de har fått beskjed om å gå ned til oss. De er jo aldri å leker oppe hos de. Hvis de går opp, blir de sendt rett ned igjen fordi foreldrene skal hvile. Det er jo regelrett latskap, ikke fordi de er utenlandske og oppvokst med at sånn er det. Det er for dårlig unnskyldning.

 

Men men nå flytter vi om 2 mnd så da er problemet løst.

 

Anonym poster: 21616058f915056ac8745faa72fe5409

[Anonym bruker]

Har også irritert meg, og blitt en smule sjokkert til tider over noen foreldre. Virker som de har null interesse for barna. Ene nabojenta her var det jeg som lærte sykle, jeg som plastrer , jeg som mater ofte osv. Snodig nok ringer hun på døra her når hun er ute og slår seg f.eks.

 

 

Nå er derimot mitt eget barn og denne jenta ikke så gode venner lenger da de har glidd fra hverandre og de har en del egne venner. Så jeg må nok ta meg en prat med både jenta og foreldrene, da jeg ikke kan ha henne her hele tiden.

 

Anonym poster: 927f309366fd483ce51f3c640b2dc147

[Anonym bruker]

Er det utenlandske, så er de delvis unnskyldt, o forhold til at de ikke kan vite hva som er normalt her til lands. De er jo voks topp med sine regler og måter og leve på som familie, go hvordan kan man vite annet om ingen forteller de hva som er normalt? Hvordan kan de vite at du som nabo faktisk bare gjør det som er normalt for de fleste nordmenn...Og at alt de de har lært av sine foreldre og besteforelde har vært feil, i fohold til kulturen her t

Nå det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hovrdan JEG hadde taklet og blitt rent ned av nabobarn, utlendinger eller ikke. Tror bare tålmodet hadde vært en god del større i et slikt tilfelle..

 

Generelt så ville jeg PRØVD og ikke la det gå ut over barna, men jeg vill oppdratt de og skjent på de og evt "straffet" de på samme måte som mine egne. Og krevd samme ting fra de som mine.

 

VIder hadde jeg også snakket med nabobarna om at nå er det egentlig DERES foreldre sin tur til og kjøre til trening, stille opp på cup. Jeg hadde fortalt at vi har måtte avlsye ditt og datt fordi vi trodde det var deres tur nå, men når de aldri kan..På en måte som ikke hadde gjort barna forlegen, men slik at barna hadde skjønt at foreldrene er helt på jordet.....ALtså, dette måtte ha ventet til de nådde en viss alder...Målet med det? Og lære de at slik er ikk enoramlt når de en gang SLEV får egne barn........

 

Men igjen, nå har ikke jeg oppelvd dette- og jeg vet ikke hvordan jeg til syvende og siste hadde taklet det...

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

 

Ikke ta det opp med barna vær så snill! Det var forferdelig for min del å skulle ta på meg samvittigheten for at mine foreldre ikke stilte opp. Vær så snill å vær voksen nok til å faktisk ta det med foreldrene selv.

 

Anonym poster: d95c2f4ebe4818ddbf10035f2d03fa21

[Anonym bruker]

Er det utenlandske, så er de delvis unnskyldt, o forhold til at de ikke kan vite hva som er normalt her til lands. De er jo voks topp med sine regler og måter og leve på som familie, go hvordan kan man vite annet om ingen forteller de hva som er normalt? Hvordan kan de vite at du som nabo faktisk bare gjør det som er normalt for de fleste nordmenn...Og at alt de de har lært av sine foreldre og besteforelde har vært feil, i fohold til kulturen her til lands?

 

Nå det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hovrdan JEG hadde taklet og blitt rent ned av nabobarn, utlendinger eller ikke. Tror bare tålmodet hadde vært en god del større i et slikt tilfelle..

 

Generelt så ville jeg PRØVD og ikke la det gå ut over barna, men jeg vill oppdratt de og skjent på de og evt "straffet" de på samme måte som mine egne. Og krevd samme ting fra de som mine.

 

VIder hadde jeg også snakket med nabobarna om at nå er det egentlig DERES foreldre sin tur til og kjøre til trening, stille opp på cup. Jeg hadde fortalt at vi har måtte avlsye ditt og datt fordi vi trodde det var deres tur nå, men når de aldri kan..På en måte som ikke hadde gjort barna forlegen, men slik at barna hadde skjønt at foreldrene er helt på jordet.....ALtså, dette måtte ha ventet til de nådde en viss alder...Målet med det? Og lære de at slik er ikk enoramlt når de en gang SLEV får egne barn........

