Hvor syk er sønnen til Malindus?

[Anonym bruker]

Syns det er merkelig å legge ut så mye informasjon om sønnen, bilder oppdateringer konstant osv uten å fortelle hvilket organ/diagnose det er snakk om?

Hvis hun begrunner det med at ingen har krav på å få vite hans sykehistorie, burde hun vel ikke blogge om svangerskapet og barseltiden i det hele tatt?

 

Anonym poster: 98517e2ebdc305ac55b51c36b67a703b

[Anonym bruker]

Syns det er merkelig å legge ut så mye informasjon om sønnen, bilder oppdateringer konstant osv uten å fortelle hvilket organ/diagnose det er snakk om?

Hvis hun begrunner det med at ingen har krav på å få vite hans sykehistorie, burde hun vel ikke blogge om svangerskapet og barseltiden i det hele tatt?

 

Anonym poster: 98517e2ebdc305ac55b51c36b67a703b

 

Hvorfor i alle dager spør du om det her inne? Det er det nok ingen som vet med tanke på at Linn selv ikke vil si noe om det.

Hvorfor denne trangen til å velte deg i andres sorg?

 

Anonym poster: ce9673fa8ec00c69ffefe2ef64adc03a

[Anonym bruker]

Syns det er merkelig å legge ut så mye informasjon om sønnen, bilder oppdateringer konstant osv uten å fortelle hvilket organ/diagnose det er snakk om?

Hvis hun begrunner det med at ingen har krav på å få vite hans sykehistorie, burde hun vel ikke blogge om svangerskapet og barseltiden i det hele tatt?

 

Anonym poster: 98517e2ebdc305ac55b51c36b67a703b

 

Hvorfor i alle dager spør du om det her inne? Det er det nok ingen som vet med tanke på at Linn selv ikke vil si noe om det.

Hvorfor denne trangen til å velte deg i andres sorg?

 

Anonym poster: ce9673fa8ec00c69ffefe2ef64adc03a

 

Jeg syns faktisk det er et ganske relevant spørsmål. Virker som hun skal lage blest om/skape engasjement blant blogglesere og Instagram-brukere.

 

 

Anonym poster: 98517e2ebdc305ac55b51c36b67a703b

[Anonym bruker]

Noe med nyrene i alle fall, ettersom de følger med på kreatininverdiene.

 

Anonym poster: 448587108f40f910255ec38a0445b0b6

[Anonym bruker]

Hvilke blest/engasjement??

Hvorfor så betenkelig nå med hva hun skriver om unga når hun ikke har hatt så mye sperrer før?

Muligens kjæresten har satt ned foten..

 

 

Anonym poster: 64af0968d9604fee223a4f8bb6c41f47

[Anonym bruker]

Jeg tror babyen har et eller annet syndrom. Skrå øyne og "sandalfot" på bilder. Søt liten gutt!

 

Anonym poster: 7a6142395f992e60c6d81586240317e1

[Anonym bruker]

Han har veldig skrå øyne ja.....

 

Anonym poster: 7fc856fc62010a54ed5f7fec0301b983

[Anonym bruker]

Vet dere, jeg syns den gutten er kjempeskjønn og før noen av dere skrev det her på dib så hadde jeg ikke tenkt tanken på at han skulle ha noe slags syndrom.

 

Anonym poster: 991894ca29499f08ce2022f61f0f5406

[Anonym bruker]

javisst er han skjønn, ingen som har sagt noe annet. Men siden hans mor helt siden den dagen han ble unnfanget har fortalt verden at det er noe galt, så lurer jo mange på hva det er. Og når man ser bildene så er det lett at tankene går i retning av syndrom, han har noen stigmata. Men han er absolutt en nydelig liten gutt uansett.

 

Anonym poster: 7a6142395f992e60c6d81586240317e1

[Anonym bruker]

Har vel vært sagt at det er sterke mistanker om et et syndrom, men at det ikke er noe hun kommer til å dele med bloggen. Uansett spiller det ingen rolle! Fint å se at gutten har det bra og som flere andre sier er han en skjønn gutt! Synes det er fantastisk at han får vokse opp og at familien får glede av denne lille gutten! Stå på Linn! Du er en tøff jente og jeg er imponert over hva du får til med barna dine

 

Anonym poster: da60d92d1deadc8ab2ac4c86887789ba

[Anonym bruker]

Dårlige nyheter.

 

 

Idag hadde vi time på riksen klokken ti.

Jeg var lys våken kvart på seks idag, helt umulig og få sovnet igjen.

Endelig var dagen her. Vi var veldig tidlig ute, så det ble førti minutters venting på oss.

Merket nervene kom mer og mer, håpte så inderlig at det var utvendig ultralyd og at jeg fikk slippe gynekologstolen.

Var egentlig det jeg grudde meg mest til, så jeg ble utrolig lettet når jeg fikk beskjed om at det var utvendig.

 

Vi får endel informasjon før jeg legger meg på undersøkelsesbenken.

Han smører på ultralydgele, og begynner undersøkelsen.

Vi har en skjerm hengende over oss, som vi kan se på mens legen ser på skjermen som henger fast i ultralydapparatet. Han sier ganske raskt at det ikke ser bra ut.

Kjenner et godt sug i magen, det var ikke det vi ville høre.

 

Han sier det er lite fostervann. At nakkefolden er 6mm. At fosteret har vannansamlinger i ryggen og resten av kroppen. At hjertet ikke ser ut som det skal. At det er lite bevegelse, og at det er litt lite.

Vi ble rådet til å ta en morkakeprøve, for å fastlå hva det dreier seg om.

Hvor alvorlig det er. For nå er det så og si ikke håp for at det er som det skal.

Som han sa, jeg kan aldri si med 100% sikkerhet at babyen er syk, for det er det kun en prøve som kan. Men som spesialist, og med mange års erfaring kan jeg si at dette ikke ser lovende ut.

Ultralyden gikk veldig fort, han sa at sålenge det er snakk om såpass store avvik så er det ikke noe poeng i å studere opp og ned i mente, det eneste som vil gi svar er uansett morkakeprøven.

Han informerte meg flere ganger underveis om at jeg kunne søke om svangerskapsavbrudd.

Vi fikk informasjon om de forskjellige sykdommene eller trisomiene eller syndromene det kunne være snakk om. Alt var så negativt ladet.

Gikk ut derfra med null håp om at dette kan gå bra.

Nå er det mer spørsmål om babyen dør i magen, rett etter den kommer ut eller er alvorlig syk. Funnene tydet på kromosonfeil, og hjertefeil. En uheldig kombinasjon.

Vi ble sendt ut med beskjed om å vente 1,5 t på morkakeprøve.

Jeg er helt helt tom. Klarer ikke gråte, klarer ikke tenke klart og føler bare at hele verden har falt på hodet mitt. Alt er snudd opp ned, vet at dette vil være noe som kommer til å prege livet mitt fremover uansett utfall.

 

Klokken halv ett blir vi ropt inn til overlegen som skal ta prøven. Jeg har mest lyst å bare løpe. Heldigvis er Halvard med, holder meg i hånden og støtter som bare han kan.

Legger meg ned på benken, og kjenner for første gang at jeg er livredd.

Det er ikke hverdagskost å få en lang nål inn i magen.

Jeg spør om det kommer til å gjøre vondt. "Det er litt verre enn en blodprøve".

Først fikk jeg en sprøyte med lokalbedøvelse, som hadde absolutt null effekt.

Så kjenner jeg nålen idet den går gjennom magen, og jeg klarer ikke helt beskrive det.

Det var ekstremt ubehagelig, helt frem til han skulle gjennom morkaken.

Da sprengte det så mye at jeg ikke klarte holde igjen tårene.

Han fikk ikke nok celler på første stikk, så han måtte gjøre det en gang til.

Det kommer jeg aldri til å gjøre igjen.

 

Iløpet av en uke vil vi få svar på om det er en av de vanligste syndromene.

Hvis ikke prøven viser det da, må vi vente 3-4 uker til på at de kommer frem til hvilket syndrom eller sykdom barnet har. Det kan være 2000 forskjellige så det er ikke så fryktelig rart at det tar litt tid. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal føle.

Jeg har mange vanskelige valg foran meg, for hvis det er sånn at det er null håp om at babyen vil overleve utenfor magen, eller at det er så alvorlig sykt at det bare vil lide så vet jeg faktisk ikke hva jeg vil. Jeg føler mest på at jeg vil la det være i magen til det skjer av seg selv om så var, men så vil jeg ikke ta noen avgjørelse på noe før jeg vet hva det er snakk om. Han sa også at det så ut som at det mest sannsynligvis var en liten jente. Så vi får håpe på et mirakel!

Jeg orker bare ikke forholde meg til "håper legene tar feil" og "håper babyen blir frisk", for realiteten er at sannsynligheten for det er så liten at jeg heller vil velge å være realistisk, fremfor å klamre meg til et håp som nesten garantert vil bli knust.

