Når moren deres ikke liker mannen deres....

[Anonym bruker]

Er det flere som er i den situasjonen? Moren min liker ikke samboeren min, og selv om hun ikke sier det rett ut, så hinter hun veldig om ting hun mener han har gjort som ikke er bra. Hun prøver å sette oss opp mote hverandre, og jeg syns det hele er veldig vanskelig. Jeg er veldig glad i moren min, men kan aldri tenke meg på å gjøre det slutt med samboeren min heller, vi har det veldig fint sammen. Noen som er i litt samme situasjon?

 

Anonym poster: 3887cbf58a721acf12830015f31da9c4

[Anonym bruker]

Jeg har vært der. Det var utrolig kjipt en stund, da jeg nesten følte jeg måtte velge mellom mamma og mannen. Men det verste var egentlig at jeg ble så var på uttalelser fra mannen som mamma kunne reagere på, når vi var sammen med foreldrene mine. Jeg ville jo gjerne at han skulle fremstå best mulig, og at hun skulle like ham. Det skapte en del sårhet hos han og konflikter mellom oss.

 

Men det har faktisk kommet seg med årene. Min mann har hevet seg over dette, og fått vist mine foreldre hvilken flott man han er, og vi går alle godt overens nå. De siste par årene har mine foreldre f.eks. trengt en del hjelp med diverse, og det er aldri nei i hans munn. Virker som de angrer på innstillingen de hadde til ham i starten, selv om de ikke har sagt noe om det. (Mulig de tror han ikke merket det.)

 

Anonym poster: 982c9bec377574e9c07a5f5e93debff4

[Fae]

Min mor var slik mot eksen min... og hun hadde rett. Han var en stor drittsekk. Det tok meg bare lengre å se det kamuflert bak forelskelsen.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Anonym: her er det nok mest jeg som er sår, selv om det jo også påvirker samboeren min. Jeg tar meg nær av nesten alt moren min sier, og hun hinter jo veldig mye om ting hun mener ikke er bra nok. Nå er det blitt sånn at jeg kvier meg for å være sammen med foreldrene mine, og i familiesammenkomster. Gruer meg skikkelig, og ikke minst til kommentarene, blikkene, det som ikke sies men merkes.

Jeg skjønner at hun ikke forstår seg på alle de valgene jeg har gjort i livet, og det er greit. Men dette syns jeg er vanskelig.

Kan jo satse på det går seg til etter hvert. Jeg er ikke flink til å ta opp ting, særlig ikke med min mor. Aner ikke hvordan jeg skulle tatt dette opp, eller hva jeg skulle sagt. Det ender stort sett med at hun får siste ord uansett, og at jeg bare føler meg dårlig uten å klare å komme med motsvar.

HI

 

Anonym poster: 3887cbf58a721acf12830015f31da9c4

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du si så mye? Du kan be henne oppføre seg voksent og akseptere ditt valg, enkelt og greit. Prøver hun å si noe mer sier du bare at sånn er det, du er ikke interessert i å høre argumenter eller kommentarer om det igjen. Fiks ferdig.

 

Anonym poster: 8a5392fe6084961c8ae68cf1c1dae716

[3 i april]

Men hvorfor liker hun ikke samboeren din ? Har hun en god grunn til og ikke like han som feks at han ikke behandler deg bra, drikker for mye, ikke har jobb ol eller er det bare en sær mening hun har lagt seg opp om han ?

 

For om samboeren din er en snill og grei mann så hadde jeg sagt klart i fra til henne om at så lenge hun ikke klarer og oppføre seg så orker ikke du og treffe henne heller. Og ikke la henne argumentere, bare si at siste ord er sagt og at hun fra nå av får oppføre seg skikklig mot samboeren din.

[hit og dit]

Mine foreldre likte ikke samboeren min. Det var på grunn av fordommer som de hadde (han er ikke utenlandsk). Jeg brøt med de og sa at dette var den beste mannen for meg og vi kunne ha kontakt når de skjerpet seg. Dette var en grusom tid, det var så vondt. Mine foreldre innså at de hadde feil. Jeg tror det var da vi fikk barn at de iforstod hvor god mannen min faktisk er. Nå har vi skværet opp, og forholdet er faktisk svært godt. De har lært mye om seg selv, og har i en alder av 50 år mye mindre fordommer enn før.