 

Men igjen, nå har ikke jeg oppelvd dette- og jeg vet ikke hvordan jeg til syvende og siste hadde taklet det...

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

 

At noen er utlendinger er ingen unnskyldning for å la naboene oppdra barna.

Her i gaten bor en muslimsk familie med 5 barn og spesielt faren er fantastisk med tanke på å være ute med barna. Mye mer enn mange av de norske her.

 

Og forklare til barna at e går glipp av ditt og datt siden foreldrene deres ikke stiller opp gjør en bare ikke!!

Du høres i grunn ut til å være helt på trynet.

 

Anonym poster: 927f309366fd483ce51f3c640b2dc147

[Anonym bruker]

Jeg tror nok at særlig det eldste barnet i denne familien, som forøvrig er norske, føler seg litt tilsidesatt. Det gjør det jo bare verre.

 

Har jo andre som av og til kjører med oss på trening. Eller blir med hjem fra bh og skole. Da er det annerledes, fordi det er en gang i blandt og fordi det er gjensidig. Foreldre av elt annet kaliber, samt mer vel oppdratte barn.

 

Jeg føler jeg ikke kan si til foreldrene, at ungene faktisk blir lei seg når de er de eneste som ikke har foreldre med seg på kamp, oppvisning og konserter. De fleste foreldre synest jo dette er gøy å være med på.

 

Og siden barna da føler seg misstilpass, så blir de gjerne litt utagerende og sutrete, og derfor mer jobb for meg som bare aller helst vil kose meg og se på mine barn.

 

Anonym poster: 4387a6edc9f5bded6dd647e3f19e0d6f

[Anonym bruker]

Er det utenlandske, så er de delvis unnskyldt, o forhold til at de ikke kan vite hva som er normalt her til lands. De er jo voks topp med sine regler og måter og leve på som familie, go hvordan kan man vite annet om ingen forteller de hva som er normalt? Hvordan kan de vite at du som nabo faktisk bare gjør det som er normalt for de fleste nordmenn...Og at alt de de har lært av sine foreldre og besteforelde har vært feil, i fohold til kulturen her til lands?

 

Nå det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hovrdan JEG hadde taklet og blitt rent ned av nabobarn, utlendinger eller ikke. Tror bare tålmodet hadde vært en god del større i et slikt tilfelle..

 

Generelt så ville jeg PRØVD og ikke la det gå ut over barna, men jeg vill oppdratt de og skjent på de og evt "straffet" de på samme måte som mine egne. Og krevd samme ting fra de som mine.

 

VIder hadde jeg også snakket med nabobarna om at nå er det egentlig DERES foreldre sin tur til og kjøre til trening, stille opp på cup. Jeg hadde fortalt at vi har måtte avlsye ditt og datt fordi vi trodde det var deres tur nå, men når de aldri kan..På en måte som ikke hadde gjort barna forlegen, men slik at barna hadde skjønt at foreldrene er helt på jordet.....ALtså, dette måtte ha ventet til de nådde en viss alder...Målet med det? Og lære de at slik er ikk enoramlt når de en gang SLEV får egne barn........

 

Men igjen, nå har ikke jeg oppelvd dette- og jeg vet ikke hvordan jeg til syvende og siste hadde taklet det...

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

 

At noen er utlendinger er ingen unnskyldning for å la naboene oppdra barna.

Her i gaten bor en muslimsk familie med 5 barn og spesielt faren er fantastisk med tanke på å være ute med barna. Mye mer enn mange av de norske her.

 

Og forklare til barna at e går glipp av ditt og datt siden foreldrene deres ikke stiller opp gjør en bare ikke!!

Du høres i grunn ut til å være helt på trynet.

 

Anonym poster: 927f309366fd483ce51f3c640b2dc147

 

Hvorfor er jeg helt på trynet???? JEg skriver ærlig at jeg ikke VET hvordan jeg hadde taklet det,- jeg TROR jeg hadde hatt større tålmod om familien var utenlandsk og fra en helt annen kultre,- men at jeg ikke VET om det hadde blitt slik i praksis.. Jeg TROR jeg ville gjort og sagt sånn og sånn..Osv..Hva er galt med det? Igjen ,kan hende jeg hadde "adpotert" de,- eller jeg sendte de på dør 3.gang de dukket opp....ALt avhenger av min situasjon og deretter kjemi med barna som kom...

 

Det jeg VET er at via en familie som er "velkomstfamilie" til innvandrerfamilier,- er at det er utrolig hvor lite informasjon de har fått i forhold til norske normer og regler. Både når det kommer til barneoppdragelse, penger og betaling av regninger, eiendomsrett over gjenstander osv osv...Man antar de vet og må skjønne etter og ha bodd her så og så mange år..Men de kan ha bodd her i flere 10år og ikke blitt fortalt en døyt, før en eller annen forbaremer seg over de,- eller flyr i fjeset på de av irritasjon....Og da er det ikke alt som er like selvsagt,- særlig ikke når det bryter helt med slik de selv vokste opp oglærte at ting skulle være...Ja, selv det at de skal hvile seg,- og ergo må barna ut..Høres forferdelig ut, men skalikke lenger enn til siestaen i Spania, før barn må tie stille og la foreldre ifred,- og lære seg at på den tiden av dagen så bråkes det ikke......

 

Anonym poster: ae974143e889d20a520bbb430474476c

[Gjest Antarctica]

På DiB hyles det etter barnevern bare ei mor parkerer utafor butikken med ungen i bilstol.

 

Men barn som går daglig uten tilsyn, som etter hvert har begynt å ringe på hos naboene for å få omsorg eller når det trengs mat eller plaster - hvor sjukt er dét da?

 

Er det ingen av dere gode nabomødrene som ustanselig stiller opp som reservemødre som har tenkt at det kanskje innimellom er SAKLIG grunnlag for bekymringsmeldinger??

[Anonym bruker]

Hos oss er det nesten ikke en dag vi ikke er dobbelt så mange barn som vi egentlig er i huset eller mer. For meg er det helt greit, så lenge ungene syns det er greit og de oppfører seg. Ene barnet har fått ei ny veninne, de flyttet inn i fjor og nå føles huset nesten tomt om ikke hun har vært innom endag. De henger sammen når de er hjemme, de er mest her for jenta mi syns storebroren hennes er såååå skummel (hun er ikke sjenert og alltid vært tøffere enn toget, men vennenes storebrødre er skummelt så det skal jeg ikke presse henne på, hun begynner å bli tøffere. Og hun løper bort når hun ser han sykler avsted)

Hun har også en annen veninne som flere gang i uka blir med hjem etter skolen, de er som tuppen og lillemor. Henger sammen som erteris. De bor ett stykke unna, så de kan ikke gå eller sykle til hverandre. Her går det heldigvis begge veier selv om de er mest her. De trener sammen så vi kjører til trening og de henter. Er en av oss forhindret til kamp kjører ungene med den som kan. Slik syns jeg det skal være.

 

Men jeg har måtte bli tøffere, for vi har noen naboer som tar seg til rette i hagen og i huset vårt. Skal si jeg fløy i flint da jeg endag fant de i kjellerstua lekende, og jeg var hjemme alene. Ungene er heller ikek så veldig glade i de, for de overstyrer alt, ødlegger og er i det hele tatt ikke noe hyggelige. Så jeg har sagt st de bare skal si nei om de spør om å leke. Hører de ikke etter så sier de fra til meg, så skal jeg sende de avsted. Tror aldri jeg har sett de har lekt i sin egen hage, de har ikke en leke liggende i hagen. De er alltid i andres hager (ikke bare jeg som sliter med de)

 

Du må nok bare bli litt tøffere. Hør også hva barna syns. Mine barn har jeg oppdratt til å være greie med andre, og vi må overse litt av og til. Så når jeg pratet med de om disse barna kom det frem at de ikke syns det var noe gøy når de kom, de likte ikke at de invadte alt, både hage og leker. Så barna måtte også tøffes opp, for selv om jeg forventer at barna mine skal være snille og greie med andre skal de ikke måtte finne seg i å bli overkjørt av slike. Vår hage og vårt hus er vårt og her bestemmer vi.