Hvor pessimistisk det enn måtte høres ut, så er det det aller beste for meg og psyken min for øyeblikket.

 

 

Nakkefold på 6 mm er vel downs?

 

 

Anonym poster: bc1eaa48f505a8078e1cb7aa51af382a

[Nettie+jentungen]

Tenker at uansett hva hun legger ut av bilder/info så burde man respektere ønske til Malin. Når man får en diagnose brukes det raskt som en merkelapp, derimot er det ikke like lett å "merke" noen når man ikke vet hva de feiler...

 

Til A #11: Ting har forandret seg etter den ul, du kan jo evt lese deg opp om du gidder

[Anonym bruker]

Dårlige nyheter.

 

 

Idag hadde vi time på riksen klokken ti.

Jeg var lys våken kvart på seks idag, helt umulig og få sovnet igjen.

Endelig var dagen her. Vi var veldig tidlig ute, så det ble førti minutters venting på oss.

Merket nervene kom mer og mer, håpte så inderlig at det var utvendig ultralyd og at jeg fikk slippe gynekologstolen.

Var egentlig det jeg grudde meg mest til, så jeg ble utrolig lettet når jeg fikk beskjed om at det var utvendig.

 

Vi får endel informasjon før jeg legger meg på undersøkelsesbenken.

Han smører på ultralydgele, og begynner undersøkelsen.

Vi har en skjerm hengende over oss, som vi kan se på mens legen ser på skjermen som henger fast i ultralydapparatet. Han sier ganske raskt at det ikke ser bra ut.

Kjenner et godt sug i magen, det var ikke det vi ville høre.

 

Han sier det er lite fostervann. At nakkefolden er 6mm. At fosteret har vannansamlinger i ryggen og resten av kroppen. At hjertet ikke ser ut som det skal. At det er lite bevegelse, og at det er litt lite.

Vi ble rådet til å ta en morkakeprøve, for å fastlå hva det dreier seg om.

Hvor alvorlig det er. For nå er det så og si ikke håp for at det er som det skal.

Som han sa, jeg kan aldri si med 100% sikkerhet at babyen er syk, for det er det kun en prøve som kan. Men som spesialist, og med mange års erfaring kan jeg si at dette ikke ser lovende ut.

Ultralyden gikk veldig fort, han sa at sålenge det er snakk om såpass store avvik så er det ikke noe poeng i å studere opp og ned i mente, det eneste som vil gi svar er uansett morkakeprøven.

Han informerte meg flere ganger underveis om at jeg kunne søke om svangerskapsavbrudd.

Vi fikk informasjon om de forskjellige sykdommene eller trisomiene eller syndromene det kunne være snakk om. Alt var så negativt ladet.

Gikk ut derfra med null håp om at dette kan gå bra.

Nå er det mer spørsmål om babyen dør i magen, rett etter den kommer ut eller er alvorlig syk. Funnene tydet på kromosonfeil, og hjertefeil. En uheldig kombinasjon.

Vi ble sendt ut med beskjed om å vente 1,5 t på morkakeprøve.

Jeg er helt helt tom. Klarer ikke gråte, klarer ikke tenke klart og føler bare at hele verden har falt på hodet mitt. Alt er snudd opp ned, vet at dette vil være noe som kommer til å prege livet mitt fremover uansett utfall.

 

Klokken halv ett blir vi ropt inn til overlegen som skal ta prøven. Jeg har mest lyst å bare løpe. Heldigvis er Halvard med, holder meg i hånden og støtter som bare han kan.

Legger meg ned på benken, og kjenner for første gang at jeg er livredd.

Det er ikke hverdagskost å få en lang nål inn i magen.

Jeg spør om det kommer til å gjøre vondt. "Det er litt verre enn en blodprøve".

Først fikk jeg en sprøyte med lokalbedøvelse, som hadde absolutt null effekt.

Så kjenner jeg nålen idet den går gjennom magen, og jeg klarer ikke helt beskrive det.

Det var ekstremt ubehagelig, helt frem til han skulle gjennom morkaken.

Da sprengte det så mye at jeg ikke klarte holde igjen tårene.

Han fikk ikke nok celler på første stikk, så han måtte gjøre det en gang til.

Det kommer jeg aldri til å gjøre igjen.

 

Iløpet av en uke vil vi få svar på om det er en av de vanligste syndromene.

