Åååh...hvordan finne ut av dette?

[Anonym bruker]

Jeg traff en fyr i fjor og vi var helt på bølgelengde. Men jeg var usikker i forhold til hans levesett og mitt (han uten barn, jeg med). Uansett. Vi traff hverandre kun en dag/kveld annenhver uke og jeg følte at jeg ikke ble kjent med han og visste ikke helt hvor forholdet gikk. Han ville noe mer, ville at vi skulle si at vi var mer enn på datingstadiet men jeg var usikker og følte at jeg trengte tid.

 

Til slutt gjorde han det slutt, og det var forståelig for meg. Men siden vi var blitt gode venner så ble vi enige om å holde kontakten. Så vi har vært ute noen ganger siden, ut å spise og diverse.

 

Jeg merker at jeg har følelser for han, men er usikker på hvorfor. Savner jeg en mann i livet og føler at han fyller et tomrom. Mangler jeg nærhet...javisst!! Jeg merker at jeg har lyst til å ta på han, kysse han, holde rundt han sånn som før, men så er jeg så redd for at hvis vi hadde blitt sammen igjen så hadde den samme usikkerheten om dette virkelig er mannen i mitt liv kommet tilbake.

 

Jeg holder igjen så mye jeg kan, for jeg vil ikke såre han ved å fortelle han om følelsene mine...for så å si etter en stund at det ikke var noe likevel.

 

Hvordan vet man om følelsene er riktige....eller om det bare er et savn etter noe?

 

Anonym poster: c7bd2e87afec425b1522d1424fe72322

[Anonym bruker]

 

Anonym poster: c7bd2e87afec425b1522d1424fe72322

[Anonym bruker]

Får man ikke den man elsker, må man elske den man får.

 

Det fins ikke noen fasit på hvilke følelser som er riktige, eller hvilke følelser som vil garantere at dette varer. Et forhold er mer enn en forelskelse.

 

Kan du ikke evaluere ditt liv med og uten ham? Punktvis og skriftlig? Og evaluere ham, i betydningen notere for deg selv hva som er fordelene og ulempene ved å ha akkurat ham til kjæreste? Så ser du om du savner akkurat denne mannen, eller bare savner en hvilken som helst mann.

 

Anonym poster: 7203ce3dbabed968ecb5b8a4d43b3ef5

[Anonym bruker]

Vi så hverandre en dag, annenhver helg...hvordan skal jeg finne ut av om det er en mann eller virkelig HAN jeg savner??

 

Men jeg har satt opp en liste og har kommet til at jeg elsker personen han er, men jeg er redd for livsstilen hans og at den veier for mye. Og er redd for å involvere barna i et forhold som kanskje ikke varer. Derfor har jeg kanskje ikke turd å prøve heller. Men, se for dere selv:

 

FOR:

1. Han er godheten selv, generøs, raus, oppmerksom og hengiven.

2.Han gir av seg selv og jeg vet jeg kan finne trøst, glede, latter hos han. Han er morsom. Han ler av mine dumme vitser!!!

3. Jeg vet jeg kan fortelle han alt, og han vil aldri dømme meg. 4. Vi har personligheter som matcher. Jeg følte meg trygg hos han fra første stund.

5. Han er ekte. Han er som han er. Ikke noe spill, ikke noe tull. Det følte jeg fra første stund og har fått det bekreftet senere.

6. Han snakker om alt, alvorlige ting og overfladiske ting.

 

MOT:

1.Han røyker altfor mye

2. han har en liten tendens til å drikke (men blir aldri full)...føler at han er avhengig av alkohol uten at det forstyrrer livet hans (han har fast jobb, holder avtaler osv.)

3. Han liker sitt inaktive liv i helgen. Liker å sove men jeg vet ikke om det er fordi han er alene og får tiden til å gå på en måte, eller om han er sånn og ville vært sånn om vi var sammen også. Det bekymrer meg litt.

4. Han har ikke barn, jeg har tre. Han har ikke noe problemer å forholde seg til barn, men det å være på stranda, dra på ski om vinteren, være ute med barna osv er liksom ikke hans greie.

5. Han liker ikke dårlig vær og heller ikke for varmt vær - jeg vet ikke hvor aktiv han kunne blitt. Jeg er kun 34 (han er 10 år mer) og jeg skulle ønske at vi kunne gjøre ting sammen annet enn å sitte stille. Vet ikke om han lever det bedagelige livet, fordi han er singel, bor alene, og er blitt vant til det sånn.