 

Innimellom sier vi før ungene drar om morran at idag skal ingen venner være med hjem og dere skal ikke avtale noe med noen. Noen dager vil vi ha sammen. Får de evt lyst å leke med noen så går de til noen, men ha muligheten til å gjøre noe sammen bare vi som familie. Dette syns ungene er helt greit. Og om andre unger mas og spør, så er det mamma som har sagt at idag får vi ikke lov (de bruker vist meg som unnskyldning om det er noen de ikke vil leke med også, om da andre unger mener jeg er kjip så får de mene det. Men utifra hvor mange unger som er her nesten hele tiden så er jeg nok ikke kjip. Tror ikke ungene hadde ville hatt så mange venner her om jeg var kjip, eller at ungenes venner vil være her om jeg hadde vært kjip)

 

 

Anonym poster: b65f684b33c47d0b259d540d861bf251

[Anonym bruker]

Jeg var nok et slikt barn. Merket at foreldrene til vennene mine ikke "likte" meg. Snakket anderledes til meg enn til de andre barna osv. Men et barn kan ikke vite at dette er galt! Jeg fikk ikke lov å ha besøk, og mamma VAR sliten og da ville jeg ikke gjøre ting værre hjemmme og gikk til andre. Fikk vondt i magen når de spurte om ikke vi heller kunne være hos meg....

 

Anonym poster: d95c2f4ebe4818ddbf10035f2d03fa21

 

Hadde det helt likt. Tilslutt ble der slik at jeg ikke dro til noen, fordi de ikke kunne komme til meg. Det var litt flaut....

Nå har jeg bare smått enda (1år) så jeg vet jo ikke hvordan dette kommer til å bli hos oss.

 

Anonym poster: 29668613d5ec0a4e1946819a4234603b

[Anonym bruker]

Husk iallefall på en ting: det er bedre at huset blir rent ned av barnas venner enn at ingen vil henge sammen med barna deres i det hele tatt. DET hadde vært mye mye verre!

 

Anonym poster: 4fa6378aabeed7b9e6c59d9683e2a4f0

[Anonym bruker]

Husk iallefall på en ting: det er bedre at huset blir rent ned av barnas venner enn at ingen vil henge sammen med barna deres i det hele tatt. DET hadde vært mye mye verre!

 

Anonym poster: 4fa6378aabeed7b9e6c59d9683e2a4f0

 

For alt som klages på her inne finnes det verre alternativ.

 

Anonym poster: 927f309366fd483ce51f3c640b2dc147

[Anonym bruker]

Husk iallefall på en ting: det er bedre at huset blir rent ned av barnas venner enn at ingen vil henge sammen med barna deres i det hele tatt. DET hadde vært mye mye verre!

 

Anonym poster: 4fa6378aabeed7b9e6c59d9683e2a4f0

 

 

Vet ikke om det er så mye vennskap i dette, annet enn at en søsken flokk på tre barn aldri er hjemme hos seg selv. Når en 4. Klassing kommer til oss med lillebroren sinfor at andre kompiser er vekke, er det ikke vennskap.

Det er på landet, og her er ikke så mange barn. Litt skal de jo leke på tvers av alderen. Men ikke om dt er fordi foreldrene kaster ungene ut, eller fordi ungne ikke orker å være hjemme.

 

 

 

Anonym poster: 4387a6edc9f5bded6dd647e3f19e0d6f

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig i at det er MYE bedre at ungene våre faktisk HAR mange venner, og at hjemmet vårt er populært å besøke av alle barna i nabolaget. For jeg kan ikke forstå annet enn at det betyr at de trives hos oss og synes vi er greie foreldre å besøke?

 

Selv om jeg som sagt synes det kan bli i meste laget fra enkelte familier... Og i tillegg er en streng besøksmamma. Men vi er vel strenge, men rettferdige, og det ser alle barna ut til å akseptere.

 

Og ja, jeg har tenkt på bekymringsmelding til barnevernet i et av tilfellene. Såpass at vi har diskutert det med andre familier og også forsiktig spurt ut det aktuelle barnet om forholdene hjemme. Vi har vel kommet til at det ikke er noe kritisk galt, bare foreldre som sliter med både helse og økonomi, og ikke har kapasitet til å være "perfekte", men som prøver så godt de kan. Så da får heller vi naboer bidra til å gi dette barnet en bedre oppvekst.

 

Anonym poster: e79d27daa08f25175cdfc26457b2fc7c