Hvorfor er ikke flere lengre hjemme?

[mammatiltresmå]

Ja det spørsmålet stiller jeg i dag på bloggen min:

 

http://sirkusprinsessen.blogspot.no

 

Hvorfor er ikke du lengre hjemme med din baby?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hvorfor? Fordi jeg er alene og ikke har noe valg. Kan ikke klare oss på barnetrygd og 700,- i barnebidrag. Det fungerer dårlig, ikke minst for barnet.

Var hjemme til hun var 16 mnd. Da hadde jeg ikke råd til å gå hjemme lengre

Endret 17. april 2013 av Lykke Fryd ♥

[☆☆☆]

Fordi ho har det fint sjølv om vi er i arbeid.

[Plutselig_gravid]

Økonomien hindrer oss. Dessverre! Jeg kunne tenkt meg å vært hjemme til de var 2 år.

 

Vi måtte ha spart i veldig mange år skulle vi hatt råd til et år ulønnet permisjon.

Vi kunne flyttet til en 2-roms eller en hybelleilighet, evt til gokk (der det er billig å bo fordi det ikke er arbeidsplasser der), tatt de minste barna ut av barnehagen, men da tror jeg barnehagealternativet er bedre

 

Har forresten 3, snart 4, barn.

Endret 17. april 2013 av Plutselig_gravid

[Lektor Doppler med tillegg]

Fordi jeg går på veggen. Å være hjemme værende passer meg vanvittig dårlig. Men min mann tok mye permisjon da. Og jeg jobbet bare en liten stilling, 30% eller noe, så jeg var mest hjemme.

[Sylteflesk]

Fordi foreldrepermisjonen er et gitt antall uker, og huslånet må betales, da må begge jobbe for at vi skal få råd (og nei, vi bor ikke i et stort og fancy hus, men i en dyr by). En helt annen ting er at jeg gledet meg til å begynne å jobbe igjen, har behov for voksenkontakt og litt mer tilfredsstillende arbeidsoppgaver enn å skifte bleier og gi pupp.

[Sølvpanter]

Fordi det er dritkjedelig å være hjemme med babyer og småbarn. Jeg elsker barna mine, men kan med hånden på hjertet si at jeg oppriktig tror at barna mine har det bedre med korte dager i barnehage enn hjemme med meg når jeg føler som jeg gjør. Jeg er ikke laget for å ta meg av babyer og småbarn, og det har jeg refleksjonevne nok til å innse selv også. Derimot er jeg veldig flink med litt større barn og ungdommer.

[Iiiiik]

Fordi jeg liker å jobbe utenfor hjemmet. Fordi jeg har tatt en lang utdannelse og fått en kompetanse samfunnet trenger og jeg tror jeg gjør en god jobb. Fordi jeg ikke blir så lett å ha med å gjøre når jeg "bare" går hjemme.

 

Hvorfor spør du egentlig? Er det ikke greit å forutsette at alle velger det som er riktig for dem selv og egen familie?

[Pussy Galore]

Fordi jeg blir en dårlig mor av å gå hjemme. For å ta et av punktene dine i blogginnlegget: Ja, jeg har et godt nettverk med venninner i samme situasjon, en godt fungerende barselgruppe, muligheter for trening sammen med mini, åpen barnehage og andre aktiviteter og en mann som gir meg "frislepp" når brakkesyken er for ille. Men å gå hjemme uten å få brukt utdannelsen og kompetansen min, uten å ha samtaler om ting som utfordrer meg og får meg til å tenke, gjør meg sprø. En annen ting: pappa'n er hjemme nå, så mini har det bra. De blir bedre kjent med hverandre og koser seg om dagene. Jeg har ammefri, så dagene borte blir ikke så lange. Og når jeg kommer hjem, har jeg overskudd til å være en god mamma.

 

Men jeg spør som Iiiiik over her: hvorfor spør du om det? Du vil vel at vi skal forstå hvorfor du er hjemme, så da kan vel du prøve å forstå hvorfor vi ikke er det? Vi tar jo alle valg utfra det som passer for oss.

[Giss]

Tja, verden i dag er innrettet slik at for de aller fleste av oss er det ikke et valg om vi ønsker å gå på jobb eller ei. Dermed er spørsmålet egentlig irelevant.

[Madolyn]

Fordi jeg er en mye bedre mamma når jeg får lov til å gjøre flere ting enn å bare være mamma

[❤lille stjerne❤]

Jeg var det med første barnet mitt, var hjemme til hun ble to år. Men da brukte jeg opp oppsparte midler og penger jeg arvet samt at jeg passet et barn i tillegg. Med evt nestemann går det ikke å ordne på denne måten, så da blir jeg nødt til å sende i barnehage fra litt over året.

[Trimsi]

Jeg tror vi mammaer er skrudd sammen litt forskjellig.

 

Jeg kjenner flere som dropper ferieturer, ny bil, kjøper ikke klær til seg selv og handler mat der det er billigst for å ha muligheten til å være sammen med barnet sitt et eller to år ekstra. For de betyr tiden de har sammen med ungene mye mere enn høy levestandard.

Disse mammaene føler også at karrieren kan stå på vent, og de føler de får nok impulser, sosial omgang og utfordringer hjemme (forresten kjenner jeg et par menn som har valgt dette også)

Jeg tror at foreldre har størst "glede" og utbytte av å følge, og å oppdra barnet sitt selv, men det er mange som føler de ikke har noe annet valg enn å starte i jobb etter permisjon.

Nå er jo også samfunnet vårt lagt opp til dette. Det arbeidet disse kvinnene (mennene) gjør er med på å skape verdier slik at vi kan opprettholde vekst og goder i samfunnet. Om disse "verdiene" er de beste kan diskuteres....

 

Hvorfor får vi egentlig barn?

[mammatiltresmå]

Jeg spør fordi jeg lurer, jeg er nyskjerrig. Som jeg skirver i blogginnlegget så syns jeg det er så rart at det er så få som velger å være hjemme lenger. Jeg har forståelse for at ikke alle ønsker det og at noen heller vil jobbe, men at det er så mange som 80% syns jeg er rart.

 

Å være hjemme med mine tre små er jo noe jeg elsker, derfor er det heller kanskje ikke så unaturlig at jeg lurer på hvorfor ikke flere også liker det.

[me_87]

Jeg får penger av NAV overgangsstønad.å de krever at jeg enten begynner å jobbe eller begynner på skole.Så jeg begynner på skole når han er nesten to år.Med mindre vi får tilbud om plass tidligere da,da må vi nesten bare ta plassen så vi har den til august.

[Lykkelig med to:)]

Jeg skal i jobb når gullet er ca 19 mnd. Skulle gjerne ha vært hjemme lengere. Mannen skal være hjemme i 4 uker etter jeg har begynnt i jobb igjen. Det er mannen som har satt foten ned og mener jeg må ut i jobb igjen. Han er redd for det økonomiske. Jeg er jo enig i at det blir trangere økonomisk, men med nr 1 var jeg hjemme til hun var 2,5 år. Vi klarte oss jo da selv om gubben på den tiden ikke hadde fast jobb. Men alt i alt så er det det økonomien som bestemmer at jeg skal ut i jobb når tulla er 19 mnd.

[Mini&Meg]

Fordi vi har lån på hus, og ned hus følger det mange andre kostnader, eldre søsken i bhg, SFO. Så jeg må, men skal kun tilbake i 60% jobb og det første halve året skal mannen ha perm når jeg er på jobb, så hun begynner i bhg når hun er 18-19 mndr.

[Gjest sug lut]

Vi var hjemme ekstra med begge, til hhv to og et halvt og to år og tre måneder. Det var grensa for hva som var økonomisk mulig, rett og slett.

[salt og pepper]

Ja hvorfor er jeg ikke lenger hjemme?

Fordi våre månedlige utgifter overstiger inntekten til den av oss som tjener mest. Fordi vi i tillegg trenger mat på bordet og klær på kroppen.

 

Ikke bor vi spesielt flott og stort heller, men til gjengjeld i en dyr by(kom inn på markedet på en høy topp= stort lån).

 

Vi har hatt ulønnet permisjon så lenge vi kunne på oppsparte midler, så må det faktisk litt kroner inn for å holde familie AS på beina.

[4Nøtter]

Kombinasjon av økonomi, at jeg liker å jobbe og at hun har det supert i bhg. Kunne vært hjemme rent økonomisk, men det ville blitt trangt. Men hovedgrunnen er de to andre.

[Cornelianelia]

Når man har en jobb i utgangspunktet, så er det jo en forventning om at man kommer tilbake til den. Å gå hjemme i halvannet år skjønner jeg jo, men om man blir hjemme i flere år - stiller man seg jo helt på siden av arbeidsmarkedet. Ikke nødvendigvis så lett å få seg en attraktiv jobb hvis du har vært hjemmeværende i fem år.

 

Ja, barna er selvsagt det viktigste, men man må tenke litt fremover også.