Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #1 Skrevet 11. april 2013 Min mann har uttalt dette til en psykolog ettersom vi har et barn med spesielle behov. Han mente det var best om barnet vårt fikk dø fremfor og oppleve et turbulent voksenliv og med de utfordringer det kan by på. Synes det høres vel dramatisk ut, men han orker ikke snakke mer om dette. Anonym poster: a7cbcd2099758c103c371aa989081763
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #2 Skrevet 11. april 2013 Han var kanskje bare frustert og veldig sliten og lei seg. Blir man overveldet kan man si ting man egentlig ikke mener. Anonym poster: 20b92ddd5cf04d29004e5eede044ea48
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #3 Skrevet 11. april 2013 Ikke unormalt å ha mørke tanker når man opplever en krise i livet. Da tenker man ofte mye rart som man ellers ikke vil kunn drømme om å tenke. Din mann opplever dette som en krise og en sorg. Bra at han få hjelp. Anonym poster: b9aff503f5c7f0527e7a3cb36e3df4be
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #4 Skrevet 11. april 2013 Kanskje han angrer og ikke vil snakke mer om det? In the heat of the moment.. Anonym poster: e91071c097de1541b4862bd307a675bd
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #5 Skrevet 11. april 2013 Ja det tror jeg er normalt. Har lest "historier" fra foreldre med barn med spesielle behov, hvor de også har skrevet at det er noe de faktisk har tenkt. At det kanskje ville vært det beste for alle. Men det har vel sikkert vært i litt ekstra tunge perioder. Anonym poster: 7386a2ec54cc6fa8c2bebbb7f82c3304
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #6 Skrevet 11. april 2013 Jeg tror det er en veldig menneskelig reaksjon! Anonym poster: 4101899e9138a673af5a53efc447dad3
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #7 Skrevet 11. april 2013 Når jeg leste overskriften så måpte jeg, bokstavelig talt.. Men når jeg leste resten her inne, så kan jeg på eeeeen måte skjønne tankegangen, så sant at mente at det ville være best for barnet. Nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, så kan ikke svare på om det er vanlig å tenke sånn. Anonym poster: 52dd7d41bbfcd4cd7a30495bbbc3effc
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #8 Skrevet 11. april 2013 huff dette er vondt. Men jeg ser på det som positivt at han faktisk sier det. . tenk hvor tungt det er å føle og ikke minst å si. Han har kanskje nå fått ting i et annet perspektiv, og at ting endrer seg. Jeg tror menn tenker på en litt annen måte enn oss. Tror ikke jeg ville bekymret meg videre, prøv heller å støtte han og snakk sammen. Masse lykke til:) Anonym poster: 1bcb2de8ca46f59ab248631f579a7c8d
Virginia. Skrevet 11. april 2013 #9 Skrevet 11. april 2013 (endret) Jeg tror det er en veldig menneskelig reaksjon! Anonym poster: 4101899e9138a673af5a53efc447dad3 Det tror jeg også. Helt avhengig av diagnose og alvorlighetsgrad, ¨så er det nok veldig smertefullt å innse at ditt barn vil oppleve mye lidelse både nå og fremover i livet... Da er det nok ikke uvanlig på de verste dagene å tenke slik, og glemme de gode tingene i livet barnet også vil oppleve. Endret 11. april 2013 av Ibsenfrue
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå