Hvor lenge er det forventet at barn skal disponere eget rom hos foreldre?

[Anonym bruker]

"Barnet" er nå i ferd med å bli voksen, og har ikke vært hjemme på over et halvt år, i mellomtiden har vi flyttet.

Nå skal vi snart ha et barn til, og trenger egentlig dette rommet.

Dette blir ikke godt mottatt av andre familiemedlemmer (besteforeldre) som mener at rommet bør stå klart til ungdommen, og at det helst ikke bør brukes som gjesterom engang.

 

Det er selvsagt jeg og far som bestemmer dette, men lurer på hva som er vanlig. Når ble deres rom gjort om fra gutte/pikerom til gjesterom?

 

Anonym poster: 789ba474d3775e98840f44e77b92ec8f

[Anonym bruker]

Hos oss ble rommet mitt gjesterom da jeg flyttet for 2.gang, som 18-åring. Likevel beholdt mamma mitt "preg" og en del av mine ting på rommet, så det var like trivelig å komme hjem hver gang selv om rommet ikke var "mitt" i den forstand lenger.

Rommet til min lillesøster er fortsatt hennes i en alder av 20, men hun har vært veldig fram og tilbake mtp bosted og jobb/skolegang.

Jeg mener at når barnet har flyttet ut til en stabil situasjon (og i tillegg er hjemme såpass sjelden så du beskriver), kan man bruke rommet til noe nyttigere. (Tenker det er helt ok å bruke rommet som gjesterom eller til andre barn - om det blir "roterom" er saken en litt annen...)

 

Når dere i tillegg har flyttet ser jeg ikke vitsen med at "barnet" skal få noe eget rom, det er jo ikke hans eller hennes barndomshjem og h*n har jo dermed heller ingen tilknytning til huset. MEN - gjesterom må dere selvfølgelig ha klart, det er viktig å føle seg velkommen hos egen familie.

Mine tanker...

 

Anonym poster: d477c247c5b4e3e2f0124e5a152b6de1

[Anonym bruker]

Jeg synes det har mye å si hvor gammelt barnet er og hvorfor det er borte. Et barn som går på videregående og har flyttet hjemmefra i den forbindelse, er utvekslingsstudent, er i militæret eller bor på internat et sted ville jeg i utgangspunktet forventet at fikk beholde eget rom. Da er det vanlig å komme "hjem" i ferier og barnet har som regel foreldrenes adresse som offesiell adresse. Hos oss blr rommene våre stående som "våre" intil vi fikk en skikklig leilighet dit vi tok med oss alle sakene våre. Ettersom dere har flyttet blir det litt annerledes, men snakk med barnet om forventninger og muligheter. Tryggheten ved å vite at du kan komme "hjem" om det er noe er gull verdt, selv om du er over 20.

 

Anonym poster: e67866782c157bd16f45694aa6b2dfff

[Anonym bruker]

Jeg synes jo det høres rart ut om dere tar barnets rom så sant at han eller hun har et egent sted og bo.

 

Hvor skal det store barnet sove når det er der?

 

men trenger dere det rommet og det gammle barnet (som helt sikkert er fra din manns tidligere forhold. ) ikke blir såret og lei seg. så er det vel bare og "kaste" han eller hun ut.

 

 

Anonym poster: 1391f1e85da657bbffcb1bc8dffaa7bf

[Anonym bruker]

Min svoger gjør fremdeles hevd på rommet sitt...han er 37 hehe. Og ja, jeg gjør meg mine tanker....

 

Anonym poster: e7eccbbeb8690976ef6f35b1866e1f29

[Anonym bruker]

Jeg er 33, og rommet er fortsatt fullt av mine ting. Foreldrene mine har god plass, de bor på en gård og har fem soverom og ingen barn som bor hjemme. Jeg er yngst og flyttet hjemmefra da jeg var 16.

 

Jeg synes ikke det kan kreves at de som flytter ut får beholde rommet sitt, men det er viktig at de føler seg velkomne i foreldrehjemmet. Hvor gammel er ungdommen og hvor lenge er det siden h*n flyttet ut?

 

Anonym poster: fd3dd3d6f0f8d3ea067c81503d2a575a

[Anonym bruker]

Er ikke så lett dette nei. Selv laget mamma mitt rom til barnerom for barnebarna da jeg flyttet ut som 19åring (jeg har eldre søsken). Så jeg sover der eller på gjesterommet ved overnatting.

 

Selv har vi nå to tenåringer hvor eldste blir 19 i år å bor på hybel. Får en baby til i sommer og har lenge vært i tvil om å "gi bort rommet" til eldstemann.

 

Men det sier seg selv at man bare må gjøre det, tenåringer har ikke vondt av å sove på andre rom når de selv har flyttet ut.

 

Anonym poster: 0d786e9ba3deceb774a02188addddbf6

[Anonym bruker]

Hva synes far da? Jeg går ut fra at du er stemor?

 

Anonym poster: 0397ff9d6f1397c884aa624311fed09f

[Anonym bruker]

Lillebroren min overtok rommet mitt samme dag som jeg flyttet ut som attenåring, og rommet hans ble gjort om til kontor. Skulle jeg overnatte eller flytte tilbake for en periode ville jeg da ha sovet på sofaen på enten stua eller hans rom Litt kjedelig ettersom jeg var så ung og ikke visste helt hva jeg ville, men det er jo bare slik - jeg valgte selv å flytte.

 

Anonym poster: 3c3152b3d46fcf3ac5f10eeb1462fabc

[☆☆☆]

No har de tydelegvis snart eitt barn meir enn de har soverom til. Då finn eg det rimeleg at dei som treng romma mest får disponere dei, altså dei som bur heime.

 

Men de må likevel finne ei ordning som gir det utflytta barnet ro og privatliv når det er heime, det synes eg ein må kunne forvente fram til ein stiftar eigen heim.

Endret 18. april 2013 av ★

[Anonym bruker]

Det er helt riktig at jeg ikke er biologisk mor til barnet, noe som har fint lite å si i denne saken.

Vi flyttet for å få nok soverom til alle ungene, samt at far skulle ha sitt eget kontor/hobbyrom/verksted.

Alt ok så langt, men så ble jeg gravid igjen.

Det er pr i dag nok plass i huset, men om et år eller to så må vi gjøre om på prioriteringene. Ungdommen er 17.

 

Mannen vil selvsagt beholde sin lille hule, han mener at ungdommen da kan sove på en av ungene sitt rom når han er her, og at den av ungene som gir fra seg rommet sitt kan sove hos oss.

Foreldrene til mannen har også veldig sterke meninger, og mener at våre fellesbarn bør dele rom, og at ungdommen må ha sitt eget (som heller ikke kan brukes av gjester) for å føle seg ordentlig velkommen her. Selvsagt må mannen beholde kontoret sitt....

Ungdommen er det ingen som tør å snakke med av frykt for å såre følelsene hans, han har ikke vært her siden vi flyttet, og har ikke så veldig lyst til å komme med det første heller, noe jeg skjønner siden det ikke er så mye for han å finne på her.

 

Jeg på min side mener vel helst at mannen bør gi seg her. Vi har en stor bod som han kan bruke, men det blir for lite. Boden er ca ti kvm men er uten vindu, kontoret er 20 og kan fint deles opp til bod og soverom for ungdommen, og som også kan brukes som gjesterom...

 

Som dere skjønner så har dette ikke så mye med om ungdommen skal få sitt eget sted å sove når han er her, men om at mannen ABSOLUTT må ha det største rommet til kontor, og får støtte av sine foreldre.

 

Anonym poster: 789ba474d3775e98840f44e77b92ec8f

[☆☆☆]

Her må mannen gi frå seg furterommet sitt!

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Etter at jeg flyttet hjemmefra vet jeg at det alltid er en seng til meg der, men ikke på 'pikerommet'. Det har de av naturlige grunner tatt i bruk til andre ting.

 

Sånn kommer vi til å gjøre det her også. Vi skal bygge nytt hus og der skal det selvsagt være plass til utflytta ungdommer, men ingen kan forvente å ha eget rom i flere år etter at de har forlatt barndomshjemmet.

 

Og det er vel likt enten det er stebarn eller ikke.

Endret 18. april 2013 av ♥♥♥InMyHeart♥♥♥

[Superdolly]

Enig med Stjerna. Det burde være en selvfølge at mannen viker her.

Endret 18. april 2013 av Superdolly

[Madolyn]

Her må mannen gi frå seg furterommet sitt!

 

Mannen din får selv fortelle sønn og foreldre at fordi han måå ha et kontor på 20 kvm2 og ikke aksepterer å omgjøre boden på 10 kvm2 til kontor, så blir det dessverre hverken gjesterom eller ungdomsrom.

 

At to hjemmeboende søsken skal dele rom og at en tenåring som har flyttet ut skal få ha et eget rom som 95 % av tida står tomt gir ingen mening overhodet.

 

Mannen din og svigerforeldrene dine må få seg en realitetssjekk!

