Anonym bruker Skrevet 14. april 2013 #1 Skrevet 14. april 2013 Hva var grunnen til at du ville flytte ut, og hvordan har det gått i ettertid? Er det tungt å være alene med et så lite barn? Hva med det økonomiske? Jeg er på randen til å flytte ut nå. Trenger å høre fra andre som har vært i samme situasjon. Det er et mareritt å skulle bli, og et litt mindre mareritt å skulle dra. For barnets skyld føler jeg vi bør prøve alt før vi skrinlegger forholdet, men.. vi har overhodet ingen kommunikasjon, ingen respekt for hverandre, kjærligheten er helt borte, vi krangler hver kveld etter babyen har lagt seg, vi er grunnleggende uenige om så og si alt. Ikke spør meg hvorfor jeg fikk barn med denne mannen Jeg har ingen andre i nærheten som kan avlaste meg om jeg drar. Jobb, men ingen barnehageplass. Ingen særlige oppsparte midler å livnære meg på. Ingen alenemødre i vennekretsen. Hva vil folk tenke om meg, som har feilbedømt en mann så grundig at jeg velger å få barn med ham, for så å forlate ham? Vil jeg miste vennene mine? Jeg er redd for om han vil stikke kjepper i hjulene på meg - snyte meg for barnebidrag, forsøke å få foreldreretten (herregud, stakkars unge - om jeg hadde beskrevet ham i detalj hadde "troll!!"-kommentarene haglet), sette meg i en generelt sett vanskelig situasjon, at samarbeidet om barnets beste vil bli skakkjørt. Uff. Ikke foreslå FVK. Han er grunnleggende motstander av sånt. Jeg er redd :/ Anonym poster: ddf2f9d6db3d9790b90caa35726119bd
Anonym bruker Skrevet 14. april 2013 #2 Skrevet 14. april 2013 Er også i ferd med å flytte fra mannen. Vi har ikke bare et barn, men fire barn... Skjønner godt alt du beskriver i det du skriver, ville bare si det ! Ønsker deg lykke til :-) Anonym poster: 5042de69a067c254cfcf43fc38d9a89a
Anonym bruker Skrevet 14. april 2013 #3 Skrevet 14. april 2013 Er også i ferd med å flytte fra mannen. Vi har ikke bare et barn, men fire barn... Skjønner godt alt du beskriver i det du skriver, ville bare si det ! Ønsker deg lykke til :-) Anonym poster: 5042de69a067c254cfcf43fc38d9a89a Tusen takk! Felles skjebne, felles trøst..? Lykke til til deg også!!! Anonym poster: ddf2f9d6db3d9790b90caa35726119bd
Anonym bruker Skrevet 14. april 2013 #4 Skrevet 14. april 2013 Er også i ferd med å flytte fra mannen. Vi har ikke bare et barn, men fire barn... Skjønner godt alt du beskriver i det du skriver, ville bare si det ! Ønsker deg lykke til :-) Anonym poster: 5042de69a067c254cfcf43fc38d9a89a Er også på tanken og flytte fra mannen. Vi har 3 barn ilag !! Men tenker jo den tanken "vil noen ha en 3 barnsmor?" Huff :/ er dine gammle? Anonym poster: 10f006c48cdaa2b9dd46a48d9a8083cf
Anonym bruker Skrevet 14. april 2013 #5 Skrevet 14. april 2013 Hei. Jeg flyttet fra eksen da barnet vårt var 9mnd. Da var jeg midtveis i svangerskapet med nr 2. Det gikk bedre enn forventet, men han har hatt samvær her hele veien, siden barnet var lite, og minste er fortsatt veldig liten. Eldste har begynt med litt samvær hos far nå, og det har også gått bedre enn forventet. Minste skal ikke på samvær hos far før om en god stund fortsatt. Det tøffeste for meg har vært å måtte ha så tett kontakt med en eks. Men babyer glemmer fort, og derfor har det vært viktit for barna. Det har vært mange timer på fvk, og endelig, nesten 1 år etter jeg flyttet, har vi sluttet å krangle og kan prate som normale folk. Bidrag får ikke faren til barnet ditt sneket seg unna, her ordner nav med det for deg, og betaler han ikke frivillig blir det etterhvert trukket av hans lønn/evt trygder. Husk å søke om bidragsforskudd om du er redd han vil nekte å betale. Da vil Nav forskudtere en viss del av bidraget slik at du slipper å gå helt uten bidragspenger til barnet. Førovrig har du rett på en barnetrygd ekstra, og bhg vil du få dekket 64% av dersom du har jobb. Fra barnet er 13 mnd kan du få 5000 kr i kontantstøtte hver mnd frem til barnets 19.nde mnde dersom barnet ikke er i barnehage. Deretter går den ned til 3303kr frem til mnd før barnet er 2 år (også kun uten barnehageplass). Disse pengene kan du evt bruke på dagmamma dersom du må ut i jobb før du får plass i bhg. Kontantstøtte får du hos nav. Noen kommuner har kommunal kontantstøtte etter barnet har fyllt 2. Hør med kommunen der du bor. Har du ingen intekt kan du søke overgangsstønad hos nav, men dette kan jeg ikke noe om, så her må andre gi deg info eller du kan lese om det på nav.no Jeg vet hva du går igjennom, og det er en tid fyllt med totalt kaos i hodet. Tanker som hvis,om,men,dersom... Og det er ikke noe ålreit... Dere må møte på fvk en gang uansett for å få utstedt meklingsattest. Uten denne vil du ikke få ekstra barnetrygd. Håper du fikk noen tips nå. Snakk ut med en du er trygg på om du føler behov for det. Er ikke godt å gå med disse følelsene alene... Ønsker deg lykke til videre, og sender en god klem :-) Anonym poster: 42b2cf2663e1c8a4382ba4aae3292453
Anonym bruker Skrevet 15. april 2013 #6 Skrevet 15. april 2013 Dokumentasjon er viktig. F eks om han sender deg hissige sms, mail e.l. så ta vare på alt. Dette hjelper deg i en evt fordelingssak dersom han skulle være idiot nok til å søke om å få full foreldrerett når barnet blir litt større. Men det er ekstremt sjelden at mor mister hovedomsorgen for barnet sitt! FVK slipper dere ikke unna. Igjen, dokumenter hans motvilje til samarbeid da dette vil kunne hjelpe deg i fremtiden i fht barnets rettigheter og samvær. Vær ryddig og saklig og tenk på barnets beste. Ungen må skånes for mammas og pappas problemer. Ikke hold barnet unna far for å straffe ham fordi du personlig er sint på ham, det er bare barnslig og egoistisk og går utover barnet. Anonym poster: c76d04e87420c344b8e8e518d9f45f0f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå