Dere som kan litt om gjenferd

[Anonym bruker]

Er det veldig mye mer sannsynlig å gå igjen dersom man dør under tragiske omstendigheter enn bare av naturlig alderdom? Eller er dette helt tilfeldig?

 

Anonym poster: fcfed63d241e342e88662fe8a4752c10

[Anonym bruker]

Jeg kan alt man trenger å vite om gjenferd: De finnes ikke. Det er overtro.

 

Anonym poster: 7a75c2db8ecd82abcd7e44a2f75c77f6

[Anonym bruker]

Jeg kan alt man trenger å vite om gjenferd: De finnes ikke. Det er overtro.

 

Anonym poster: 7a75c2db8ecd82abcd7e44a2f75c77f6

 

Det vet du ikke.

 

Anonym poster: fcfed63d241e342e88662fe8a4752c10

[Anonym bruker]

Jeg kan alt man trenger å vite om gjenferd: De finnes ikke. Det er overtro.

 

Anonym poster: 7a75c2db8ecd82abcd7e44a2f75c77f6

 

Det vet du ikke.

 

Anonym poster: fcfed63d241e342e88662fe8a4752c10

 

Jo du, det regner jeg for sikkert.

 

Men hvis jeg skulle svare HI ut i fra logikken: Det må jo være helt tilfeldig. Har hørt mengder av historier om gjenferdet av gjerrige storbønder osv som går igjen for å sjekke at ingen sløser eller for å beskytte formuen sin, men ingen historier om gjenferd i konsentrasjonsleire.

 

Anonym poster: 7a75c2db8ecd82abcd7e44a2f75c77f6

[Anonym bruker]

Veldig ofte er det de som føler de har noe uoppgjort her på jorda, som blir igjen. Folk som har blitt revet bort, ikke "made peace with it" osv.

 

F.eks mormoren min var 88 år men hadde egentlig god helse. Jeg snakket med henne 2 uker før bursdagen min. Husker ikke helt hva vi snakket om, men jeg husker hun svarte "slapp av "nuppa" mi, jeg er ikke klar til å forlate dere ennå, jeg går ingen steder"..

 

To uker senere, på bursdagen min, ble hun veldig syk og ble lagt inn på sykehuset. Hun døde noen dager etterpå.

 

Det er nå 4 år siden, men vi føler fortsatt hennes nærvær. Datteren min sa en morgen at oldemor hadde vært hos henne den natten og strøket henne på foten (vi lå ofte med beina i fanget hennes og da strøk hun oss over føttene), mamma kan komme hjem og kjenne lukten hennes rundt der mormor sin gamle stol står. Akkurat som om hun er der.

 

Mormor var den jeg alltid betrodde meg til, hun var min klippe. Nå merker jeg hvordan "noe" kontrollerer visse ting i livet mitt. Hun har alltid vært opptatt av mine kjærester, at dette skal være ordentlige staute arbeidskarer. Jeg hadde ifjor en elsker, han skulle legge seg og så plutselig en skygge som gikk etter meg på badet før han plutselig følte seg kvalt. Da jeg kom fra badet sa han at han følte at hvis han la seg til å sove nå så ville han ikke våkne igjen. Så han dro. Og så ble det slutt rett etterpå. Det skulle vise seg at han var en dust av et rasshøl. Så jeg er sikker på at det er mormor som kjeppjagde han ut av livet mitt ingen andre kjærester eller dater har opplevd dette, så det var tydelig at "noe" ønsket han ut av livet mitt, og jeg vet det er henne, jeg kan føle henne <3

 

Anonym poster: c250408c44663cb6bda26921dcf9ca45

[Anonym bruker]

Veldig ofte er det de som føler de har noe uoppgjort her på jorda, som blir igjen. Folk som har blitt revet bort, ikke "made peace with it" osv.

 

F.eks mormoren min var 88 år men hadde egentlig god helse. Jeg snakket med henne 2 uker før bursdagen min. Husker ikke helt hva vi snakket om, men jeg husker hun svarte "slapp av "nuppa" mi, jeg er ikke klar til å forlate dere ennå, jeg går ingen steder"..

 

To uker senere, på bursdagen min, ble hun veldig syk og ble lagt inn på sykehuset. Hun døde noen dager etterpå.

 

Det er nå 4 år siden, men vi føler fortsatt hennes nærvær. Datteren min sa en morgen at oldemor hadde vært hos henne den natten og strøket henne på foten (vi lå ofte med beina i fanget hennes og da strøk hun oss over føttene), mamma kan komme hjem og kjenne lukten hennes rundt der mormor sin gamle stol står. Akkurat som om hun er der.

 

Mormor var den jeg alltid betrodde meg til, hun var min klippe. Nå merker jeg hvordan "noe" kontrollerer visse ting i livet mitt. Hun har alltid vært opptatt av mine kjærester, at dette skal være ordentlige staute arbeidskarer. Jeg hadde ifjor en elsker, han skulle legge seg og så plutselig en skygge som gikk etter meg på badet før han plutselig følte seg kvalt. Da jeg kom fra badet sa han at han følte at hvis han la seg til å sove nå så ville han ikke våkne igjen. Så han dro. Og så ble det slutt rett etterpå. Det skulle vise seg at han var en dust av et rasshøl. Så jeg er sikker på at det er mormor som kjeppjagde han ut av livet mitt ingen andre kjærester eller dater har opplevd dette, så det var tydelig at "noe" ønsket han ut av livet mitt, og jeg vet det er henne, jeg kan føle henne <3

 

Anonym poster: c250408c44663cb6bda26921dcf9ca45

 

Åååh nå fikk jeg gåsehud! Så utrolig vakkert at hun fortsatt er "med dere".

Og den elskerepisoden var morsom! Klok dame

 

HI

 

Anonym poster: fcfed63d241e342e88662fe8a4752c10

[Anonym bruker]

Er det veldig mye mer sannsynlig å gå igjen dersom man dør under tragiske omstendigheter enn bare av naturlig alderdom? Eller er dette helt tilfeldig?

 

Anonym poster: fcfed63d241e342e88662fe8a4752c10

 

Ja, det er ofte de som dør uventet som går igjen. De som føler de har noe uoppgjort her på jorden. Synes så synd på dem som sitter fast mellom livet på jorden og den andre siden...

 

Anonym poster: 6dac5950091f0cd005b4e328e47e9740