Hva legger du i ordet ¨jeg elsker deg¨?

[Anonym bruker]

Hva legger du i ordet ¨jeg elsker deg¨?

 

Har du ment det til dem du har sagt det til?

 

Er det ok å si dette til alle dine nermeste som f.eks mor og far, søster og bror (tenker ikke på ektemann og barn nå) ?

 

Sier du det til mannen din, hvor ofte?

 

Hva med barna, sier du jeg er glad i deg eller jeg elsker deg til barna dine?

 

 

 

Anonym poster: 59c5a676868d14db23db6ec31d2db188

[Gjest lykkeliggift]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

[Anonym bruker]

Jeg sier elsker deg til sønnen min. Ordet elsker betyr jo at man er litt mer glad i enn bare glad i, hvis noen skjønner

 

Anonym poster: 648e319a6340f7cc104060b3e6fcb09e

[Juuuunibaby <3]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

Enig )

[Anonym bruker]

Jeg elsker ungene mine over alt på denne jord, og det forteller jeg dem så ofte jeg kan

 

Når man elsker noen ville man gjort hva som helst for dem, som jeg ville for min familie, min mor og far, søster, kjærsten min og ungene

 

 

 

Anonym poster: 97796e1a7f9a98d28cc9707352f1c572

[Anonym bruker]

Jeg sier "elsker deg" kun til mannen min, sier det ofte (mange ganger om dagen).

Til barna sier jeg "jeg er glad i deg" fordi det er det som er naturlig for meg, og de svarer ofte "glad i deg og" tilbake.

 

Anonym poster: 3a6fe142f9a0ea69a0aa3496ffa48284

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

Jeg elsker barna mine høyere enn mannen, jeg ville gått i døden for at mine barn skal ha det bra. Jeg elsker mannen min også,så jeg sier det flere ganger daglig til dem alle.

 

Er du "bare" glade i barna dine da? Den aller største kjærligheten jeg har kjent noen gang er kjærligheten til mine barn...

 

Men på innlegget så ser jeg at du enda ikke har fått et barn så det kan godt hende at du revurderer dine tanker etter at baby er kommet ut.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg elsker datteren min og jeg sier det ofte til henne. Å elske noen er for meg å være ekstra, ekstra, ekstra glad i noen og det er jeg i datteren min.

[Anonym bruker]

Jeg sier jeg elsker deg til barna mine hver dag. Og de sier det til meg

 

Å elske noen er for meg noe jeg må mene fra lilletåa og opp til hårrøttene, jeg må kunne kjenne det i hele kroppen at det er det jeg mener. Og det mener jeg når jeg sier det til barna.

Skal jeg kunne si det til en mann så skal det være noe helt spesielt, og det er ikke mange som har klart å få meg til å si det, desverre for dem

 

Anonym poster: 591ab7e9316ffb7a0a2d9a5cfaa2b346

[Gjest Sekretøsa]

Sier det hver dag til mamma og barn

Og vi har vel alle vært ungdommer og elsket alle man var kjæreste med

[Anonym bruker]

For meg er elsker en romantisk type "glad i", mens glad i føles mer som familie og samhørighet. Derfor kan jeg av og til si jeg er glad i mannen min i stedet for elsker, uten at det betyr at jeg føler noe mindre for ham, men at jeg der og da føler "familiskjærligheten" sterkere enn "kjærestekjærligheten". Vanskelig å forklare, men for meg er det sånn.

 

Har sikkert noe å gjøre med at jeg er oppvokst med at mamma sa hun var glad i meg, og det var ingen tvil om at det var sterke følelser det var snakk om likevel. For meg er det minst like sterkt som elske, og ingen av delene er noe jeg slenger rundt meg i tide og utide.

 

I mine ører blir det litt ekkelt når foreldre og barn sier de elsker hverandre... men jeg skjønner jo at det har en litt annen betydning for dem.

 

Anonym poster: bbe82d49592368ac8dea4f1278080380

[Anonym bruker]

Jeg sier "jeg elsker deg" til de viktigste personene i livet mitt. Jeg sier bare "elsker" til de, for de er ekstra spesielle og verdifulle for meg.

 

Og det er mannen min og barna våre.

 

Anonym poster: fc519a5641cc79a2f2c1086c59673a99

[Anonym bruker]

Jeg synes "elsker deg" er klissete og voldsomt. Liker det ikke, og bruker det nesten aldri. Har sagt det til mannen noen få ganger.

 

Ellers går det i glad i deg til mann og barn, liker det uttrykket mye bedre. For meg er det like sterkt.

 

Anonym poster: 4793c66068e55f6009ef3c808f5e654f

[Anonym bruker]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

Jeg elsker barna mine høyere enn mannen, jeg ville gått i døden for at mine barn skal ha det bra. Jeg elsker mannen min også,så jeg sier det flere ganger daglig til dem alle.

 

Er du "bare" glade i barna dine da? Den aller største kjærligheten jeg har kjent noen gang er kjærligheten til mine barn...

 

Men på innlegget så ser jeg at du enda ikke har fått et barn så det kan godt hende at du revurderer dine tanker etter at baby er kommet ut.

 

Elsker er for meg et romantisk ord. Derfor sier jeg det kun til mannen min. Til sønnen min sier jeg at jeg er utrolig, kjempe (osv,osv) gla i deg, hver eneste dag og om ikke flere ganger om dagen. Tror neppe det er noen som seriøst tror at man er mindre gla i barna sine om man sier det istedet for elsker. For meg blir det feil å si det til mine barn, selv om jeg selfølgelig er mer glad i sønnen min (og mageboeren) enn i samboer.

 

Jeg synes også det er mye sløsing med ordet elsker for tiden. Alle elsker alt. Ikke bare mann og barn, men venninner, mat, drikke,.vær, osv. Det står det daglig om på facebook. Gjør ikke det at barna kan føle det mindre spesielt da?(satt på spissen iallefall)

 

Jeg føler dette med å si elsker deg til alt og alle er en ny ung greie. At det er litt umodne mennesker som er så opptatt av å bruke dette ordet om alt.

 

Anonym poster: 038612c63555970fbed8fff4b754ffa5

[Anonym bruker]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

Jeg elsker barna mine høyere enn mannen, jeg ville gått i døden for at mine barn skal ha det bra. Jeg elsker mannen min også,så jeg sier det flere ganger daglig til dem alle.

 

Er du "bare" glade i barna dine da? Den aller største kjærligheten jeg har kjent noen gang er kjærligheten til mine barn...

 

Men på innlegget så ser jeg at du enda ikke har fått et barn så det kan godt hende at du revurderer dine tanker etter at baby er kommet ut.

MÅ vi uttrykke oss likt da?

Jeg elsker barna mine over alt på jord,men sier ikke "jeg elsker deg" til de, fordi det ikke føles rett.

Jeg sier jeg elsker deg bare til mannen min, og sånn er det her i ståa.

 

MÅ vi være like over hele fjøla?

Jeg er ikke vant til å si slike ting høyt, ble aldri sagt i hjemmet mitt selv om jeg følte kjærligheten fra foreldrene mine. Så jeg sier ikke "jeg elsker deg" eller "jeg er glad i deg" så ofte, fordi jeg er ikke vant til det.men jeg viser det ved handling i stedet.

 

Anonym poster: 807bc5a6f8e95da565434b79e5d374a4

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

MÅ vi uttrykke oss likt da?

Jeg elsker barna mine over alt på jord,men sier ikke "jeg elsker deg" til de, fordi det ikke føles rett.

Jeg sier jeg elsker deg bare til mannen min, og sånn er det her i ståa.

 

MÅ vi være like over hele fjøla?

Jeg er ikke vant til å si slike ting høyt, ble aldri sagt i hjemmet mitt selv om jeg følte kjærligheten fra foreldrene mine. Så jeg sier ikke "jeg elsker deg" eller "jeg er glad i deg" så ofte, fordi jeg er ikke vant til det.men jeg viser det ved handling i stedet.

 

Anonym poster: 807bc5a6f8e95da565434b79e5d374a4

 

Neii, men jeg synes likevel det er litt trist at noen skal vokse opp uten å høre hvor høyt de er ELSKET.

 

"Mamma hvorfor sier du at du er glad i meg men mamman til Andrea sier at hun elsker henne." "Elsker du meg ikke?"

 

Barn snapper opp alt mulig og det er det ordet vi bruker for å beskrive det å føle seg "tatt vare på". Det å føle seg ELSKET...

 

Hvordan skal du forklare barnet senere at du sier elsker til pappan men ikke barnet?

 

Det er vanskelig å forklare mine tanker men det går liksom på det å føle seg elsket, det heter det...

 

"Føler du deg elsket?" "Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare er glad i?"

 

Nei, mine tanker høres kanskje like rare ut for deg som dine for meg... I dont know...

[Anonym bruker]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

MÅ vi uttrykke oss likt da?

Jeg elsker barna mine over alt på jord,men sier ikke "jeg elsker deg" til de, fordi det ikke føles rett.

Jeg sier jeg elsker deg bare til mannen min, og sånn er det her i ståa.

 

MÅ vi være like over hele fjøla?

Jeg er ikke vant til å si slike ting høyt, ble aldri sagt i hjemmet mitt selv om jeg følte kjærligheten fra foreldrene mine. Så jeg sier ikke "jeg elsker deg" eller "jeg er glad i deg" så ofte, fordi jeg er ikke vant til det.men jeg viser det ved handling i stedet.

 

Anonym poster: 807bc5a6f8e95da565434b79e5d374a4

 

Neii, men jeg synes likevel det er litt trist at noen skal vokse opp uten å høre hvor høyt de er ELSKET.

 

"Mamma hvorfor sier du at du er glad i meg men mamman til Andrea sier at hun elsker henne." "Elsker du meg ikke?"

 

Barn snapper opp alt mulig og det er det ordet vi bruker for å beskrive det å føle seg "tatt vare på". Det å føle seg ELSKET...

 

Hvordan skal du forklare barnet senere at du sier elsker til pappan men ikke barnet?

 

Det er vanskelig å forklare mine tanker men det går liksom på det å føle seg elsket, det heter det...

 

"Føler du deg elsket?" "Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare er glad i?"

 

Nei, mine tanker høres kanskje like rare ut for deg som dine for meg... I dont know...

 

 

Nei nå må du seriøst gi deg...

Du kan ikke mene dette?

 

Anonym poster: 038612c63555970fbed8fff4b754ffa5

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Hvorfor det? Er mine tanker og meninger om et tema verre en dine?

[Anonym bruker]

Jeg sier jeg elsker deg til mannen i hus.

Og så sier jeg at mamma elsker deg til lillejenta.

 

Men det er to forskjellige typer følelser også.

 

For noen er det ene rett, for noen andre er det andre rett.

 

Men jeg sier det ikke HELE tiden, for da syns jeg det blir for hverdagslig. Jeg sier det når jeg ser vi har forbindelsen i øynene.

 

Anonym poster: 86d4c50e5f4e094bc7e8188e751449f2

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

Jeg sier Jeg elsker deg, til både mann og barn. Jeg elsker dem begge like høyt. Forskjellen for meg er vel at jeg begjærer min mann i tillegg...

[Anonym bruker]

Hva legger du i ordet ¨jeg elsker deg¨?

 

Har du ment det til dem du har sagt det til?

 

Er det ok å si dette til alle dine nermeste som f.eks mor og far, søster og bror (tenker ikke på ektemann og barn nå) ?

 

Sier du det til mannen din, hvor ofte?

 

Hva med barna, sier du jeg er glad i deg eller jeg elsker deg til barna dine?

 

 

 

Anonym poster: 59c5a676868d14db23db6ec31d2db188

 

Jeg elsker datteren min så høyt at jeg ville gitt opp mitt eget liv for henne! Men når jeg f.eks susser henne på kinnet og hun skal til faren sier jeg "Hadet lille venn, glad i deg"! Men en større kjærlighet enn den jeg har til mitt barn fins ikke.

Jeg har kjæreste og, men vi er såpass ny at jeg bare er glad i han, enda

 

Anonym poster: e4695faa25e7dea1409c3245bcd357c1

[Iiiiik]

 

Neii, men jeg synes likevel det er litt trist at noen skal vokse opp uten å høre hvor høyt de er ELSKET.

 

"Mamma hvorfor sier du at du er glad i meg men mamman til Andrea sier at hun elsker henne." "Elsker du meg ikke?"

 

Barn snapper opp alt mulig og det er det ordet vi bruker for å beskrive det å føle seg "tatt vare på". Det å føle seg ELSKET...

 

Hvordan skal du forklare barnet senere at du sier elsker til pappan men ikke barnet?

 

Det er vanskelig å forklare mine tanker men det går liksom på det å føle seg elsket, det heter det...

 

"Føler du deg elsket?" "Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare er glad i?"

 

Nei, mine tanker høres kanskje like rare ut for deg som dine for meg... I dont know...

 

Eksemplene dine er helt rare for meg. Det er klart ungene mine vet hva det betyr å elske noen selv om jeg ikke sier at jeg elsker dem. Det er også like klart at de ikke kommer til å tro at jeg elsker dem mindre enn den mammaen som strør om seg med elsker i hverdagen. Jeg tror kanskje ordet mister sin betydning hvis man bruker det stadig vekk.

 

Jeg sier svært sjelden at jeg elsker noen. Tenker at det er et intenst ord, på samme linje som lykkelig. For meg vil det å si "elsker" i hverdagen være å bruke opp noe verdifullt, å miste muligheten til å uttrykke det intense i de stundene det er berettiget. Tror jeg kan telle på to hender de få gangene jeg har sagt at jeg elsker noen og det har vært forbeholdt mannen min. Synes elsker når det uttrykkes er et ord mellom partnere, selv om jeg i meg nok vil si at jeg elsker barna mine mer enn mannen min. Kjærligheten til barna er i hvert fall helt uforbeholden mens kjærligheten til mannen varierer.

 

Å føle seg elsket henger dessuten langt mer sammen med kvaliteten i samspillet, men tilbakemeldingen fra fra voksne, hva man gjør sammen, hvordan den voksne viser at han/hun ser barnet, setter pris på det, er tilgjengelig for det osv. Det er kanskje ikke like relevant i Norge, men hvis du ser på engelske mødre som drikker og slår barna sine, så pleier de like etterpå å si "Oh, hush baby, mummy loves you" Jeg tviler sterkt på at de barna føler seg mer sikre på mammas kjærlighet enn det mine gjør. Selv om denne mammaen bruker ordet elsker og jeg ikke gjør det...

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Neii, men jeg synes likevel det er litt trist at noen skal vokse opp uten å høre hvor høyt de er ELSKET.

 

"Mamma hvorfor sier du at du er glad i meg men mamman til Andrea sier at hun elsker henne." "Elsker du meg ikke?"

 

Barn snapper opp alt mulig og det er det ordet vi bruker for å beskrive det å føle seg "tatt vare på". Det å føle seg ELSKET...

 

Hvordan skal du forklare barnet senere at du sier elsker til pappan men ikke barnet?

 

Det er vanskelig å forklare mine tanker men det går liksom på det å føle seg elsket, det heter det...

 

"Føler du deg elsket?" "Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare er glad i?"

 

Nei, mine tanker høres kanskje like rare ut for deg som dine for meg... I dont know...

 

Eksemplene dine er helt rare for meg. Det er klart ungene mine vet hva det betyr å elske noen selv om jeg ikke sier at jeg elsker dem. Det er også like klart at de ikke kommer til å tro at jeg elsker dem mindre enn den mammaen som strør om seg med elsker i hverdagen. Jeg tror kanskje ordet mister sin betydning hvis man bruker det stadig vekk.

 

Jeg sier svært sjelden at jeg elsker noen. Tenker at det er et intenst ord, på samme linje som lykkelig. For meg vil det å si "elsker" i hverdagen være å bruke opp noe verdifullt, å miste muligheten til å uttrykke det intense i de stundene det er berettiget. Tror jeg kan telle på to hender de få gangene jeg har sagt at jeg elsker noen og det har vært forbeholdt mannen min. Synes elsker når det uttrykkes er et ord mellom partnere, selv om jeg i meg nok vil si at jeg elsker barna mine mer enn mannen min. Kjærligheten til barna er i hvert fall helt uforbeholden mens kjærligheten til mannen varierer.

 

Å føle seg elsket henger dessuten langt mer sammen med kvaliteten i samspillet, men tilbakemeldingen fra fra voksne, hva man gjør sammen, hvordan den voksne viser at han/hun ser barnet, setter pris på det, er tilgjengelig for det osv. Det er kanskje ikke like relevant i Norge, men hvis du ser på engelske mødre som drikker og slår barna sine, så pleier de like etterpå å si "Oh, hush baby, mummy loves you" Jeg tviler sterkt på at de barna føler seg mer sikre på mammas kjærlighet enn det mine gjør. Selv om denne mammaen bruker ordet elsker og jeg ikke gjør det...

 

 

Det er en forskjell her: Jeg sa ikke FØLER seg elsket, høre at de er ELSKET.. Ordet og ordets forstand.

 

Det er ingenting i veien med å være uenig i definisjonene ol. Og jeg betviler IKKE at du elsker barna dine like mye som alle andre bare fordi du ikke bruker ordet. Det må være sagt. Jeg bare stusser i ordbruken.

 

Dessuten er jeg ikke enig i det at ordet mister sin verdi fordi det brukes ofte, heller tvert i mot.

[Iiiiik]

 

Det er en forskjell her: Jeg sa ikke FØLER seg elsket, høre at de er ELSKET.. Ordet og ordets forstand.

 

 

Men det var jo akkurat det du sa og kanskje også det jeg reagerte mest på i eksemplene dine "Føler du deg elsket? Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare glad i?"

 

Og det var altså utgangspunkt for mine meninger, det hjelper ikke å si elsker uten å vise hva elsker betyr i praksis. Heldigvis er barna mine smarte nok til å kunne generalisere fra handling til forståelse.

 

Når det gjelder det å miste sin verdi, så blir vi sikkert ikke enige. Det er greit nok Men mener du virkelig at ordet 'love' på engelsk ikke har mistet sin verdi? Når man elsker å kjøre motorsykkel, elsker cola, elsker noen mens man skriker til dem, elsker den nye bilen, elsker at det er fint vær; mister da ikke litt betydning? Jeg er opptatt av å lære barna mine nyanser. Jeg vil ikke at ord som elsker, hater osv skal være del av dagligtalen. De skal lære at det er forskjell på akseptere, like, være glad i og elske og det tror jeg det er mindre sjanse for hvis man bruker elske i for mange situasjoner.

[Anonym bruker]

Jeg legger kjærlighet mellom elskere og livspartnere i det.

 

Har aldri sagt elsker deg uten å mente det.

 

Nei, jeg sier kun elsker deg til mannen min, ingen andre.

 

Når babyen kommer, så blir det glad i deg.

 

 

MÅ vi uttrykke oss likt da?

Jeg elsker barna mine over alt på jord,men sier ikke "jeg elsker deg" til de, fordi det ikke føles rett.

Jeg sier jeg elsker deg bare til mannen min, og sånn er det her i ståa.

 

MÅ vi være like over hele fjøla?

Jeg er ikke vant til å si slike ting høyt, ble aldri sagt i hjemmet mitt selv om jeg følte kjærligheten fra foreldrene mine. Så jeg sier ikke "jeg elsker deg" eller "jeg er glad i deg" så ofte, fordi jeg er ikke vant til det.men jeg viser det ved handling i stedet.

 

Anonym poster: 807bc5a6f8e95da565434b79e5d374a4

 

Neii, men jeg synes likevel det er litt trist at noen skal vokse opp uten å høre hvor høyt de er ELSKET.

 

"Mamma hvorfor sier du at du er glad i meg men mamman til Andrea sier at hun elsker henne." "Elsker du meg ikke?"

 

Barn snapper opp alt mulig og det er det ordet vi bruker for å beskrive det å føle seg "tatt vare på". Det å føle seg ELSKET...

 

Hvordan skal du forklare barnet senere at du sier elsker til pappan men ikke barnet?

 

Det er vanskelig å forklare mine tanker men det går liksom på det å føle seg elsket, det heter det...

 

"Føler du deg elsket?" "Jeg vet ikke hva elsket er... Mine foreldre sa bare er glad i?"

 

Nei, mine tanker høres kanskje like rare ut for deg som dine for meg... I dont know...

 

Jeg har alltid følt meg svært elsket selv om mine foreldre alltid har brukt ordene "glad i " i stedet.

 

For meg er elsker deg en romantisk kjærlighet, ikke en platonisk. Det betyr ikke at det platoniske ikke kan være like sterk og vel så sterk, men for meg ville det bli feil å si elsker deg til mamma eller barnet mitt, fordi det høres ut som jeg da vil ha et kjæresteforhold til dem. Jeg kan si at jeg elsker familien min utrolig høyt, at jeg elsker sol og strand, men ikke i setteingen "jeg elsker deg".

 

Hvis barnet mitt lurte på hvorfor jeg sier elsker deg til pappa og ikke til barnet, ville jeg bare svart at elsker deg er slik man sier til kjæresten sin. Og hvis barnet hadde spurt hvorfor jeg sier glad i mens mens mammaen til Andrea sier elsker deg (virkelig aldri engang hørt om en så søkt problemstilling) ville jeg sagt at mammen til Andrea mener nok bare at hun er veldig glad i Andrea, og så bruker hun ordet elske i stedet for. Betydningen bak ordet er den samme i den settingen.

 

Nå er heldigvis ikke barnet mitt så usikker på vår kjærlighet at slike ting er et problem

 

Anonym poster: a3e90d085c6e3d5570394590b0af0901