snakke med barnevernet om far?

[Anonym bruker]

Ingen mishandling altså, men konfliktnivået oss i mellom er så høyt at jeg er redd det går utover barnet. (Det gjør jo det allerede, på mange måter)

Men jeg er så bekymret for at de skal si at det er min oppgave å løse det alene...

Han følger heller ikke opp barnet, og har mange "rare" måter å forholde seg til barnet på. Barnet må og være "den voksne" der, og får beskjed av meg om å ikke være det her (før jeg visste om tilstanden der da)

Jeg har snakket med legen, helsesøster, bupa, familievernkontoret og en psykolog. Det er jo ingen som tar noe grep. Kan jeg snakke med barnevernet om sånt? Jeg er redd ungen kommer til å bli gal i hodet snart. Eller er det meningen at jeg skal sørge for at barnet har det bra hos far? Og hvordan gjør jeg det?

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

[Anonym bruker]

Barnevernet har dessverre heller ikke så mye de skulle ha sagt i forbindekse med barnefordeling. Da er det i utgangspunktet barneloven som gjelder og donstolene som er rette instans. Men, klart, er du bekymret for barnets omsorgssituasjon kan nok bv gå inn og gi råd om ikke annet..

 

Anonym poster: ab3f81ad12d310079344df7509183388

[Anonym bruker]

Her var det høyt konfliktnivå og etter flere runder hos fvk endte vi i retten. Nå går barnet til psykolog og far får ikke ha samvær før barnet er moden nok til det.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

[Anonym bruker]

Barnevernet har dessverre heller ikke så mye de skulle ha sagt i forbindekse med barnefordeling. Da er det i utgangspunktet barneloven som gjelder og donstolene som er rette instans. Men, klart, er du bekymret for barnets omsorgssituasjon kan nok bv gå inn og gi råd om ikke annet..

 

Anonym poster: ab3f81ad12d310079344df7509183388

 

Takk for svar. Jeg er bare så frustrert over hele situasjonen. Ingen domstol i verden ville fått han til å ta seg sammen og se at det er viktig for vårt barn at vi samarbeider....

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

[Anonym bruker]

Her var det høyt konfliktnivå og etter flere runder hos fvk endte vi i retten. Nå går barnet til psykolog og far får ikke ha samvær før barnet er moden nok til det.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

 

Kan jeg spørre hva som var den utløsende faktor til det, siden du sier barnet må være moden nok?

Vi har vært i retten og inngått forlik, hvor han forplikter seg til å samarbeide med meg. Det har enda ikke skjedd

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

[Anonym bruker]

Her var det høyt konfliktnivå og etter flere runder hos fvk endte vi i retten. Nå går barnet til psykolog og far får ikke ha samvær før barnet er moden nok til det.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

 

Kan jeg spørre hva som var den utløsende faktor til det, siden du sier barnet må være moden nok?

Vi har vært i retten og inngått forlik, hvor han forplikter seg til å samarbeide med meg. Det har enda ikke skjedd

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

 

Barnet fikk mareritt av oppførselen til far, og ble innesluttet og nervøs. Eksen min må nå få hjelp, og når barnet er eldre og trygg igjen skal vi la dem møtes, og se om vi kan få det til å fungere.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

[Anonym bruker]

Her var det høyt konfliktnivå og etter flere runder hos fvk endte vi i retten. Nå går barnet til psykolog og far får ikke ha samvær før barnet er moden nok til det.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

 

Kan jeg spørre hva som var den utløsende faktor til det, siden du sier barnet må være moden nok?

Vi har vært i retten og inngått forlik, hvor han forplikter seg til å samarbeide med meg. Det har enda ikke skjedd

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

 

Uff, så trist. Sånn er det ikke her, men barnet strever med en hel del ting ingen finner noe fornuftig forklaring på, men etter at barnet selv har fortalt om ansvarsområder langt over evne har jeg jo begynt å forstå. Men jeg vet ikke i hvor stor grad det kvalifiserer til at samvær bør unngås. Antageligvis ikke. Og både barnet og jeg ønsker jo at det skal opprettholdes et samvær. Men når ikke far følger opp noe som helst så tar barnet ut sinne og frustrasjon på meg, som igjen går utover vårt forhold....

 

Neimen ikke lett!

 

Barnet fikk mareritt av oppførselen til far, og ble innesluttet og nervøs. Eksen min må nå få hjelp, og når barnet er eldre og trygg igjen skal vi la dem møtes, og se om vi kan få det til å fungere.

 

Anonym poster: 9b50371ac7384bb7e67e2eda6ae0fdfc

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

[Anonym bruker]

Og der ramlet siteringen helt ut fra tlf. ..

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5

[Anonym bruker]

Vet om tilfeller der den ene parten har meldt den andre til barnevernet, og de har tatt tak i det altså! Hadde ikke nølt med å gjøre det om jeg var deg, om det er så ille at det går utover barnets psykiske helse! Trist når det blir sånn, men desverre veldig vanlig..

 

Anonym poster: dfad820aedc47ab11106fe806c7cddff

[Anonym bruker]

Vet om tilfeller der den ene parten har meldt den andre til barnevernet, og de har tatt tak i det altså! Hadde ikke nølt med å gjøre det om jeg var deg, om det er så ille at det går utover barnets psykiske helse! Trist når det blir sånn, men desverre veldig vanlig..

 

Anonym poster: dfad820aedc47ab11106fe806c7cddff

 

Grunnen til vegringen er at jeg jobber med ei som har barn med en narkoman. Hun ringte barnevernet for å få hjelp, hvordan gå fram ved samvær osv. Da fikk hun beskjed om at det var hennes oppgave å sørge for at barnet hadde det bra, og hvis hun ikke gjorde det kunne hun blitt fratatt omsorgen.....

 

Derfor er jeg redd jeg må løse dette selv, hvilket jeg nå har forsøkt i 7 år

 

Anonym poster: 8ae2d705316c8bf4e5f1faf7d4c83ba5