Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #1 Skrevet 16. april 2013 Jaja, kan godt hende det er trassalder også men den har isåfall vært der lenge, men hun gjør slike ting nå som irriterer fletta av meg. - Kan kaste ting på gulvet og be meg plukke de opp - Har hun et glass på stuebordet, sitter i sofaen og jeg f.eks står på kjøkkenet kan hun sitte å rope om at jeg må komme å gi henne glasset. Eller ullpleddet som ligger i stolen ved siden av. - Svarer frekt. Sier også ofte "jeg hater", når hun blir sint trekker hun inn "jeg hater deg og liker bare pappa" ( jeg er alenemor). - Roter fordi hun kjeder seg, nekter plukke det opp når jeg ber henne om det. Vet ikke engang hvilken "straff" jeg skal bruke? Gi meg råd, er så jævla sliten! Prøver å irettesette henne hver eneste gang, men det er som å snakke til en vegg. Time-out funker ikke. Jeg tar fra henne ting hun liker dersom hun ikke gjør som jeg sier ( får feks ikke gå ut på ettermiddagen å leke om hun ikke gjør som jeg sier) Har noen råd? Jeg er alene med henne annet en annenhver helg når hun er hos faren. Nå skal han snart flytte, så da blir jeg alenemor på fulltid.. Og akkurat nå gruer jeg meg! Anonym poster: d1193d5245fc414cf7bb9cfdb95cab87
Gjest Julia1984 Skrevet 16. april 2013 #2 Skrevet 16. april 2013 Du trenger hjelp til grensesetting, generelt råd til hvordan du prater med henne. Ta kontakt med helsestasjon, de kan hjelpe deg videre. Ta kontakt nå, virker som dere er inni en ond sirkel.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #3 Skrevet 16. april 2013 Ta kontakt med helsestasjonen!! Vi fikk kjempe bra hjelp via et opplegg i kommunen som helsestasjonen henviste oss til. Gikk på å innarbeide rutiner, grensesetting, relasjoner etc. Vi har fått en ny hverdag! Ring i dag!!! Anonym poster: 24caf2be30024e1ede6fc4afc95335ba
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #4 Skrevet 16. april 2013 Høres ut som dere har kommet inn i en ond sirkel. Det høres også ut som din datter er misfornøyd med noe, men ikke klarer å uttrykke det. Kanskje det er samspillet mellom dere hun ikke håndterer? Husk at dette samspillet er ditt ansvar. Anonym poster: 65d872bfaae04f5e82197914cb982a98
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #5 Skrevet 16. april 2013 Har en gutt på sanne alder med samme nykker. Eneste som funker her er å hente opp den tålmodigheten man ikke har, og forklare pent at "jeg vil gjerne at dy rydder, da blir det så mye hyggeligere her".. Funker i 8 av 10 tilfeller. Eller hvis han spør om jeg kan gi ham teppet, -" det kan du selv. Du er jo så flink...".. Svarer han frekt tar jeg et av togene hans, og vil han ikke gjøre som jeg sier, blir det ingen godtatthistorie. Anonym poster: 3e42e00f2a1eec6d09eb6e2b0d2d43b2
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #6 Skrevet 16. april 2013 Ta kontakt med helsestasjonen!! Vi fikk kjempe bra hjelp via et opplegg i kommunen som helsestasjonen henviste oss til. Gikk på å innarbeide rutiner, grensesetting, relasjoner etc. Vi har fått en ny hverdag! Ring i dag!!! Anonym poster: 24caf2be30024e1ede6fc4afc95335ba Takk, vi skal snart på fireårskontroll, så vi kan vel snakke med dem der da? Men et foreldrekurs for å takle slikt hadde vært fint ja.. Anonym poster: dd221a8688c68b8bc4ef437b73fe8e90
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #7 Skrevet 16. april 2013 Ikke føy henne på tulleting! Dersom hun trenger hjelp, skal du selvsagt det, men feks det med glasset.. Dersom hun ikke rydder etter seg, så forsvinner disse lekene og hun får ikke bruke dem neste dag (iallfall) Frekkheter må du bare fortsette å slå ned på. Siden timeout ikje funker bør hun iallfall bli sendt på rommet sitt til hun har tenkt over hvordan hun skal oppføre seg. Si til henne at når hun er stygg i munnen med deg, så vil du ikke snakke med henne eller være sammen med henne. Og vær konsekvent! Anonym poster: 4d237d16ae58cacd8364133256eb9cb8
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #8 Skrevet 16. april 2013 Ta tak i det nå! Har en stedatter som høres ut som din da hun var 4år, nå er hun 9år og ting er ikke bedre for å si det sånn! Flink du er:) Anonym poster: 0916f4d7396c9de9b7f77a2f6f67fcfb
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #9 Skrevet 16. april 2013 Ta kontakt med helsestasjonen!! Vi fikk kjempe bra hjelp via et opplegg i kommunen som helsestasjonen henviste oss til. Gikk på å innarbeide rutiner, grensesetting, relasjoner etc. Vi har fått en ny hverdag! Ring i dag!!! Anonym poster: 24caf2be30024e1ede6fc4afc95335ba Takk, vi skal snart på fireårskontroll, så vi kan vel snakke med dem der da? Men et foreldrekurs for å takle slikt hadde vært fint ja.. Anonym poster: dd221a8688c68b8bc4ef437b73fe8e90 Du burde ikke ta det opp når 4 åringen er tilstede! Be om en samtale alene med helsesøster, dette skal være på voksenplan fordi det er ganske alvorlig. Ring i dag, fint om du får pratet med de før kontrollen!! Anonym poster: 24caf2be30024e1ede6fc4afc95335ba
Gjest Morn du Skrevet 16. april 2013 #10 Skrevet 16. april 2013 De utrolige årene, et fantastisk hjelpemiddel . Ta kontakt med helsestasjonen. Har vært der du er, men ved hjelp av Duå er vi nå i en helt annen fase
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #11 Skrevet 16. april 2013 Har hatt det sånn her også, hun er 4,5 år nå. Bare vær konsekvent med henne, ikke hent noe for henne og la henne rydde etter seg selv. Det vil jo gi henne en følelse av mestring og gi henne skryt når hun er flink. Vi fikk beskjed om å ikke bemerke de negative tingene, for da blir alt negativt. Fokuser på det positive og gi det oppmerksomhet. Anonym poster: ab9455a6e763f155588dbf2d04eaf8a5
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #12 Skrevet 16. april 2013 Synes det er litt drastisk mange av forslagene her, men mange av dem gir deg hjelpemidler som du kan bruke i årene fremover. Vet hun at pappa skal flytte og at hun ikke får se pappaen sin? Kan det da være så enkelt at hun straffer deg fordi pappaen hennes ikke skal være i livet hennes noe mer? Er det tilfelle så må du og pappaen sette dere sammen med henne og prøve å forklare dette til henne på nytt. Faren til mine barn reiser veldig mye og selvfølgelig er det masse sinne og skuffelse i forbindelse med at han kommer eller drar. Mye av det sinnet blir rettet mot meg rett å slett for pappa ikke er der til å ta imot. Bli hardere på konsekvensene, slutt å kjeft tilbake. Prøv heller å overfokuser på det som er bra, skap god kvalitetstid sett av litt tid hver dag til eks en gåtur, et spill eller noe. Det trenger ikke å vare en evighet, kanskje bare 10-15 min, denne tiden er kun positiv og fokuset er at dere skal ha det gøy sammen. Ta bort lekene hun kaster på gulvet, la glasset stå til hun endelig tar det vekk. La henne bli med på husarbeidet, skryt uhemmet av det hun klarer og prøv å velg dine kamper med omhu. Snakk om hvordan dagen har vært, sett dere mål for hva dere vil klare for neste dag. Det viktigste er at du ikke blir en "nei, nei, nei, ja" mor for da har du det gående i mange år fremover. Anonym poster: d92c677af69e2c9360ee758666921b6c
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #14 Skrevet 16. april 2013 Takk for mange gode tips! Jenta min er egentlig veldig snill og god og kan midt oppi all trassen plutselig komme for å gi meg en suss på kinnet og en klem. Jeg skryter selvfølgelig av henne masse, hun har lært å skrive navnet sitt og skrive mange bokstaver og hun elsker å sitte og øve på det mens mamma skryter. Vi leser også, forteller historier osv når vi er alene vi to og det liker hun også veldig godt. Hun hjalp meg å vaske leiligheten igår og det fikk hun masse skryt av. Jeg skryter generelt av smått og stort, men enkelte dager er det så blodhardt å være alene når trassen setter inn Hun vet at pappa skal flytte, han skal fortsatt være i livet hennes, men ikke like ofte Han flytter nemlig til andre kanten av landet. Jeg vet man må være konsekvent, ellers vil det vare til hun er langt eldre. Jeg vil ikke at andre skal se på henne som direkte bortskjemt og at hun har vokst opp i et hjem uten grenser. Anonym poster: dd221a8688c68b8bc4ef437b73fe8e90
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 16. april 2013 #15 Skrevet 16. april 2013 (endret) Nå er kanskje ikke dette så pedagogisk korrekt, men jeg er alene med 4 barn, de er 2, 4, 6 og 13 år. Og her trasses det og mases i alle aldere. Men de vet at moren har lav toleransegrense når det kommer til tull og b-s Jeg har hatt mine runder med dem, og de eksemplene du nevner har jeg vært borti med ihvertfall minst en av dem Om de vil jeg skal hente noe som de fint klarer selv, så sier jeg det bare som det er, at jeg er litt opptatt nå. Så enten må du vente eller så får du hente det selv. Mine er såpass utålmodige at de heller henter det enn å måtte vente Men egentlig har vi en litt annen policy i huset her. Her må alle hjelpe alle, gjøre hverandre tjenester om vi har mulighet osv.. Skal 6 åringen på badet og 4 åringen vil ha en ting fra rommet (som ligger rett over gangen), ja da går storebror inn og henter det på vei tilbake. Skal 4 åringen hente et glass melk og lillesøster også vil ha, ja da henter han til henne i samme slengen. osv osv.. Men kommandering? Det funker ikke Alt som ligger igjen på gulvet blir enten kastet eller støvsugd opp (alt etter størrelse så klart ) truer jeg med. Da eldste var liten var hun så glad i å perle, men sølte og grisa fælt med dem.. Og en gang veltet hun skåla med perler og nektet å rydde dem opp. Tror hun var 4 år.. Da tok a mor fram støvsugeren og støvsugde opp alle perlene! Etter det ryddet hun dem opp igjen, hver eneste perle som traff gulvet Hos meg får de en advarsel før det kommer konsekvenser. Vi har en krakk i gangen som de må sitte på. Vi har også familiemøter hvor vi snakker om hvordan vi alle ønsker å ha det her hjemme, hvordan vi skal hjelpe hverandre, hvem som skal gjøre hva av husarbeid osv. Jeg lager en liste over ting som skal gjøres og når de selv får velge så blir det også gjort En ting som funket her var at hver mandag fikk de 50 kroner i kronestykker. De skulle ligge i et glass. For hver gang de brøt regler/oppførte seg dårlig osv så mistet de en krone. Og når lørdagen kom var den summen som lå igjen i glasset det de kunne kjøpe godteri og is for. Da var det jo om og gjøre å ha mest mulig penger igjen Var også mulighet for å jobbe inn de pengene de mistet ved å gjøre noe ekstra plikter.. Det kan du jo prøve? Endret 16. april 2013 av Sommerfuggel i vinterland
