Psykisk mishandling?

[Anonym bruker]

Idag var jeg hos fastlegen min pga smerter i brystet. Jeg fikk vite der at jeg hadde kul i brystet, jeg kjenner den selv også...Og nå har jeg skikkelig dødsangst :,( Jeg er gift, men har lenge planlagt skilsmisse fra mannen min pga han er anonym alkoholiker, skapdranker eller hva det kalles for...Han drikker i det skjulte og vips er han blitt snøvlete uten at jeg har lagt merke til at han har åpnet flaska. Idag, på ettermiddagen var jeg helt utmattet etter denne dagen, jeg har fått henvisning til mammografi og jeg er selvsagt lei meg. Lå i senga og snufset alene, han skulle ordne middag til de to barna våres. Så kommer han inn på soverommet. Jeg sier noe sånt som "jeg er lei meg, og jeg er ekstra lei meg fordi jeg hører på stemmen din at du er rusa. Jeg trenger ikke dette stresset, jeg er redd dette stresset med at du er unormal når du er rusa kan gjøre meg mer syk og sliten enn ønskelig.

 

La meg presisere: stresset med min mann har jeg hatt siden vi giftet oss, klassisk historie; jeg giftet meg med en psykopat, visste ikke noe om denne personlighetsforstyrrelsen før bryllupsnatta in fact. (han har blant annet knust møbler, inventar, slått meg, truet med å drepe meg, truet med selvmord, isolert meg, stjeler posten min, tar tv kortet vekk så vi ikke får se på tv, tar vekk internett modemet så jeg ikke får være på nett, tvunget meg å spise mat fra søpla,. tvunget meg å slikke sølt øl på golvet, han driver med telefonterror mot andre kvinner, plager de med sex telefoner og U name it, Han er fullstendig GAL, og dessverre faren til barna mine....SELVSAGT vil jeg vekk fra dette, ungene er heldigvis blitt beskånet for mesteparten av dette, da episoder har skjedd om natta.Men, jeg er redd de vil være vitne til et eller annet før eller senere og det vil være skadelig for barn å se sin far så lavt nede.

 

Tilbake til dagens episode: jeg lå i senga, han sier et eller annet at han ikke var så flink å vise empati, også snøvla han i vei. Jeg klarer ikke å takle at han snøvler i øret mitt, han skal ikke våge å snakke til meg engang, han skal ikke drikke når han vet at han blir helt rabiat når han er rusa! Dette standpunktet er jeg klar på.

Så jeg sa, kanskje du skal gå å legge deg i din egen seng, la meg være i fred jeg er lei meg, for nå er jeg så redd for at jeg har brystkreft, jeg trenger ikke å bli redd for deg også på toppen av det hele. Så sa han, som så mange ganger før: "Du skal bare holde kjeft, din patetisk idiot, din patetiske idiot, RIP! Du skal grave deg selv ned under torva, og det kommer til å skje snart! " Du kommer nok til å dø snart ,det skal jeg love deg"

 

Jeg anså disse ordene som trusler,

Jeg skriver det hit som et bevis, selv om jeg er anonym.

Dere må vite det at det finnes en mor i dette landet som opplevde dette idag, barna så på barnetv, de hørte ikke at far så så stygt til mor i huset.

 

Jeg HÅPER det bare er en cyste, og at jeg kan pakke sammen sakene mine, for å kunne flytte på¨egen leilighet som et fritt menneske til sommeren når skoleferien begynner.

Sender dere gode tanker og ber for meg, at jeg vil klare å flytte fra min mann, og ikke må "flytte" til sykehuset for kreftbehandling.

Jeg ville vært så evig takknemlig.

 

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed

[Anonym bruker]

Ja, det du beskriver er absolutt psykisk mishandling. Jeg synes du skal ta kontakt med et krisesenter snarest.

 

Og du - barn får med seg slikt. Man tror det kanskje ikke når man står midt i det, men de gjør det. Selv veldig små barn. Og det er enormt skadelig for dem. Ikke fortsett å la dem leve midt i det.

 

Anonym poster: 4515275933235138f2742b4c8fb8d85f

[Gjest Sekretøsa]

Du spør om dette er psykisk mishandling? Hvor bor du? Jeg kan hente deg nå

[Gjest FinogFjong]

...ring krisesenteret. Du trenger hjelp. nå.

