Litt vanskelig, min nye kjæreste er enkemann.

[Anonym bruker]

Hans kone var syk og døde for 4 år siden.

Huset hans var deres felles hjem og naturligvis finnes det mye etter henne der, og mye av det er ikke ryddet bort.

F.eks står hennes skap på badet urørt og fullt av hennes kremer, parfymer, hårpynt og sminke etc. Samme med klær.

 

Jeg er mer og mer hjemme hos ham, bor der de ukene mitt barn er hos faren sin.

Kjæresten min har to barn som han naturligvis har fulltid fordi mor er død.

Jeg tenker at det kanskje er på tide å komme seg videre for ham også nå og at jeg får bruke de skapene som nå ikke inneholder annet enn hennes nedstøvede ting.

Jeg er bare så usikker på hvordan jeg skal si det. Han gjør ikke mine til å foreslå det selv om han ser at jeg "lever i en bag" når jeg er hos ham.

 

Jeg vet det var et tøft valg for ham i det hele tatt å begynne å date igjen. Og jeg er redd for å tråkke i salaten.

 

Anonym poster: 7468cbdca57a4dc8fb288caff99bf383

[Anonym bruker]

Hans kone var syk og døde for 4 år siden.

Huset hans var deres felles hjem og naturligvis finnes det mye etter henne der, og mye av det er ikke ryddet bort.

F.eks står hennes skap på badet urørt og fullt av hennes kremer, parfymer, hårpynt og sminke etc. Samme med klær.

 

Jeg er mer og mer hjemme hos ham, bor der de ukene mitt barn er hos faren sin.

Kjæresten min har to barn som han naturligvis har fulltid fordi mor er død.

Jeg tenker at det kanskje er på tide å komme seg videre for ham også nå og at jeg får bruke de skapene som nå ikke inneholder annet enn hennes nedstøvede ting.

Jeg er bare så usikker på hvordan jeg skal si det. Han gjør ikke mine til å foreslå det selv om han ser at jeg "lever i en bag" når jeg er hos ham.

 

Jeg vet det var et tøft valg for ham i det hele tatt å begynne å date igjen. Og jeg er redd for å tråkke i salaten.

 

Anonym poster: 7468cbdca57a4dc8fb288caff99bf383

 

 

Hvor lenge har dere vært sammen da? Siden du sier han er den nye kjæresten din?

4 år er lang tid, men sorg bearbeides forskjellig. At det er på tide å gå videre er det han som må bestemme og ikke du. Han i samråd med barna.

 

Anonym poster: 02d830a1aa2fbcb1814c537d77d96cda

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært ett par?

 

 

Anonym poster: 71beb2121c807632d1c3917a6bbf5654

[Iiiiik]

Er det andre tegn på at han egentlig ikke er klar for å gå videre sammen med deg, at han egentlig ikke helt har plass til deg i tilværelsen? Hvis du tenker at svaret på disse spørsmålene er nei, så ville jeg spurt forsiktig om han kunne rydde sammen noen av tingene (enten hans eller hennes) sånn at jeg fikk plass til noe.

 

Han har jo faktisk tatt et valg ved å slippe deg delvis inn i livet sitt og han lar deg være sammen med barna hans, så litt klar for noe nytt er han tydeligvis. Det er bare du som kan vite hvor tålmodig du kan være og hvor trygg du kan føle deg på at han faktisk vil ha deg selv om han savner henne.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt noe. Hun er jo ikke mer, så det er jo ikke slik at du konkurrerer med noen akkurat... Vær tålmodig, ikke undervurder sorgen hans/barnas, og la det ta den tiden som det tar.

 

Anonym poster: bea2e9e1d40bbcb98f11dc45a2168a54

[Elsker livet]

Jeg hadde nok ikke sagt noe og heller levd i en bag så lenge det ikke var min faste bostedsadresse. Evt. kan du jo spørre om det er mulig å lage litt plass til noen av dine ting i den ene enden av en av hyllene på badet.

[Anonym bruker]

Liker ikke å gå rundt grøten, men er nok mere rett på sak. For meg, om jeg var så involvert i en mann, ville det vært naturlig å snakke med han om dette. Om kona hans, hvor i sorgprosessen barna og han er. Om man sover sammen, så er det vel naturlig å kunne snakke sammen og.

 

Anonym poster: 9f5b32f945454b13a0fc7ffb3db8ee75

[Anonym bruker]

Etter så lang tid og siden dere er sammen, så synes jeg du skal prate med ham.

Får du inntrykk av at han ikke er klar for å ta det bort, så får du bare respektere det og la det gå den tid som trengs.

 

Jeg ble selv enke i ung alder og det er veldig viktig at man får ta ting i sitt eget tempo. Jeg brukte ikke så lang tid på å pakke bort ting, men som noen andre her skrev, folk er forskjellige og takler ting på forskjellige måter.

Kanskje han rett og slett ikke tenker over det heller, evnt vil at det skal stå for barna sin del.

 

Anonym poster: 39e46c0aace95145be724fd7c0b806ef

[Anonym bruker]

Siden du er der så mye, er det naturlig at du spør om å få sette opp dine egne skap, hyller og kommoder, når det er slik at det ikke er plass til dine ting i de skapene og hyllene som er.

 

Du kan f.eks. si at du kommer til å kjøre og kjøpe en kommode, og hvis det ikke er en veldig negativ reaksjon, kan du sette planen ut i livet.

 

Anonym poster: 95b02d45e6b4de4e88482344aadf9e83

[Gjest Antarctica]

Jeg syns det er å gå litt langt å skulle begynne å møblere et hjem som ikke er mitt eget, så jeg ville absolutt ikke ha kjøpt kommoder eller montert hyller...

 

Jeg ville heller ikke ha ryddet i skapene for å få tinga mine inn. Tvert imot ville jeg ha begynt med først å rydde litt i mine egne tanker og følelser:

 

Hva er det _egentlige_problemet med at den avdødes ting står igjen der? Er det problematisk fordi det er upraktisk og fordi tannbørsten rent fysisk ikke har noe sted å stå? Eller er det problematisk fordi det rører ved noen emner omkring tilknytning?

 

Hvis det siste er tilfellet, ville jeg gruble mer på hva og hvorfor dette plager meg. Å "ikke få plass" er jo sterkt symbolsk. Det å ikke få plass i hans liv kan jo manifestere seg ved at han ikke gir plass i sitt hus. Og på en måte er det jo noe han har rett til. Dere er ikke samboere ennå, og som jeg forstår hovedinnlegget, har dere heller ikke snakka om det.

 

I så fall er det kanskje et sentralt problem at du "vil" mer enn han vil? Du vil flytte inn og ha et hjem sammen med ham, han føler fortsatt sin avdøde kones nærvær i tingene hennes, og akter ikke å skyve om på det.

 

Den eneste som har svaret på hva du kan leve med i lengden, er jo du. Klarer du vente til han er klar, så kan du jo bare vente. Er det umulig å vente, er en dialog nødvendig, men da må du jo planlegge godt, slik at det ikke klinger helt feil når du tar opp emnet. Han må jo ha lov til å ønske seg en kjæreste uten å skulle love noe mer.

 

Men ut i fra det du skriver, tror jeg ikke noen av dere er klare til å bo sammen. Hans hjem er fortsatt konas og barnas domene. Og du selv bygger ikke heller opp til noe permanent, all den stund du lar deg involvere med hans barn, men ikke trekker ditt eget barn inn i denne framtidige familien.

 

Sikkert lurt å bruke god tid på sånne ting, altså. Ikke misforstå. Men dere to er ikke så helt etablert ennå. Og da er det kanskje for tidlig å forlange plass i huset - i betydningen plass i livet og fremtiden hans.

 

 

(Edit: stavefeil)

Endret 13. april 2013 av Pashla