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #16 Skrevet 16. april 2013 Du må jo sette grensene, selvsagt holder hun på slik når du gjør det hun ønsker. Min datter har vært gjennom en periode med det samme. Og prøver seg litt nå og da. Men kaster hun ting på gulvet så får hun plukke opp, plukker jeg det opp går det i "søppla" (er det leker så har jeg gitt bort noen.) Det tok en gang å miste leker for å forstå poenget og etter det har jeg sagt at ja jeg kan plukke opp men da blir det kastet. Er jeg på kjøkkenet , skal på stua kan jeg ta med glasset eller hva hun ønsker. Men ellers svarer jeg at hun må hente selv for nå driver jeg med noe annet. Og roper hun igjen da så blir det overhørt. Men jeg går ikke med glasset til henne og hun får ikke mer svar på maset sitt om akkurat dette. Denne med jeg hater må du egentlig bare lære det å overhøre og ikke ta til deg. Barn oppdager ord som virker og dette er ord som er vanlig å prøve ut. Mine barn har hatet meg, skulle flytte, gitt klar beskjed om at jeg ikke er velkommen i bursdagen deres. liker tante bedre en meg ja alle de standard tingene som de fleste barn går gjennom. Nå har min største blitt litt større en din, og har sluttet med de når hun er sint og sier istedenfor mamma jeg er sint på deg fordi .................... Og jeg har sagt helt klart fra at hun har lov å være sint. Det som ikke er lov er å skrike til noen, si stygge ting til noen, eller være fysisk mot noen fordi man er sint. Og at selv om man er sint får man ikke viljen sin igjenom Anonym poster: 05526f6afbb17885b24f4b9a8f2f32c9
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #17 Skrevet 16. april 2013 høres ut som om hun tester hvem som er sjefen og hvor langt hun kan strekke deg for å se om du kommer til å forlate henne, slik som pappaen gjør. Ikke at han egentlig forlater henne, men kanskje hun ser det slik. Tror det hun trenger da er at du er enda tydligere på "reglene" (i forhold til å hente ting selv), og enda mer kjærlighetsgivende når hun sier hun hater deg. Forklar at du blir lei deg når hun sier slik fordi du elsker henne over alt på jord og det kommer du til å gjøre uansett. Anonym poster: 6b94b95af86144d9fc698ee96a9645e8
Anonym bruker Skrevet 16. april 2013 #18 Skrevet 16. april 2013 høres ut som om hun tester hvem som er sjefen og hvor langt hun kan strekke deg for å se om du kommer til å forlate henne, slik som pappaen gjør. Ikke at han egentlig forlater henne, men kanskje hun ser det slik. Tror det hun trenger da er at du er enda tydligere på "reglene" (i forhold til å hente ting selv), og enda mer kjærlighetsgivende når hun sier hun hater deg. Forklar at du blir lei deg når hun sier slik fordi du elsker henne over alt på jord og det kommer du til å gjøre uansett. Anonym poster: 6b94b95af86144d9fc698ee96a9645e8 Huff, nå fikk jeg så dårlig samvittighet av å lese det der Har aldri tenkt på at det kanskje er sånn min lille fire åring tenker. Jeg forteller henne hvertfall hver dag at jeg er glad i henne! Jeg ignorerer den der masinga hennes når hun "kommanderer" meg til ting når jeg er opptatt med andre ting. Når hun får brødskive med det pålegget hun sa hun skulle ha, men når hun får det er det feil. Ignorerer sånne småting, men vanskelig når det konstant blir masing. Føler ihvertfall selv jeg tar opp kampene her i huset med omhu. Belønningssystem er kanskje ikke så dumt? :-) Skal teste det ut. Anonym poster: dd221a8688c68b8bc4ef437b73fe8e90
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå