Nytt barn til tross for lavt energinivå?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg skal ha to barn, delvis fordi jeg tror søsken lærer mye positivt samspill som er bra å ha med seg senere i livet. Og de kan dele på sorger og gleder med oss foreldre når vi blir eldre eller dør.

 

Jeg vet det ikke er gitt at søsken er gode venner, det er søskenflokken til mannen min et godt eksempel på. Men de har likevel hverandre, både når det gjelder å minnes gode ting og når de mister nære familiemedlemmer.

 

Selv har jeg vokst opp med et søsken som er 12 år eldre, så store deler av oppveksten var jeg "enebarn" og opplevde det som ensomt.

 

Men i forhold til å få en nr 2 så er energinivået mitt langt nede. Datteren vår er nå tre, og vi har på mange måter vært heldig med soving gjennom natten, lite sykdom osv. Likevel er det helgedager jeg knapt klarer å gjøre noe aktivt med henne, og er mannen min borte et par dager så er jeg helt utslitt. Heldigvis har jeg en mann som tar mange av de tunge takene til tross for at han også er sliten.

 

Så bør vi egentlig få et barn til? Noen andre som har hatt det helt likt, men som har fikset et barn til likevel?

 

Anonym poster: 7a492a408d61db57446de04af1372a32

[Anonym bruker]

Dytt - trenger noen utenforståendes tanker

 

Anonym poster: 7a492a408d61db57446de04af1372a32

[Anonym bruker]

Vi har hatt vårt både når det gjelder sykdom og dårlig søvn. Vi har 4 år imellom våre barn og jeg må innrømme at jeg ikke helt ser for meg hvordan det skal gå når vi begge er tilbake på jobb.

 

Jeg er alltid sliten, alltid på felgen.

 

Jeg har endel kroniske smerter og plager som gjør at jeg har lite energi. Vi har nesten aldri hjelp/barnefri. Og har i tillegg syke foreldre.

 

Jeg er glad vi har to barn i forhold til det å ha søsken, de har stor glede av hverandre og familien føles "komplett". Men jeg er alvorlig bekymret for hvor mye vi får fulgt de opp. Og om jeg klarer å holde oversikten på alt. Nå har vi endel møter og ting som må følges opp med et av barna i tillegg.

 

Jeg kunne ikke hatt et barn mindre, men hadde gitt veldig mye for å hatt en smertefri kropp og føle overskudd i kroppen.

 

Vet ikke om dette gjorde deg noe klokere egentlig. Men jeg/vi valgte da å få et barn til, selv om kreftene ikke helt var der.

 

Anonym poster: 4dd0186f956acac746ec6e8435352e36

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det var ærlig og fint, og gir meg noe å tenke videre på.

 

Tar gjerne i mot flere synspunkter

 

Anonym poster: 7a492a408d61db57446de04af1372a32

[Anonym bruker]

Dytter litt i håp om noen flere svar

 

Anonym poster: 7a492a408d61db57446de04af1372a32

[Anonym bruker]

Jeg er også kronisk syk, og vi er klare på at vi kun skal ha ett. Helsen min vil ikke tåle mer, og det vil ikke være riktig mot barna å ikke ha overskudd til heller. Selv om jeg gjerne skulle gitt barnet mitt søsken, men om det er det eneste viktige i livet, på bekostning av glade foreldre som har det ok, så kan man jo like godt adoptere bort ungen til en familie med flere barn.

 

Jeg får ta godt vare på det fantastiske barnet jeg har og glede meg over det, og ikke være for grådig

 

Anonym poster: 8beff2c3a89da3b6712fee6717755030