Hva er galt?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om min mann kan ha en depresjon eller rett og slett ikke vil noe mere...?

 

Vi har barn sammen som er små, og jeg synes det er utrolig moro og givende med små barn selvom det selvsagt er slitsomme dager. Men hvem har ikke det?

 

Plutselig en dag før jul så la jeg merke til at han ikke var glad lenger, og ble mer innesluttet. Nå er det sjeldent han smiler når vi er hjemme, og han er konstant sur og irritert. Jeg føler han klarer å gjøre om alt til at det er negativt og han har rett og slett gitt opp å prøve.

 

Jeg gjør mitt beste for å ta ungene mest mulig, være glad og positiv. Jeg foreslår masse vi kan gjøre for å kose oss. Ingenting er bra nok og det blir for slitsomt for han for han vil da ikke kose seg iom de er små.

 

Han har sagt at når vi ikke er hjemme, så er han i kjempegodt humør men blir i dårlig humør så fort vi er hjemme igjen. Så derfor går jeg på tå hev stort sett og gjør alt for at det ikke skal bli dårlig stemning mer enn det allerede er.. Hvor mye skal jeg måtte gjøre når jeg føler jeg ikke får noe tilbake?

 

Hva tror dere? Noen som kjenner igjen depresjonstegn i denne beskrivelsen av han?

 

Anonym poster: 4a8b0d18bd497f23bdee1be4a797fe31

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå er ikke jeg utdannet psykolog, så jeg kan jo ikke akkurat stille noen diagnose.

 

Men da jeg slet med depresjon så var jeg egentlig motsatt. Jeg ønsket bare å være hjemme, alt som krevde at jeg måtte dra ut av huset føltes overveldende og slitsomt ut.

 

Men det at han finner lite glede i hverdagen er et varselstegn, uavhengig av om det er depresjon eller ikke Det høres jo ikke så greit ut

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg utdannet psykolog, så jeg kan jo ikke akkurat stille noen diagnose.

 

Men da jeg slet med depresjon så var jeg egentlig motsatt. Jeg ønsket bare å være hjemme, alt som krevde at jeg måtte dra ut av huset føltes overveldende og slitsomt ut.

 

Men det at han finner lite glede i hverdagen er et varselstegn, uavhengig av om det er depresjon eller ikke Det høres jo ikke så greit ut

Ja, han har sagt opptil flere ganger at han har ingenting å glede seg til lenger. Så jeg blir litt lei meg for jeg ser jo på barna og gleder meg til å oppleve ting med dem og de gledene!

Han sier flere ganger at han er lei osv..

 

Jeg har spurt om han er deprimert og sa at jeg syntes han burde prate med helsesøster om dette, slik at han fikk pratet med en nøytral person.

Jeg spør om hva jeg kan gjøre for han, men det virker ikke som at noe hjelper.

Jeg drar bort med ungene til venninner og hjem til mine foreldre og sov over hos mine foreldre med ungene.

 

Synes ikke det er greit nei, og blir lei meg for at jeg ikke klarer å gjøre noe for at han skal være glad.

 

 

Anonym poster: 4a8b0d18bd497f23bdee1be4a797fe31

[Aliniane]

Depresjon arter seg veldig forskjellig hos ulike personer, så det er vanskelig å si. Jeg hadde en periode der jeg hadde det på samme måten. Jeg ble kjempesliten, lei og i dårlig humør hver gang jeg kom hjem. Når vi var ute og det skjedde noe annet var alt greit. Jeg tror jeg fikk litt "hjemmesyken". Hadde nok vært litt for mye fokus på å være hjemme med et lite barn og det ble litt for mye rutiner. Reiste på hytta en uke sammen med storfamilien, og alt ble bedre etterpå. Jeg har mange lange depresjoner bak meg, og for meg var ikke dette tegn på depresjon, bare at jeg trengte forandring i hverdagen. Men som sagt, depresjon arter seg forskjellig fra person til person!

[Anonym bruker]

er HI forresten..

 

Anonym poster: 4a8b0d18bd497f23bdee1be4a797fe31

[Anonym bruker]

Depresjon arter seg veldig forskjellig hos ulike personer, så det er vanskelig å si. Jeg hadde en periode der jeg hadde det på samme måten. Jeg ble kjempesliten, lei og i dårlig humør hver gang jeg kom hjem. Når vi var ute og det skjedde noe annet var alt greit. Jeg tror jeg fikk litt "hjemmesyken". Hadde nok vært litt for mye fokus på å være hjemme med et lite barn og det ble litt for mye rutiner. Reiste på hytta en uke sammen med storfamilien, og alt ble bedre etterpå. Jeg har mange lange depresjoner bak meg, og for meg var ikke dette tegn på depresjon, bare at jeg trengte forandring i hverdagen. Men som sagt, depresjon arter seg forskjellig fra person til person!

Ok, men hvordan skal jeg få det bedre når han helst bare vil være hjemme? Han vil helst bare sitte alene på dataen for det er der han slapper av mest.. Prøver jo å foreslå noe hver dag omtrent men han synes det er for mye stress pga ungene..

 

 

 

Anonym poster: 4a8b0d18bd497f23bdee1be4a797fe31

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå er ikke jeg utdannet psykolog, så jeg kan jo ikke akkurat stille noen diagnose.

 

Men da jeg slet med depresjon så var jeg egentlig motsatt. Jeg ønsket bare å være hjemme, alt som krevde at jeg måtte dra ut av huset føltes overveldende og slitsomt ut.

 

Men det at han finner lite glede i hverdagen er et varselstegn, uavhengig av om det er depresjon eller ikke Det høres jo ikke så greit ut

Ja, han har sagt opptil flere ganger at han har ingenting å glede seg til lenger. Så jeg blir litt lei meg for jeg ser jo på barna og gleder meg til å oppleve ting med dem og de gledene!

Han sier flere ganger at han er lei osv..

 

Jeg har spurt om han er deprimert og sa at jeg syntes han burde prate med helsesøster om dette, slik at han fikk pratet med en nøytral person.

Jeg spør om hva jeg kan gjøre for han, men det virker ikke som at noe hjelper.

Jeg drar bort med ungene til venninner og hjem til mine foreldre og sov over hos mine foreldre med ungene.

 

Synes ikke det er greit nei, og blir lei meg for at jeg ikke klarer å gjøre noe for at han skal være glad.

 

 

Anonym poster: 4a8b0d18bd497f23bdee1be4a797fe31

 

Å snakke med fastlegen eller helsesøster er nok ikke så dumt. Jeg vet at hs her jeg bor har en slags test for å finne ut om man er deprimert. Tror det er en test med masse spørsmål man besvarer. Og utifra hva man svarer så kan de få en slags pekepinn.. Kanskje dette hadde vært noe for mannen din?

 

Uansett så er dette noe han må ta tak i. Man kan jo ikke fortsette et samliv, som en familie, om faren ikke ønsker å tilbringe tid med familien

 

Kanskje du kunne bedt familievernkontoret om en time? De har kanskje en god plan som kan løse disse utfordringene

Ønsker dere uansett lykke til