Endret 18. april 2013 av Madolyn&Muffin

[Anonym bruker]

Når barnet flytter ut for å bo borte, da ikke om man vet det skal flytte hjem igjen om et år men det ikke er planer om dette så er det vel ikke rommet til barnet lenger. Og siden det er slik at dere nå har flyttet og trenger rommet til et ekstra barn syntes jeg at det er naturlig at barnet som faktisk bor i huset skal ha rommet og ikke det som har bolig et annet sted.

Om dette barnet trenger å bo hjemme og er i en alder hvor dere tillater det må jo muligens det byttes rundt på hvem som har hvilke rom. Men hvorfor skal det de som faktisk er i huset bo trangt eller ugunstig fordi man skal holde av plass for noen som har bolig et annet sted og ikke engang kommer hjem på besøk på et halvt år?

 

Det øyeblikket jeg flyttet hjemmefra ble mitt rom gjort om til et tv rom for min far, når søsknene mine flyttet ble det ene rommet til kontor og det andre til gjesterom. Har aldri tenkt at det er rart foreldrene mine sitt hus de skal jo leve i det etter deres behov.

 

Anonym poster: 3f6a7788424d39e1a491f9e1ba8e53fd

[Anonym bruker]

Tror mitt og brødrene mine sine rom generelt ble pusset opp en 3-4 år etter at vi flyttet for å studere, men hadde ikke sagt noe på om de hadde gjort det tidligere. Det er på en måte fortsatt våre rom, men personlige eiendeler fra "gamle dager" er stort sett ryddet vekk, og rommene blir også brukt som gjesterom. Ingen problem.

 

Ungen er "aldri" hjemme, dere har flyttet i nytt hus, og rom må prioriteres i forhold til hvem som faktisk har behov for det. Her må mannen og besteforeldrene skaffe seg en realitetsorientering!

 

Anonym poster: 7102c955310c336f621fbb0365ab35ff

[nagini]

Jeg hadde ikke lenger eget rom etter at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år. Var hjemme nesten hver helg, da bodde jeg helt fint på gjesterommet.

[Fae]

Min søster overtok rommet min den dagen jeg flyttet. Var da 19. Skjønte godt at hun fikk det da jeg hadde det største rommet.

[Gjest FinogFjong]

"unger" har "rett" på eget rom til myndig, eller så lenge man bor hjemme. Etter det er man voksen, og kan få en retrettmulighet hos foreldre i en overgangsperiode, men det gir ingen "rom-rettighet".

 

Furterom til far er INGEN rettighet, har han for mange barn/for lite hus, ja så får HAN vike. Det er det foreldre gjør.

[MammantilNurket]

Ble litt flau jeg nå ...

"Pikerommet", som vi kaller det, står fremdeles slik det er hjemme hos min mor. Det er et nydelig og rosa romantisk pikerom m/himmelseng (!) og jeg tro ikke min mor har hatt hjerte til å gjøre noe med det. Vi pleier å sove der når vi er hjemme på besøk. Vi var jo også helt overbeviste om at Nurket var en jente og tenkte at "hun" kunne sove der når hun var på besøk hos mormor.

 

[Sunshine_83]

Bor ungdommen hjemme hos mor da?

[MammantilNurket]

Bor ungdommen hjemme hos mor da?

Hehe ... det er et godt poeng. Synes jeg hører det:"Nå som Påsan er 18 år kan han bo i garasjen" ... Regner med at HI mener i etterkant av utflytting.

Jeg tenker også at det kommer an på hvor mye plass man har og om man trenger rommet til noe annet.

[Anonym bruker]

En 17-åring synes jeg må få ha et rom hjemme. Her er det helt vanlig at man får ha rommet sitt til man er ferdig å studere (er jo da ofte hjemme i helger og ferier).

 

Anonym poster: 5843e83cd65c157678ec8d1d71a37e77

[Anonym bruker]

Ungdommen bor hjemme hos mor ja, men kommer trolig til å flytte ut for å gå videre på skole i løpet av et år eller to.

 

Far og besteforeldre er skjønt enige ang Furterommet (genial beskrivelse forresten )

 

Besteforeldrene mener fellesbarna bør kunne dele rom, far mener at ungdommen bør kunne sove på en av fellesbarnas rom når han er her, siden det er så sjelden.

 

For besteforeldrene så er ungdommen hovedprioritet, siden han har skilte foreldre, og de mener han trenger mer enn fellesbarna våre som har foreldrene samlet på ett sted.

 

Det er jo en selvfølge at ungdommen er velkommen her uansett!

 

Ser en over her skriver at unger har rett på eget rom frem til de har flyttet ut, men har ikke våre felles barn like mye rett som sin bror? Og Han har jo eget rom over alt hvor han ellers ferdes (også hos besteforeldrene)

 

 

 

Anonym poster: 789ba474d3775e98840f44e77b92ec8f