Hvis ikke prøven viser det da, må vi vente 3-4 uker til på at de kommer frem til hvilket syndrom eller sykdom barnet har. Det kan være 2000 forskjellige så det er ikke så fryktelig rart at det tar litt tid. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal føle.

Jeg har mange vanskelige valg foran meg, for hvis det er sånn at det er null håp om at babyen vil overleve utenfor magen, eller at det er så alvorlig sykt at det bare vil lide så vet jeg faktisk ikke hva jeg vil. Jeg føler mest på at jeg vil la det være i magen til det skjer av seg selv om så var, men så vil jeg ikke ta noen avgjørelse på noe før jeg vet hva det er snakk om. Han sa også at det så ut som at det mest sannsynligvis var en liten jente. Så vi får håpe på et mirakel!

Jeg orker bare ikke forholde meg til "håper legene tar feil" og "håper babyen blir frisk", for realiteten er at sannsynligheten for det er så liten at jeg heller vil velge å være realistisk, fremfor å klamre meg til et håp som nesten garantert vil bli knust.

Hvor pessimistisk det enn måtte høres ut, så er det det aller beste for meg og psyken min for øyeblikket.

 

 

Nakkefold på 6 mm er vel downs?

 

 

Anonym poster: bc1eaa48f505a8078e1cb7aa51af382a

 

Trenger så absolutt ikke være det....

 

Anonym poster: a5fd259a087e02f8dccde811c8150cdd

[Anonym bruker]

Trimosi 21 er down syndrom,og de har gjerne en hjertefeil,men de blir noen herlige barn.

 

Anonym poster: a212b31f2fb733b7198f28e740f1b59e

[Anonym bruker]

La nå dama være! Eller les i hvert fall alt hvis dere skal drive med gjetning. Hun skriver jo at trisomi 18 og 21 er utelukket. Hun skriver også at hun ikke kommer til å dele diagnosen hans på bloggen, hun vil ikke at han som voksen skal kunne lese hele helsehistorien sin på nett.

 

Anonym poster: 75a581703b57564d08922862291f07e8

[Anonym bruker]

Slettet på grunn av personangrep.

Elin, forumansvarlig.

[Desemberbarn09 :)]

Slettet på grunn av personangrep.

Elin, forumansvarlig.

 

 

Hvilken glede har du av å skrive slikt som dette? Du må være en stakkarslig person...

[Anonym bruker]

Sjelden jeg rapporterer innlegg, men her kunne jeg ikke la være! Å spre usannheter og å trakassere et nyfødt forsvarsløst barn er ikke annet enn sykt!

 

Denne tråden må slettes!

 

Anonym poster: da60d92d1deadc8ab2ac4c86887789ba

[Anonym bruker]

Kjempestakkarslig... Buhu synd i meg...

 

Anonym poster: 2f675292a8a6ee4c2fb69fa438a58595

[Anonym bruker]

hva er adressen til bloggen hennes?

 

Anonym poster: 72335c2ff22793f290389ba9ffc1eba6

[Desemberbarn09 :)]

Kjempestakkarslig... Buhu synd i meg...

 

Anonym poster: 2f675292a8a6ee4c2fb69fa438a58595

 

Har rapportert jeg og

[Anonym bruker]

 

 

Slettet på grunn av personangrep.

Elin, forumansvarlig.

Anonym poster: 2f675292a8a6ee4c2fb69fa438a58595

Syke syke kjerring....

Anonym poster: ca78a0e0c904b6d1e61f4df7ca77e41f

Sånne utallelser viser bare hvor dårlig medmenneske du er.Skam deg alt slår tilbake vet du.

Anonym poster: 23ccbaa50786262c156afee3d01dad98

[Iiiiik]

 

 

Slettet på grunn av personangrep.

Elin, forumansvarlig.

Anonym poster: 2f675292a8a6ee4c2fb69fa438a58595

Jeg pleier ikke å rapportere, men nå har jeg gjort det for første gang. Har det slått deg at dette er en mamma som har opplevd det vi alle frykter når vi venter barn - at det er noe galt med barnet? Har det slått deg at hun kan lese det du har skrevet? Har det slått deg at hun kanskje er litt tynnhudet fra før? Har det slått deg at man ikke trenger å si alt man tenker?

[Gjest Ingen skal få!]

Sjukeste jeg har lest. Grotesk???

[❤lille stjerne❤]

Herreguuud, hva er det med folk. Han er en liten baby som kanskje har eller kanskje ikke har et syndrom, og uansett om han har det eller ikke så er han en vakker liten skatt som er veldig velkommen her i verden!