Hyperemesis bryter meg ned psykisk..

[Anonym bruker]

Orker snart ikke mer.. Er lei av å glo i madrassen og taket.. Bøtta er min beste venn og ungene og mannen må jo leve selv om jeg ligger her og føler meg ensom og forlatt.. Og akkurat idet jeg begynner å føle meg litt bedre, blir jeg brutt ned igjen med oppkast og kvalme...

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Slet skikkelig i dette svangerskapet. Nå er jeg i uke 30 og kaster ikke opp så ofte lenger, og er heller ikke kvalm absolutt hele tiden mer, bare av og til og plutselig...

 

Det eneste jeg kan si er HOLD UT!! Det tar slutt en gang, selv om det ikke føles slik. Og DET ER forferdelig. De som ikke har vært der aner ikke...

 

Anonym poster: 5e6637f899d86adaaae0ef88f9054495

[Smyril Line]

Uff, føler med deg og vet hvordan det er! Det eneste jeg kan trøste med er at det går over og er verdt det til slutt. Trodde aldri jeg skulle ville risikere å oppleve det der igjen, men etter fire år var det fortrengt (og selvsagt fikk jeg det en gang til )

Håper det går fort over for deg

[Anonym bruker]

Huff.. Godt å høre at de som ikke har hatt det virkelig ikke har noen aning! For det er ikke mulig å forestille seg dette her engang.. Ligget til sengs i 6 uker nå og føler livet står stille.. Mannen prøver så godt han kan, men han er sliten han også.. Er bare 11 uker så er vel ikke over med det første

 

Hi

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

[Anonym bruker]

Huff.. Godt å høre at de som ikke har hatt det virkelig ikke har noen aning! For det er ikke mulig å forestille seg dette her engang.. Ligget til sengs i 6 uker nå og føler livet står stille.. Mannen prøver så godt han kan, men han er sliten han også.. Er bare 11 uker så er vel ikke over med det første

 

Hi

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

 

Du kan være heldig og bli ferdig med det om en uke eller tre:) Mange som mister kvalmen i uke 12-16. Men andre som ikke gjør det... Men hold håpet oppe! Ingen som vet hvordan det blir for deg! Lag deg milepæler å se fram til, noe som hjelper deg til å få tiden til å gå. Selv de minste ting var noe jeg så fram til, slik som en ny episode av noe på tv... (De gangene jeg orket se tv da...)

 

Jeg hadde det med førstemann og, og hadde det ikke så ille psykisk da, men nå med nummer to er det fælt. Kanskje fordi jeg ville vært med barnet mitt og mannen og levd, ikke bare sett at de lever mens for meg står livet stille. Ikke så mye trøst i mannen heller denne gangen, for han er jo utslitt av hus, jobb og barn.

 

Jeg slet med depresjon (ville ha abort, ønsket jeg skulle miste, eller rett og slett at jeg skulle dø selv...), mistet litt meningen med livet. Er dette livet liksom? Hva er vitsen? Fikk i tillegg angstanfall med hjertebank og var bare redd...

 

Men det der er borte nå heldigvis.

 

Det er veldig vanskelig for andre å skjønne hvordan en har det. Folk sier: kan du ikke bare lese bøker osv for å få tiden til å gå. Men med overveldende kvalme vil en bare ligge på et kaldt mørkt rom og ligge helt helt rolig, så man slipper kaste opp HELE tiden... Og så er det denne fryktelige maten en hele tiden må få i seg, og drikke. Nei, fy. dette er det aller verste jeg har opplevd noengang. All sympati til deg:)

 

Anonym poster: 5e6637f899d86adaaae0ef88f9054495

[DaTuMa]

Jeg er i 7 mnd og har hyperemesis fortsatt. Det er veldig psykisk tungt. Men du må be om hjelp. Gå til legen din eller jordmor sånn at du har noen å prate med. Du blir ikke frisk av det, men er godt å få tømt seg for følelser og tanker. Jeg var værst i starten for min del. begynte å bli bedre i uke 18. Så ser lyset i tunellen og fremgangen i at jeg er mindre kvalm og kommer meg opp av senga mer enn før. Har også halvert dosen men kvalmestillende. Det går heldigvis over en dag. Men vet det er tøft. Mange dager har jeg bare lyst å dø. Så har du de gode dagene som du klarer å være sammen familien

[Anonym bruker]

Huff og huff jente.. Bare fokuser på hvor ufattelig deilig det blir å bli frisk igjen:) Det blir du.. og plutselig blir du det:) Jeg hadde det samme og du skal ikke sitte med dårlig samvittighet.... Du lager barn:) Lykke til!

 

Anonym poster: 4be19fc047ddb938c06992f5b46d13b7

[Anonym bruker]

Huff.. Godt å høre at de som ikke har hatt det virkelig ikke har noen aning! For det er ikke mulig å forestille seg dette her engang.. Ligget til sengs i 6 uker nå og føler livet står stille.. Mannen prøver så godt han kan, men han er sliten han også.. Er bare 11 uker så er vel ikke over med det første

 

Hi

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

 

Med min første gikk det over omtrent på dagen uke 13. Bare helt sånn: poff! Så det er håp, selv om det kanskje er like greit å ikke ha for mye håp, bedre å bli positivt overrasket (med andremann gikk det gradvis over fra uke 18 til rundt 23 før det var helt bra)

 

Anonym poster: af8db1eb2b1f71430850b3573ecf99b8

[Smyril Line]

Huff.. Godt å høre at de som ikke har hatt det virkelig ikke har noen aning! For det er ikke mulig å forestille seg dette her engang.. Ligget til sengs i 6 uker nå og føler livet står stille.. Mannen prøver så godt han kan, men han er sliten han også.. Er bare 11 uker så er vel ikke over med det første

 

Hi

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

 

Med min første gikk det over omtrent på dagen uke 13. Bare helt sånn: poff! Så det er håp, selv om det kanskje er like greit å ikke ha for mye håp, bedre å bli positivt overrasket (med andremann gikk det gradvis over fra uke 18 til rundt 23 før det var helt bra)

 

Anonym poster: af8db1eb2b1f71430850b3573ecf99b8

 

Ikke meningen å være anonym der

[Anonym bruker]

Ja håper virkelig det gir seg snart.. Savner mat og å være sulten.. Overlever på saft.. Så mye annet går ikke ned.. Gråter bare mannen spør om det går bra eller kommer for å gi meg en klem.. Fælt å høre barna mine gråte for noe nede mens jeg ligger her og ikke kommer av flekken.. Takk gud for iPhone...

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

[Anonym bruker]

Jg synes også det var psykisk veldig tøft å ha hyperemesis. Man aner jo ikke hvor lenge det varer selv om det som oftest blir bedre. Jeg hadde lyst til å dø i mange uker, lå hjemme og tenkte mye på abort fordi livet var uoverkommelig. Men så ble det gradvis litt lettere og nå skal jeg overleve fire uker til:) stå på!!!

 

Anonym poster: dfc220dbd90a102952cf5395a5c4ffb5

[Marianne2011]

Jeg er admin på en facebook gruppe for jenter som har hatt eller har HG. Vi er der for å støtte hverandre, dele kunnskap og informasjon og ikke mist ta imot klaging! Vi jobber også generelt med å spre HG kunnskap. Det trengs! Finn oss på lukket gruppe kun for jenter som har hatt eller har HG: https://www.facebook.com/groups/HyperemesisNorgeSupport/, eller støtt samfunnssiden vår på https://www.facebook.com/HyperemesisNorge. HG har sin egen dag, i dag! 15 mai. Hjelp oss i å spre kunnskap om denne ofte mistforståtte tilstanden!

[Marianne2011]

Orker snart ikke mer.. Er lei av å glo i madrassen og taket.. Bøtta er min beste venn og ungene og mannen må jo leve selv om jeg ligger her og føler meg ensom og forlatt.. Og akkurat idet jeg begynner å føle meg litt bedre, blir jeg brutt ned igjen med oppkast og kvalme...

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

Jeg er admin på en facebook gruppe for jenter som har hatt eller har HG. Vi er der for å støtte hverandre, dele kunnskap og informasjon og ikke mist ta imot klaging! Vi jobber også generelt med å spre HG kunnskap. Det trengs! Finn oss på lukket gruppe kun for jenter som har hatt eller har HG: https://www.facebook...isNorgeSupport/, eller støtt samfunnssiden vår på https://www.facebook...peremesisNorge. HG har sin egen dag, i dag! 15 mai. Hjelp oss i å spre kunnskap om denne ofte mistforståtte tilstanden!

[Marianne2011]

Jg synes også det var psykisk veldig tøft å ha hyperemesis. Man aner jo ikke hvor lenge det varer selv om det som oftest blir bedre. Jeg hadde lyst til å dø i mange uker, lå hjemme og tenkte mye på abort fordi livet var uoverkommelig. Men så ble det gradvis litt lettere og nå skal jeg overleve fire uker til:) stå på!!!

 

Anonym poster: dfc220dbd90a102952cf5395a5c4ffb5

Orker snart ikke mer.. Er lei av å glo i madrassen og taket.. Bøtta er min beste venn og ungene og mannen må jo leve selv om jeg ligger her og føler meg ensom og forlatt.. Og akkurat idet jeg begynner å føle meg litt bedre, blir jeg brutt ned igjen med oppkast og kvalme...

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

Jeg er admin på en facebook gruppe for jenter som har hatt eller har HG. Vi er der for å støtte hverandre, dele kunnskap og informasjon og ikke mist ta imot klaging! Vi jobber også generelt med å spre HG kunnskap. Det trengs! Finn oss på lukket gruppe kun for jenter som har hatt eller har HG: https://www.facebook...isNorgeSupport/, eller støtt samfunnssiden vår på https://www.facebook...peremesisNorge. HG har sin egen dag, i dag! 15 mai. Hjelp oss i å spre kunnskap om denne ofte mistforståtte tilstanden!

[Marianne2011]

Ja håper virkelig det gir seg snart.. Savner mat og å være sulten.. Overlever på saft.. Så mye annet går ikke ned.. Gråter bare mannen spør om det går bra eller kommer for å gi meg en klem.. Fælt å høre barna mine gråte for noe nede mens jeg ligger her og ikke kommer av flekken.. Takk gud for iPhone...

 

Anonym poster: 5d788667ebea6683f20c81dcc17dd9c5

[Marianne2011]

Jeg er i 7 mnd og har hyperemesis fortsatt. Det er veldig psykisk tungt. Men du må be om hjelp. Gå til legen din eller jordmor sånn at du har noen å prate med. Du blir ikke frisk av det, men er godt å få tømt seg for følelser og tanker. Jeg var værst i starten for min del. begynte å bli bedre i uke 18. Så ser lyset i tunellen og fremgangen i at jeg er mindre kvalm og kommer meg opp av senga mer enn før. Har også halvert dosen men kvalmestillende. Det går heldigvis over en dag. Men vet det er tøft. Mange dager har jeg bare lyst å dø. Så har du de gode dagene som du klarer å være sammen familien