Toåring som biter seg selv - noen råd?

[Anonym bruker]

Toåringen i huset har alltid vært veldig trygghetssøkende av seg og veldig utrygg på nye folk og nye situasjoner. Det har bedret seg veldig, men fortsatt er hun ikke 100% trygg på ene besteforeldreparet for eksempel, selv om hun ser dem en helg eller to i måneden. Hun tåler heller ikke at noen prater strengt eller kjefter, enten det er til henne eller noen andre (vi gjør det aldri, vi bruker normal stemme og prøver å forklare i stedet). Måten hun da reagerer på, er ved å bite seg selv og så komme og vil ha trøst for den fysiske smerten. Hvordan bør vi reagere på dette? Hun har ikke så godt utviklet språk ennå, men skjønner alt - og kan bli direkte sint hvis vi spør henne om hun ble lei seg/redd pga det som er den egentlige grunnen (for eksempel, "var det litt skummelt når bestefar løftet deg opp?"). De merker det samme i barnehagen også, hun biter seg selv hvis hun blir utrygg.

 

Anonym poster: 225bf9b4a2b0e5a7c12003347dac929e

[Anonym bruker]

..ingen..?

 

Anonym poster: 225bf9b4a2b0e5a7c12003347dac929e

[Anonym bruker]

kontakt helsestasjon

 

Anonym poster: cec17fd53a0e2adbce63495f24364196

[LivetErEnLek]

Ikke veldig uvanlig. Noen barn ønsker trøst, men ønsker ikke å adressere vanskelige følelser, som feks å bli redd, sint, lei seg osv. Det viktigste dere kan gjøre, er å gi minst mulig oppmerksomhet rundt den fysiske skaden, men gi henne masse trøst. Ikke spør henne om hun feks ble redd osv, men anerkjenn det du tror har skjedd. Som feks i det du skrev ovenfor. Ikke si: "var det litt skummelt når bestefar løtet deg opp?" Si heller "jeg ser at du ble litt redd nå, og det er helt greit. Jeg tror du trenger en kos og så skal du og jeg gå å leke med besefar for han har gledet seg sååå til å se favorittjenta si." På den måten setter du ord på det som har skjedd for henne, du anerkjenner det, men du gir henne også en mulighet til å mestre situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg ville oversett det. Det er ikke adferd som bør belønnes, altså da ved oppmerksomhet av noe slag.

Jenta mi begynte å dunke hodet i vegg eller gulv når hun ble sinna. Vi overså det bare, altså fortsatte nøyaktig med det vi holdt på med uten å respondere til hun. Hun gjorde det ikke lenge.

Jeg tror forresten det er ganske normalt blandt små barn, hørt om flere som "selvskader". Men hun burde ikke oppnå det hun ønsker med det (altså vil hun ha trøst, så ikke gi det. Hun må lære å be om trøst på andre måter enn å bite).

 

Anonym poster: 0d929113b1ec4c62b64692c142a9ee12