Anonym bruker Skrevet 15. april 2013 #1 Skrevet 15. april 2013 Han har aldri brydd seg særlig. Stikker til meg litt penger når kona ikke ser det hvis vi er der i bursdag, han kommer hit i bursdag til ungene, og det er det. Maser hele tiden om at vi aldri Sees osv, men gjør aldri noe for det. Har 2 barn, men de kjenner han ikke. Nå er jeg gravid med nr 3, jeg fortalte det på julaften, og han gratulerte. Etter det har jeg ikke hørt noe.... Han har fått høre via andre i familien at jeg er sengeliggende, men har ikke tatt kontakt. Etter snart 30 år er jeg lei av å være den som sørger for at han skal ha kontakt med meg. Hvor mange sjanser skal han få? Han er jo bare opptatt av seg og sitt... Anonym poster: 50f2b363a671f9f979944cca07925098
Anonym bruker Skrevet 15. april 2013 #2 Skrevet 15. april 2013 Han hadde jeg gitt opp for lengst. Ingen vits når bare en part bryr seg. Anonym poster: aeb39bc34502f5b72760e80cb7c46e37
Anonym bruker Skrevet 15. april 2013 #3 Skrevet 15. april 2013 Han hadde jeg gitt opp for lengst. Ingen vits når bare en part bryr seg. Anonym poster: aeb39bc34502f5b72760e80cb7c46e37 Prøver stadi, men får dårlig samvittighet. Det som plager meg mest er kommentarene som kommer fordi mine barn ikke hopper opp i armene dems når vi er der. De ser ungene mine max 3 ganger i året. Har forsøkt å si at de må bli varme i trøya først, men de blir sure for at ungene avviser dem. .. Anonym poster: 50f2b363a671f9f979944cca07925098
Anonym bruker Skrevet 15. april 2013 #4 Skrevet 15. april 2013 Han hadde jeg gitt opp for lengst. Ingen vits når bare en part bryr seg. Anonym poster: aeb39bc34502f5b72760e80cb7c46e37 Prøver stadi, men får dårlig samvittighet. Det som plager meg mest er kommentarene som kommer fordi mine barn ikke hopper opp i armene dems når vi er der. De ser ungene mine max 3 ganger i året. Har forsøkt å si at de må bli varme i trøya først, men de blir sure for at ungene avviser dem. .. Anonym poster: 50f2b363a671f9f979944cca07925098 Da hadde jeg sagt det akkurat slik det er: "Siden du ikke gjør noe for å holde kontakt med ungene så er det ikke rart at de ser på deg/dere som bare bekjente eller nesten ukjente. Jeg synes det er trist, men orker ikke lenger å være den eneste som tar initiativ til kontakt. Jeg ønsker å ha deg/dere i livet mitt! Jeg har forsøkt i årevis å holde kontakten, men nå må du/dere faktisk også gjøre en innsats - kom på besøk, inviter oss på besøk, finn på noe sammen, ring og hør hvordan det går osv. Det må bli en gjensidighet i forholdet vårt igjen. Jeg trenger å vite at du/dere ønsker å være en del av livene våre og at dere faktisk gjør noe for å være der også." Og det er også lov å si at du vet han har hørt at du er så dårlig, og at det derfor sårer når han ikke en gang da tar kontakt for å høre hvordan du har det... Jeg har ikke kontakt med min far fordi han heller ikke gjorde noe for å holde kontakten. Jeg sa det ca så direkte som over her, prøvde alt. Likevel gjorde han ingenting. Da var det ikke mer jeg kunne gjøre. Men noen trenger faktisk bare å bli bevisst at de ikke gjør noe selv før de endrer sine inngrodde (u)vaner. Håper faren din bare trenger en "wake-up-call" for å bli mer tilstede. Lykke til Anonym poster: a474f14ea3e93f8ec9b3d2b77fc099ef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå