Diagnoseonani?

[Anonym bruker]

Når man leser her inne slår det meg hvor lett enkelte tyr til diagnosisering for å forklare/bortforklare litt ukurant oppførsel.

 

Det er greit at det var ille før da man ikke skjønte at folk var syke, og blåste når noen hadde "nerver" som all psykisk sykdom ble samlet under.

 

Men her fråtser man i diagnoser:

 

Dårlig norsk = dysleksi

Uhøflig mtp å hilse og utøve normal høflighet = sosial angst.

Dårlige til å holde avtaler og passe tiden = ADHD eller andre bokstavdiagnoser.

Drittsekk av en mann/mor/svigers/sjef - psykopat

Er man sliten og uopplagt = ME

 

Og sånn fortsetter det. Kommenterer man at noen skriver en halv side uten punktum eller stor bokstav blir man angrepet av en horde gråtkvalte dibbere som tar seg nær av det - for de har jo DYSLEKSI, må vite!!! Om noen skriver om kollega som mangler vanlig høflighet, så har hun helt sikkert sosial angst, osv....

 

Jeg tror man sykliggjør alt for mye i dagens samfunn. Selvsagt finnes det mange som er syke og som sliter, men jeg tror det blir en sovepute for mange som bruker det som unnskyldning for å slippe å ta tak i egen uønsket adferd.

 

Anonym poster: b14374a4dfe9e12a368466acf5509875

[Anonym bruker]

Jeg nekter å tro at dette forumet er representativt for "dagens samfunn."

 

 

 

Anonym poster: 4fa3f75948dc3c327a19473a695ac1a5

[Anonym bruker]

Jeg har sosial angst (kan ikke uttale meg om de andre eksemplene), og det er jo mulig vi er litt overrepresentert her inne? Det er tryggere å skrive enn å snakke, og vi har behov for å kommunisere med folk vi også, selv om vi kanskje ikke klarer det i virkeligheten.

 

"Normale" folk får vel kanskje en større del av dette behovet dekket der ute i det virkelige liv og tilbringer mindre tid her inne, sånn i snitt?

 

Anonym poster: 3a2b41c162b3b708ff7fbe7f03227b9e

[Anonym bruker]

Har du noen av de diagnosene selv?

Om du har det vet du vel også at det ikke er bare-bare å få en diagnose.

 

Jeg har vært gjennom skjema etter skjema, div. undersøkelser på sykehuset og lange og dype samtaler med både leger, psykiatere og psykologer. Det tok over ett år å få diagnosen jeg har nå...

 

Anonym poster: 092bf31840f9be93a5b743cc0f43d75c

[Anonym bruker]

Jeg føler det samme som deg Hi. Dette gjelder ikke bare her på DIB, men generelt.

Jeg er aktiv i barneidrett og foreldre kommer bort til meg å forklarer at barnet har en sånn og sånn diagnose så derfor er det normalt at det ikke hører etter eller gjør som de får beskjed om så jeg må ta hensyn til det.

Det verste jeg vet er når barna selv sier at jeg må skjønne at de ikke kan sitte stille, eller er frekke fordi de har en diagnose ( da gjerne bokstavdiagnoser)

 

Kjenner jeg er litt lei av å ta hensyn til alle som lider av et eller annet hele tiden, jeg er også drittlei av å få forklaringen "Men, du skjønner h*n/jeg har...... derfor så....."

 

Ja, mange har en reel diagnose, men slutt å gjør det til en unnskyldning for alt, prøv heller å dra noe positivt ut av det.

 

 

 

Anonym poster: 00e31694c92cc627d80de35a5e113a87

[Anonym bruker]

Veldig enig. Sånn begynner det å bli i skolen og samfunnet ellers også...

 

Anonym poster: ec9ff1d25f6a255d886bb0cd937fa7e4