Jeg liker ham, hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Dette er skikkelig tåpelig, men jeg føler at jeg må dele dette med noen.

Jeg er en ung mor på 21 år med en sønn på 3 1/2 år og vi bor i Nord-norge. Jeg har hatt kontakt med en kjemesnill fyr i 1 år nå og jeg han vel si at jeg er litt betatt, men det store problemet er....han bor i Bergen. Det går ikke en dag uten at vi snakker sammen og det er både godt selskap og en god følelse å ha når man vet at noen er interessert i deg. Men nå har vi begynt å snakke om å treffes, han har også sagt at han er flyttbar, men det blir jo litt vanskelig å date og ta det rolig når man ikke kan treffes gjevnlig. Jeg kan vel si at jeg er litt småforelsket, jeg er en person som blir forelsket i personlighetm ikke utseendet, det tror jeg mine nermeste venninner kan skrive under på, for de har ikke akkurat vært så veldig greie når jeg før har hatt kjereste, for de har ikke syntes at de så så veldig kjekke ut, men men. Er det noen som har endt opp i samme situasjon som meg? Er det noen som ga F... i hva andre mener og gikk fpr kjærligheten, hva gjorde du?

Jeg begynner å bli litt utolmodig, og å føle ett slags savn over en du aldri har møtt ansikt til ansikt er rart.....hjelp : /

 

Anonym poster: 42771b12ffca1ca35c92cb7b29003bfa

[Anonym bruker]

Jeg ga faen. Var 19-20 år da bi ble kjent på nett, bodde på hver vår kant av landet. Han er den cm kortere enn meg og ingen hunk, en venninnene mine på den tiden helt sikkert baksnakket meg for.

 

Nå har vi vært sammen i snart 9 år og har to barn. Jeg ville ikke hatt noen andre.

 

Anonym poster: 34beec6627663f5f130128801d562b08

[Anonym bruker]

Nå ble jeg glad altså! Er så bra at det finnes slike kvinner som gir F i hva andre tenker og gjør som de vil! Hva gjorde dere da? hvordan fikk dere dette til? jeg har jo også en liten gutt å ta hensyn til.

 

Anonym poster: 42771b12ffca1ca35c92cb7b29003bfa

[Anonym bruker]

Da jeg møtte mannen min bodde han i USA, så jeg kjenner til problemet gitt. Vi så hverandre noen måneder i året.

Er gift nå

 

Go for it!

 

Anonym poster: 7d7d423201183d9e62870d373f599793

[Anonym bruker]

Var jo ingen barn i bildet med oss da, men han flyttet først til min by og begynte å studere der. Etter et år blie moren hans alvorlig syk, og da flyttet jeg med han tilbake til hans by og begynte å studere og jobbe der, og der har vi blitt boende.

 

At han er flyttevillig gjør det jo enklere for deg mtp barnet ditt, men dere bør vel bruke en god stund pø å bli kjent først uansett Første steg må vel være å treffes

 

Anonym poster: 34beec6627663f5f130128801d562b08

[Anonym bruker]

Ja ikke sant : ) det er føste treffet vi har problemer med å få til, han har sagt at han ønsker å flytte til ett nytt sted og at han godt kunne flyttet opp hit om det faktisk viste seg at det var klikk mellom oss når vi treffes, og da kan han bor for seg selv først og så møtes vi og ser hvordan det går : ) men akkurat nå bor jeg i en liten bygd og jobber som røkter for å få dagene til å gå rundt, dette er hjembygda mi og her kjenner alle ALLE og slarva går så fort man lukter ett nytt menneske i bygda, jeg har ikke mulighet for å få til barnepass, ikke denne mnd hvertfall, så....

 

Anonym poster: 42771b12ffca1ca35c92cb7b29003bfa

[Elsker livet]

Hva vennen dine mener om utseende skal du ikke bry det med, det er umodent og overfladisk.

 

Føler du dette kan være riktig mann for deg syns jeg du skal hoppe i det. Men ta det litt mer forretningsmessig i og med at du har et barn og heller ikke kan date og bli kjent med personen annet enn på avstand.

 

For meg er felles verdier, fremtidsønsker o.l. mye høyere på listen enn utseende. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er glad for at mannen min er behagelig å hvile øynene på.

Jeg hadde et avstandsforhold til min mann før vi ble gift og flyttet sammen. Jeg ble kjent med han som person, hans verdier og interesser på en helt annen måte enn jeg tror jeg hadde gjort om vi traff hverandre flere ganger i uka. Vi hadde ikke anledning til å treffes mer enn noen dager i slengen. Samtidig ville vi begge vente med det fysiske til vi var gift, så vi overnattet heller ikke hos hverandre. På den måten måtte vi bli kjent med hverandre mer intensivt når det gjelder verdier og personen inni kroppen. Vi laget på en måte en muntlig kontrakt der vi ikke la noe i mellom, men var klare på hva vi forventet og forlangte i det kommende forholdet. For vår del har dette gått veldig bra. Vi følte vi kjente hverandre veldig godt da jeg flyttet, samtidig så var det en del jeg ikke kjente så godt til ved ham f.eks om han synger i dusjen

 

Jeg kan anbefale denne måten å gjøre det på, men det krever at man ikke går rundt grøten, for en har ikke anledning til å føle seg frem eller tvile seg frem på samme måte som når en har kjæreste og tar det gradvis over lang tid.

[Anonym bruker]

Hva vennen dine mener om utseende skal du ikke bry det med, det er umodent og overfladisk.

 

Føler du dette kan være riktig mann for deg syns jeg du skal hoppe i det. Men ta det litt mer forretningsmessig i og med at du har et barn og heller ikke kan date og bli kjent med personen annet enn på avstand.

 

For meg er felles verdier, fremtidsønsker o.l. mye høyere på listen enn utseende. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er glad for at mannen min er behagelig å hvile øynene på.

Jeg hadde et avstandsforhold til min mann før vi ble gift og flyttet sammen. Jeg ble kjent med han som person, hans verdier og interesser på en helt annen måte enn jeg tror jeg hadde gjort om vi traff hverandre flere ganger i uka. Vi hadde ikke anledning til å treffes mer enn noen dager i slengen. Samtidig ville vi begge vente med det fysiske til vi var gift, så vi overnattet heller ikke hos hverandre. På den måten måtte vi bli kjent med hverandre mer intensivt når det gjelder verdier og personen inni kroppen. Vi laget på en måte en muntlig kontrakt der vi ikke la noe i mellom, men var klare på hva vi forventet og forlangte i det kommende forholdet. For vår del har dette gått veldig bra. Vi følte vi kjente hverandre veldig godt da jeg flyttet, samtidig så var det en del jeg ikke kjente så godt til ved ham f.eks om han synger i dusjen

 

Jeg kan anbefale denne måten å gjøre det på, men det krever at man ikke går rundt grøten, for en har ikke anledning til å føle seg frem eller tvile seg frem på samme måte som når en har kjæreste og tar det gradvis over lang tid.

 

Takk skal du ha : ) Det var en god måte å gjøre det på, men er ikke helt sikker på om det passer helt for meg, Vi vet begge hva vi ønsker i ett forhold og vi ønsker jo å kunne tilbringe tid sammen, jeg er ikke klar for noe samboerskap det første året hvertfall og ønsker å kunne date og faktisk bli godt kjent og etterhvert venne seg til å kunne bo under samme tak, men vi får se hvordan det går : ) Kanskje det blir lettere å treffe han når vi flytter til høsten

 

Anonym poster: 42771b12ffca1ca35c92cb7b29003bfa