Ulikt syn på barneoppdragelse

[Dagfrid]

Min mann og jeg diskuterer/krangler ofte om barneoppdragelsen. Jeg mener han bruker ordet nei altfor ofte. Jeg mener at vi heller bør prøve å vinkle det litt positivt. På ein måte snakke om noe annet, f.eks viss de hopper i sofaen sier han: Nei, ikke hopp i sofaen, gå ned". Mens jeg tenker at det er ett tegn på "se meg" og sier "Hva har du lyst å leke med". Men klart jeg mener at vi skal si nei, f.eks "nei, du har ikke lov å slå for da får jeg vondt". Men ikke i tide og utide, Noen som har lyst å dele noen tanker ang. oppdragelse og valg av ord?

[Gjest Antarctica]

Nei, ikke hopp i sofaen.

Å besvare sånt med "hva vil du leke" er å forsterke negativ atferd.

[Gjest Frøken Regine]

Vil man ikke at ungene skal hoppe i sofaen så må man gi klar beskjed om at man ikke skal hoppe i sofaen. "Nei, ikke hopp i sofaen" eller "Jeg vil ikke at du hopper i sofaen" er gode og klare beskjeder.

[Anonym bruker]

Klare konsise beskjeder til barn, de blir bare forvirret om en skal pakke det inn i positiv rosa tråd.. Er møkklei foreldre som aldri har hatt baller nok til å oppdra ungene sine og ender med de største drittungene i gaten. Positiv tilbakemelding på positiv oppførsel og klare beskjeder og rettelser ved dårlig oppførsel.

 

 

 

Anonym poster: a4780f421ab9ffdbd347eb3196535171

[Anonym bruker]

Ulikt syn her i huset også.

Jeg sier nei tidt og ofte....mannen min brøler!

Blir faktisk eitrende forbanna på unger på ett og tre år...

 

Lurer faktisk på om mannen min er helt tilregnelig...

 

Anonym poster: 8552371a796709a09b58219444578184

[Major HotLips Houlihan]

Mener man nei, så sier man nei! Å pakke beskjeden inn i bomull hjelper ikke, man skal være tydelig ovenfor barn.

[Anonym bruker]

Det er best for ungene at de får tydelige beskjeder så de vet hva de har å forholde seg til. Unger som ikke lærer seg hvordan du vil ha det vil bli usikre på hvor de har deg.

 

Anonym poster: cb8264c516d53136a7a7dbf7d08e6ba6

[Dagfrid]

Ok, har forstått dette nå.

[Gjest Antarctica]

NB; du og far trenger ikke være like. Dere trenger ikke engang være enige. Bare ungene slipper å se og høre at dere debatterer oppdragelse. Da får de tvetydige signaler.

 

Og som en her over skisserer, det er stor forskjell på å være tydelig/si nei på en skikkelig måte, og det å bli utilregnelig forbanna.Det ene blir man trygg av, det andre utrygg.