6. Han gikk på en smell for noen år siden og har siden gått på lykkepille. Har litt depressive tendenser, men har vi ikke alle? Er litt bekymret for dette også. Vil jo gjerne være sammen med en som ikke depper 3-4 ganger i året

7. Han har en helse som skranter litt allerede (pga livsstil). Er redd for den utviklingen som kan følge.

8. Sex'en var litt tam. (men det kan jo ordnes opp i

 

Ser jeg har litt mere mot-punkter, men det er jo fordi jeg fokuserer på alt det negative hos han, det som jeg er redd for.

 

Er også litt redd for å fortelle han hva jeg føler, for så å "få han tilbake" - og så at interessen daler uten at jeg vil det

 

Anonym poster: c7bd2e87afec425b1522d1424fe72322

[Anonym bruker]

Siden dere har bevart et slags vennskap, kan du ikke prøve å snakke med ham og noen av disse tingene.

 

Hvis det er en mann du evt skal vurdere å ha et forhold med så må dere uansett kunne snakke mer samme. Finn ut hvordan han ser på det å være mer aktiv, det å være mer sammen med barn osv. Spør hvordan han foretrekker å ha helgene osv.

 

Si at du har sett at han ofte drikker alkohol, at det ikke virker som om han har problemer med det pr i dag, men at du er bekymret for at det kan utvikle seg.

Spør hvilket forhold han evt har ift det å slutte å røyke.

Spør om han har tenkt å gjøre endringer ift at helsen skranter pga livsstilen.

 

Gode venner bør også kunne prate om disse tingene - hvis det gjøres på riktig måte.

 

Men for å være ærlig.... jeg har litt vanskelig for å se at dere skal få et godt forhold til å vare. Det virker på meg som om dere er for forskjellige. Du ønsker å være aktiv og leve et sunt liv - han lar livsstilen gi ham dårlig helse. Det at han har en livsstil hvor han er lite aktiv, røyker for mye og muligens drikker for mye vil være med på å forverre en depresjon også.

Og til slutt så er det det at du på toppen av alt annet skriver at sexlivet er tamt.

Til sammen synes jeg det blir for mange store negative faktorer.

Det er en reell fare for at dere kommer til å være sammen, men likevel leve separate liv. Du aktiv sammen med ungene dine, han passiv hjemme.

 

Kan godt tenkes jeg tar feil - det er du som kjenner mannen og som vet hvordan dine følelser er. Det er helt tydelig på det første du skriver at dette er en god mann med mange gode og viktige trekk. Men er han den rette for deg? Hvordan føles det hvis du visste at du aldri kunne være nær ham igjen - hvor stort ville savnet i så fall være?

Om du ikke snakker med ham om ting, så vil du jo gjerne finne ut mer utover våren og sommeren når det blir vær og temperatur til å bli enda mer aktiv.

 

Uansett - lykke til

 

Anonym poster: c19aac7c5bfbc1bc88182bad76934dba

[Anonym bruker]

Glem det! Med så mye på motlista mens du fortsatt er forelsket tviler jeg på at det er noe å satse på. Du kommer bare til å bli frustrert.

 

Anonym poster: 639f86c22f9248de39d25970459eb813

[Anonym bruker]

Hi

ja, jeg har jo mine tvil jeg også. Men hans personlighet teller mye. Heller en person som han enn en mann som er sunn og aktiv og på den måten positiv, men som har mangler på det personlige delen. Det er vel derfor det er så vanskelig

 

Tror jeg bare må la det stå til, treffe han mer og se hva som skjer. Jeg vil ikke prate for mye om mine følelser for han. Han vet at jeg setter pris på han, han setter pris på meg. Og så får jeg la livet gå sin gang uten å avsløre for mye; ønsker ikke å dra han inn i et forhold heller om jeg ikke er helt sikker. Og det vil jo bare tiden vise.

 

 

 

Anonym poster: c7bd2e87afec425b1522d1424fe72322

[Anonym bruker]

Han høres jo ikke akkurat ut som en catch. Er vel en grunn til at han er over 40 singel og barnløs.

 

Anonym poster: 6542f7201fb7c4870682f5a1552dbb67

[Anonym bruker]

HI

Hæ...det var jo en kjekk og grei dømming av en person. Alle har vi vel våre "feil og mangler", denne mannen også.

 

Du vet vel ikke hvorfor han ikke har barn, er jo ikke sikkert det har vært et valg. Og han kan jo har vært i et forhold tidligere som har skjært seg av forskjellige grunner.

 

Men jeg ser jo at han han noen negative "trekk" om man kan kalle det det....derfor jeg er usikker da. Men som person er han ganske utrolig!!

 

Anonym poster: c7bd2e87afec425b1522d1424fe72322