[Anonym bruker]

Kjære deg... Ikke vent til sommeren, reis allerede ikveld eller i morgen til et krisesenter. Vet du ikke hvor du skal henvende deg så ring eller dra til politiet så hjelper de deg videre, eller på legekontoret du var i dag.

Jeg vet hvordan du tenker tror jeg, du legger planer for hvordan du skal komme deg unna og på en måte som mest mulig selvhjulpen. Det beste du kan gjøre for deg selv og barna er å komme deg vekk så fort du kan, mannen din vil aldri bli bedre.

Masse masse lykke til :-)

 

Anonym poster: 4c5696841f2d7d19dda530a4556d015e

[Anonym bruker]

Kontakt krisesenteret i kommunen din umiddelbart!!

 

Anonym poster: 58508b2dc033de25d942e48a3f1ed49e

[Anonym bruker]

Høres ut som klassisk alkoholisme. Det går ut over de nærmeste slik... Flytt så raskt som mulig kjære deg, både for deg og barnas del. Har du noe familie du kan få støtte av?

 

Anonym poster: 13315e33fe271915d871bb80e4405d13

[Gjest Ziva]

Kom deg unna nå! Og barn får med seg det meste.

[Anonym bruker]

Uff, så forferdelig å lese historien din, HI.

Ingen fortjener å leve slik at du og barna dine lever i dag.

 

Jeg håper du finner krefter til å flytte fra mannen umiddelbart. Det blir uholdbart om mannen skulle få mer omsorg for barna deres. Han er helt tydelig ikke tilregnelig!

 

Du må begynne å dokumentere alt han gjør.

 

Husk at de fleste som finner kuler i brystene har cyster eller ufarlige fettkuler. Ikke ta sorgene på forskudd.

 

Fortell nære som du kan stole på hvordan situasjonen din er på hjemmebasis. Du trenger hjelp, og du trenger den nå!

Ikke vent frem til sommeren, skaff deg hjelp umiddelbart!

 

Klem

 

Anonym poster: aa1c320c3e86ba1cf13f58f0463a3ae6

[Anonym bruker]

ta kontakt med krisesenter og få barna dine og deg ut fra huset så fort som mulig. Tenk om alt det verste skulle skje i forhold til kreft, og da død. så skulle barna dine være igjen i huset med denne mannen fordi du aldri har åpnet kjeften og fått på papiret at han er slik han er.

Det vil ikke være noen som er der for å sende in bv også videre for å sikre at barna har det bra.

 

Selv om det skulle være kreft og det trenger selvsagt ikke være dette, så er brystkreft noe som har veldig gode prognoser på at man kan få det og deretter leve et langt liv uten kreften, etter behandling.

Men kreft eller ikke kreft du må faktisk redde deg selv og barna.

Og du må gjøre det med en gang.

Både for at folk skal vite hvordan han er om du dør fra slik at barna dine ikke sitter alene å må takle et helvete. Det har ikke gått utover de men deg til nå men hvordan tror du det blir når du er ute av bildet og det kun er de er?

Tror du han plutselig blir den snille alenepappaen som gjør alt rett og ikke drikker? Tror du ikke at den aggresjonen og plagingen han nå utsetter deg for vil gå videre til et eller flere av barna deres...................

 

Og hva om du er syk skal du i tillegg til å takle behandlinger og sykdom måtte leve med det du lever med idag, trusler, mishandling mm?

Det blir ikke enklere det er helt sikkert.

 

Anonym poster: 0b1c813437d8d506705f8f2ab09e7acb

[Anonym bruker]

jeg har pakket bagen minst 10 ganger de siste 7 årene, krisesenter tlf nr er lagret på mobilen. Jeg parker bilen slik at jeg lettest mulig kan bare kjøre vekk herfra. Har klesskift i bagasjerommet på bilen. Barnehage og sfo er underrettet, med han tilstedet hvor han tilsto at han hadde alko problemer og at han nå ønsket å ta tak i dette med behandling.(6 mnd siden dette skjedde) Jeg hadde fått lån til leil og var på tur å flytte, men så GJORDE JEG IKKE DET(!?!?!?) Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Det må jo være et mønster her. Kan noen forklare det til meg i enkle ordelag, hvordan i alle dager velger jeg fremdeles å være her etter alt jeg opplever. Jeg håper jeg får leil i byen, skal snakke med samskipnaden om min situasjon i morgen. Jeg er sykemeldt for øyeblikket pga svært sliten.

Jeg er nokså sikker på at uansett sykdom så vil jeg ikke få noen som helst støtte fra denne stakkaren jeg er gift med. Han kan ikke noe for det, han er jo ikke frisk i hodet sitt. Det er patologisk, det er jeg sikker på.

Jeg har skrevet dagbok her på barnimagen som dokumentasjon, har snakket med legen min, har snakket med psykiater som har behandlet han tidligere (surprice surprice, psykiatrer som tok imot han da han var gått amok og politiet måtte hente han da han hadde begynt å barbere seg på hodet, det skjedde for mange år siden, før jeg kom inn i bildet. Jeg har snakket og rådspurt meg med ruskonsulent, med min mor, med xkona hans, med min voksne datter, med foreldrene hans, med noen kolleger og venninner oooooog sosionomer. Alle episoder har jeg prøvd å loggføre her, eller på en syvende sans. Jeg glemmer så lett...Det heter fortrenging, og jeg er ekspert å glatte over og fortrenge det vonde. Lever for de små gode stundene, og de er sjeldne.

Takk for PEP TALK dere, jeg er så takknemlig for alle støtteerklæringer og det å bli TRODD. Jeg tenker at ingen vil noensinne tro meg, fordi han er en annen mann ute i samfunnet ellers....

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed

[Heltefrøken]

Huff

Får vondt av deg! Kan du ikke bare dra ? Til foreldrene dine? , annen familie eller krisesenter ?

Du må få ungene dine og deg selv vekk fra dette!

Håper mannen brenner i helvete .

Klem til deg .

[Anonym bruker]

jeg har pakket bagen minst 10 ganger de siste 7 årene, krisesenter tlf nr er lagret på mobilen. Jeg parker bilen slik at jeg lettest mulig kan bare kjøre vekk herfra. Har klesskift i bagasjerommet på bilen. Barnehage og sfo er underrettet, med han tilstedet hvor han tilsto at han hadde alko problemer og at han nå ønsket å ta tak i dette med behandling.(6 mnd siden dette skjedde) Jeg hadde fått lån til leil og var på tur å flytte, men så GJORDE JEG IKKE DET(!?!?!?) Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Det må jo være et mønster her. Kan noen forklare det til meg i enkle ordelag, hvordan i alle dager velger jeg fremdeles å være her etter alt jeg opplever. Jeg håper jeg får leil i byen, skal snakke med samskipnaden om min situasjon i morgen. Jeg er sykemeldt for øyeblikket pga svært sliten.

Jeg er nokså sikker på at uansett sykdom så vil jeg ikke få noen som helst støtte fra denne stakkaren jeg er gift med. Han kan ikke noe for det, han er jo ikke frisk i hodet sitt. Det er patologisk, det er jeg sikker på.

Jeg har skrevet dagbok her på barnimagen som dokumentasjon, har snakket med legen min, har snakket med psykiater som har behandlet han tidligere (surprice surprice, psykiatrer som tok imot han da han var gått amok og politiet måtte hente han da han hadde begynt å barbere seg på hodet, det skjedde for mange år siden, før jeg kom inn i bildet. Jeg har snakket og rådspurt meg med ruskonsulent, med min mor, med xkona hans, med min voksne datter, med foreldrene hans, med noen kolleger og venninner oooooog sosionomer. Alle episoder har jeg prøvd å loggføre her, eller på en syvende sans. Jeg glemmer så lett...Det heter fortrenging, og jeg er ekspert å glatte over og fortrenge det vonde. Lever for de små gode stundene, og de er sjeldne.

Takk for PEP TALK dere, jeg er så takknemlig for alle støtteerklæringer og det å bli TRODD. Jeg tenker at ingen vil noensinne tro meg, fordi han er en annen mann ute i samfunnet ellers....

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed

 

Vi tror deg, HI!

 

Og det er nettopp derfor du må dra. Ikke i neste uke eller etter prøvene dine er tatt eller til sommeren.

 

Nå må du gjøre det du vet du MÅ gjøre.

Dra til krisesenteret i morgen den dag!!!!

 

Anonym poster: aa1c320c3e86ba1cf13f58f0463a3ae6

[Anonym bruker]

Kom deg unna, asap! Om ikke for din egen del, så for ungenes! Okke tro at se ikke merker far er rus! Eller at de ikke merker noe er galt - det gjør de! Ring krisesenteret, politiet, familie, venner - bare kom deg unna!

 

Anonym poster: fd781113c2da4713df0b9e7cfcfe5195

[Pengetreet]

Egentlig ville det vært best å dra umiddelbart, men jeg vet ikke hvordan han vil reagere. Det er du som kjenner han. Men skal han på jobb i morgen? Hvis du ringer krisesenteret allerede i kveld og forberedt dem på at du og barna kommer i morgen formiddag så har du laget en forpliktende plan for deg selv. Du trenger noen å alliere deg med. Ring de allerede i kveld!

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Dette er jo ikke bare psykisk mishandling, men også fysisk, verbal og emosjonell mishandling!!!

 

Som sekretøsa spør, hvor i landet bor du? Jeg kan komme å hente dere i morgen om du ikke bor på den andre kanten av landet. Det er ikke stort her, men jeg har nok av sengeplasser og plass rundt matbordet!!

Jeg bor ikke så langt unna Oslo..

 

Ang kulen i brystet så skal jeg krysse fingre og tær for at det ikke er noe farlig, dette var jo det siste du og barna trenger nå

 

Du ba oss be en bønn for deg, og det har jeg nå gjort. Jeg har også tent et lys for deg og barna, og ba for at dere snart skal finne trygghet og lykke!

[2barns mor]

Synes du skal ta imot de gode rådene du får av de fantastiske kvinnene her inne, som virkelig står sammen når det gjelder:

Kom deg unna så fort som mulig! Dra til Krisesenteret eller til familie, å kontakt politi.

Du og barna dine fortjener virkelig ikke dette, ingen gjør det!

[♥Nemi♥]

Hør på kvinnene her inne! Tenk litt på hvordan din voksne datter føler det for deg. Jeg har vært vitne til slikt utad, og man blir veldig frustrerte. ALLE kommer til å hjelpe deg! <3

[mamma07&09]

Tenk deg at han er faren din og du var nødt til å vokse opp med denne personen som rollemodell og forbilde. For å si det sånn; hvis ikke ungene dine allerede er skada, så blir de det snart. Og datteren din finner seg en mann som oppfører seg som din mann, og sønnen din blir som din mann mot damene. Fordi de gjør det de lærer hjemme. Du lærer dem at mammaen deres/en kvinne skal finne seg i å bli psykisk mishandlet på det groveste. Du viser dem at du godtar det. Forstår du det?

 

Jeg har vært igjennom det samme utenom rusen, og fant styrken i barna mine... Ber til høyere makter om at du også kommer deg bort nå, ikke om flere måneder. Da kan det være for sent. Gjør det nå, mens du har styrken i deg, om noen måneder har du fortrengt denne episoden og mange flere, hvis du fremdeles er i live og ikke innlagt på psykiatrisk.

[Anonym bruker]

Hvor bor du HI? Jeg har stort hus og god plass, dere kan komme hit hvis du bor i nærheten. Du må komme deg unna, NÅ!

 

Anonym poster: b3de0539f865cd5ba736318b3e535b04

[Anonym bruker]

Hvorfor kalles jeg for HI her? Jeg bor i en liten by, og har familie i nabobyen. Ja jeg er fullt klar over at det er skadelig for barn å vokse opp med en sånn far. jeg kommer garantert å skrive bok om dette livet jeg har hatt, fordi jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste i landet som har det sånn som jeg har det. Jeg kan helt sikkert knytte det opp mot alle mulige psykologiske atferdmønster. Heldigvis har jeg jobbet inne psykiatrien før, og har lært hvilke situasjoner krever ulike metoder. Feks, IKKE VIS FRYKT, for dette er nettopp det mishandleren ønsker å se. I mitt tilfelle så ønsker mishandler å kontrollere meg. Hvis jeg gråter og viser at jeg er redd vil mishandleren få følelsen av makt og kontroll over meg.

BARNA ikke klarer å se dette, de vil ikke forstå og blir dermed traumatisert. Dette er ikke vanlig krangling, denne "krangelen" er beyond "vanlig" krangel om husarbeid eller lignende.Det er alltid han som roper, banker i vegger og bord så det bare smeller,sier "kyss meg i rævva, du er patetisk idiot, du er like verdiløs som en drit, mens jeg står rolig og ser han rett i øyne og sier "vær så snill å bruk lavere stemme, ingen grunn til å rope". Jeg er redd du vekker barna. Dette skjer ofte når jeg ser og bemerker at han er hyperaktiv, går urolig og rastløs frem og tilbake, røyker i ett, og anmoder han å gå å slappe av, legge seg for natta. Han får også disse raseri anfallene hvis jeg ser at øyne går i kryss,han snøvler, har klossete motorikk, spiser mat rett fra kasseroller, sjangler. Jeg sier da: Jeg ser du ikke er helt deg selv nå, er du sliten så kan du gå og legge seg.Indirekte så sier jeg " jeg ser du er rusa nå, legg deg og sov ut rusen", men han er i så fornektelse på sin alkoholisme at at han blir rasende hvis han er i det giret. Mange eksempler, og jeg håper andre ikke gjør som meg: Ignorerer alarmklokkene", for det var alarmklokker da vi begynte sammen. Feks:han kjøpte noe dyrt pc utstyr til meg da vi hadde kjent hverandre i kort tid. Hvorfor liksom? Han sendte en sms til meg "dra til helvette" 2 mnd før bryllupet, jeg var i nabobyen på besøk hos min mor. Jeg VISSTE IKKE foranledningen til denne sms. Jeg skulle tenkt meg om den gang. Jeg hadde sikkert kunnet skrive hundre innlegg om alt det BIZARRE jeg har opplevd de her årene. VEldig terapeutisk å skrive.

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed

[Anonym bruker]

Jeg har foldet mine ukristelige fingre hardt og inderlig i en bønn for deg, brystet ditt og barna dine.

 

Kom. Deg. Vekk.

 

Anonym poster: 71ef5ac5b0a3936b356b07af59b95f15

[Anonym bruker]

Hi, hvordan går det med deg nå? Har du kommet deg vekk?

 

Anonym poster: 757e822b81168037b9027ea3b95a8d9d

[Anonym bruker]

Jeg skal flytte så snart leiligheten blir ledig om en mnd tid, så jeg ser lyst på fremtiden, takk for at dere bryr dere. Kvinnelig solidaritet <3 Jeg holder det hemmelig, så får jeg bare flytte i en fart når leil blir innflytningsklar. Det er bare helt hærlig!!!

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed

[Anonym bruker]

Uff, så forferdelig å lese historien din, HI.

Ingen fortjener å leve slik at du og barna dine lever i dag.

 

Jeg håper du finner krefter til å flytte fra mannen umiddelbart. Det blir uholdbart om mannen skulle få mer omsorg for barna deres. Han er helt tydelig ikke tilregnelig!

 

Du må begynne å dokumentere alt han gjør.

 

Husk at de fleste som finner kuler i brystene har cyster eller ufarlige fettkuler. Ikke ta sorgene på forskudd.

 

Fortell nære som du kan stole på hvordan situasjonen din er på hjemmebasis. Du trenger hjelp, og du trenger den nå!

Ikke vent frem til sommeren, skaff deg hjelp umiddelbart!

 

Klem

 

Anonym poster: aa1c320c3e86ba1cf13f58f0463a3ae6

 

Det var heldigvis ikke kreftkul, det var betennelse, og pencillinkuren tok knekken på den. Mammografien viste ingenting farlig. Men, jeg var nokså syk pga betennelsen, feber og hodepine i nesten 2 uker. Heldigvis fikk jeg sykemelding.

 

Anonym poster: 8c1f9bf3218ae23dd69bc87d3128c8ed