Komme videre etter utroskap

[Anonym bruker]

Mannen min har vært utro. Det var han selv som fortalte meg det. Det kom fullstendig uventet på meg, og jeg hadde noen knalltøffe måneder før jeg bestemte meg for å gi forholdet en ny sjanse. Han angrer veldig.

 

Nå har mye roet seg ned. Jeg går ikke hele tiden med vonde følelser lenger, men så fort vi har en liten konflikt, eksploderer det, og jeg bruker alt han har gjort mot ham. Der og da klarer jeg ikke å beherske meg, men etterpå føler jeg meg elendig. Jeg ønsker at vi skal få det bra igjen, og jeg skjønner at jeg ikke kan fortsette å bruke utroskapen mot ham. Men hvordan skal jeg klare å la det være?

 

Anonym poster: 0ad7932f56073d5288133eab9ca5ff7d

[Anonym bruker]

Det kan du takke han for.

 

Anonym poster: 20e17bde5b626ba9aef3e1457d37a31f

[Anonym bruker]

Det kan du takke han for.

 

Anonym poster: 20e17bde5b626ba9aef3e1457d37a31f

 

Hva mener du med det?

 

HI

 

Anonym poster: 0ad7932f56073d5288133eab9ca5ff7d

[Anonym bruker]

Det er 2,5 år siden mannen min hadde et forhold med ei på jobben. (De jobber fremdeles sammen). Begge var i et forhold på hver sin kant og det skjedde flere ganger. Vi var helt i starten av forholdet og han har i ettertid sagt at han egentlig ikke var ute etter ett fast forhold på det tidspunkter da han traff meg. Vi har vært igjennom MANGE tøffe runder, og det kan fremdeles plage meg, spesielt siden de jobber sammen, møtes daglig, firmafester osv, men vi bestemte oss for å fortsette og er i dag veldig lykkelige i vente på vårt første barn. Han har gjort noen oppofringer i form av å kutte kontakt med henne til det minimale, droppe helgeturer m/jobben osv. Må bare velge å enten stole på han eller kutte. Det er lett å bruke dette mot han i årevis, men da vil til slutt ikke han orke mer :/

 

Anonym poster: a9cd37dac856797941a7c36f0dc212e0

[Anonym bruker]

Det er 2,5 år siden mannen min hadde et forhold med ei på jobben. (De jobber fremdeles sammen). Begge var i et forhold på hver sin kant og det skjedde flere ganger. Vi var helt i starten av forholdet og han har i ettertid sagt at han egentlig ikke var ute etter ett fast forhold på det tidspunkter da han traff meg. Vi har vært igjennom MANGE tøffe runder, og det kan fremdeles plage meg, spesielt siden de jobber sammen, møtes daglig, firmafester osv, men vi bestemte oss for å fortsette og er i dag veldig lykkelige i vente på vårt første barn. Han har gjort noen oppofringer i form av å kutte kontakt med henne til det minimale, droppe helgeturer m/jobben osv. Må bare velge å enten stole på han eller kutte. Det er lett å bruke dette mot han i årevis, men da vil til slutt ikke han orke mer :/

 

Anonym poster: a9cd37dac856797941a7c36f0dc212e0

 

Jeg har opplevd det samme... Men vi er fortsatt sammen og jeg tviler ikke er sek på at han kunne gitt hva som helst for å ha det ugjort . Det skjedde bare en gang , i dritfylla .

Det er nå 6 år siden og det hender fortsatt jeg ikke greier å slenge det i trynet på han . Spes om jeg er lei meg eller noe tenker jeg litt på det. Det gjør han også . Det er et stort svik.., og det trengs å ikke bare bli feid under et teppe. En sånn ting rettes ikke opp i på noen dager . Det tar år .. Og det må man gi det om man vil satse på forholdet . Det positive i vårt tilfelle er at vi begge vet at utroskap aldri skjer igjen i vårt forh

 

Anonym poster: 7c3ed42ce72b0b819a97c36fb046e0c8

[Anonym bruker]

Det er 2,5 år siden mannen min hadde et forhold med ei på jobben. (De jobber fremdeles sammen). Begge var i et forhold på hver sin kant og det skjedde flere ganger. Vi var helt i starten av forholdet og han har i ettertid sagt at han egentlig ikke var ute etter ett fast forhold på det tidspunkter da han traff meg. Vi har vært igjennom MANGE tøffe runder, og det kan fremdeles plage meg, spesielt siden de jobber sammen, møtes daglig, firmafester osv, men vi bestemte oss for å fortsette og er i dag veldig lykkelige i vente på vårt første barn. Han har gjort noen oppofringer i form av å kutte kontakt med henne til det minimale, droppe helgeturer m/jobben osv. Må bare velge å enten stole på han eller kutte. Det er lett å bruke dette mot han i årevis, men da vil til slutt ikke han orke mer :/

 

Anonym poster: a9cd37dac856797941a7c36f0dc212e0

 

Jeg har opplevd det samme... Men vi er fortsatt sammen og jeg tviler ikke er sek på at han kunne gitt hva som helst for å ha det ugjort . Det skjedde bare en gang , i dritfylla .

Det er nå 6 år siden og det hender fortsatt jeg ikke greier å slenge det i trynet på han . Spes om jeg er lei meg eller noe tenker jeg litt på det. Det gjør han også . Det er et stort svik.., og det trengs å ikke bare bli feid under et teppe. En sånn ting rettes ikke opp i på noen dager . Det tar år .. Og det må man gi det om man vil satse på forholdet . Det positive i vårt tilfelle er at vi begge vet at utroskap aldri skjer igjen i vårt forhold .

Jeg tenker mindre og mindre på det da... Og slenger det ikke så ofte ut som før... Så det blir bedre:))

På en måte er jeg nesten glad for det nå for det gjorde at vi har kommet mye nærmere hverandre

Han blir aldri sint eller sur når jeg slenger det til han.. Han tar det og gir meg en klem og noen fine ord.. Hadde det ikke vært for at han tok det sånn tror jeg ikke vi hadde greid det. Jeger helt avhengig av at han viser at han angrer og ikke blir sint for at jeg ikke legger det bak meg.

 

 

Anonym poster: 7c3ed42ce72b0b819a97c36fb046e0c8

 

Anonym poster: 7c3ed42ce72b0b819a97c36fb046e0c8

[Anonym bruker]

Jeg opplevde utroskap i ekteskapet mitt. Mannen hadde hatt et forhold til en kollega.

Vi brukte mange timer på fvk uten at det hjalp noe særlig. Etter 6 år med krangling, tårer, drama, beskyldninger, (brutte) løfter, mistenksomhet, vonde tanker, søvnløse netter og helvete tok jeg ut separasjon. I dag er jeg skilt og jeg har ikke angret et sekund.

Vi hadde ikke barn sammen. Psykologen min sier at det er nærmest umulig å lappe sammen et ekteskap hvor utroskap har blitt begått.

 

Anonym poster: bb30951d1ea93ca327a866d24c5b0c17

[Anonym bruker]

Da syns jeg psykologen din er litt....ehh ja har ikke ord. "Et forhold som har opplevd utroskap vil ikke overleve". Jeg mener at det kan rettes opp. (Jeg som skrev lenger opp her.) Det tar tid og er mange vanskelige stunder, men når partner anger og gjør det han kan for å rette opp i det, samtidig som jeg er villig til å tilgi: da vil tiden lege sår... Vi har aldri hatt det bedre enn vi har det nå, blir bare bedre og bedre, nettopp pga alt vi har vært igjennom. Vet nå bestemt hvor grensene går og hvor mye vi verdsetter det vi har.

 

Anonym poster: a9cd37dac856797941a7c36f0dc212e0

[Heltefrøken]

Da syns jeg psykologen din er litt....ehh ja har ikke ord. "Et forhold som har opplevd utroskap vil ikke overleve". Jeg mener at det kan rettes opp. (Jeg som skrev lenger opp her.) Det tar tid og er mange vanskelige stunder, men når partner anger og gjør det han kan for å rette opp i det, samtidig som jeg er villig til å tilgi: da vil tiden lege sår... Vi har aldri hatt det bedre enn vi har det nå, blir bare bedre og bedre, nettopp pga alt vi har vært igjennom. Vet nå bestemt hvor grensene går og hvor mye vi verdsetter det vi har.

 

Anonym poster: a9cd37dac856797941a7c36f0dc212e0

 

Nettopp ))

 

For en idiotisk ting og si av en psykolog !

[Gjest lykkeliggift]

Jeg opplevde utroskap i ekteskapet mitt. Mannen hadde hatt et forhold til en kollega.

Vi brukte mange timer på fvk uten at det hjalp noe særlig. Etter 6 år med krangling, tårer, drama, beskyldninger, (brutte) løfter, mistenksomhet, vonde tanker, søvnløse netter og helvete tok jeg ut separasjon. I dag er jeg skilt og jeg har ikke angret et sekund.

Vi hadde ikke barn sammen. Psykologen min sier at det er nærmest umulig å lappe sammen et ekteskap hvor utroskap har blitt begått.

 

Anonym poster: bb30951d1ea93ca327a866d24c5b0c17

kunne ikke du ha latt være å skrive dette ? Hun spurte ikke hvordan ikke gå videre sammen, men hvordan gå videre sammen. Unødvendig av deg å legge inn denne negative meldingen da ! Tenk litt over hva det hadde gjort mot deg om du var i samme situasjon !