Gruer meg, møte med barnevernet...

[Anonym bruker]

Har en 16 åring jeg sliter med. Sliter med å få han på skolen, få han til å følge regler, ta ansvar, dårlige venner osv, listen er lang... Har selv tatt kontakt med barnevernet for hjelp. Han har slitt mer eller mindre hele livet og vi har vært på ppt, bupa, ja alle tenklige steder for å få hjelp. Føler at jeg ikke har mer å gå på og vet ikke mine arme råd. Nekter å sitte å se på at han ødelegger seg selv, klarer jeg ikke å få han til å ta noen riktige valg nå, så må noen andre hjelpe oss. Selv om jeg ønsker denne hjelpen selv, er dere skummelt og sårt .

 

Anonym poster: a3515302f1696baae7361e60c4aab13d

[skjotta]

Fantastisk at du har gjort det du kan for å få hjelp!!!!! Lyser respekt av en mor som kan si til seg selv og omverdenen "jeg trenger hjelp til min sønn"

[SannaMaria]

Så utrolig bra at du har kontakta barnevernet og sagt du trenger hjelp - respekt! Jeg forstår at dette er skummelt, men bv har til hensikt å hjelpe deg. Har ingen andre råd, men sender deg en stor klem! Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er vanskelig når detstår på og du føler du endevender hele livet akkurat nå. Men når det roer seg kommer du til å være glad for at du gjorde det. Selv om dere ikke klarer å hjelpe barnet så mye eller slik du ønsker, vet du med deg selv at du har gjort det du kan.

 

Jeg er selv midt oppe i turbulenter her hjemme, ikke det samme som deg men det er for å hjelpe det ene barnet mitt. Har hatt møter både her og både der, måtte dra inn advokat, stoppe samvær og igrunn ganske så mye. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre og føler meg bedre rustet til å fortsette, føler overskuddet og gleden begynner å komme tilbake både hos meg og mitt barn.

 

Og barneværnet er ikke så ille som mange skal ha det til. De kan være til stor hjelp. Og det er ikke sikkert du er enig i hva de mener hjelper, men det kan hende det er det som hjelper også.

En tidligere svigermor av meg kontaktet barneværnet pga en sønn hun slet med, etter mye prøving av forskjellige ting ble de bestemt at barne skulle i fosterhjem. Mor var ikke like enig i dette, da fosterhjemmet var ganske langt unna. Ny by, nye venner og alt. Men vi så fort at gutten hadde godt av dette, og det var faktisk det som måtte til. Jegtror han var i fosterhjem i to år før han kom hjem igjen, det var en helt annen gutt som kom hjem. Og livet har gått hans vei siden, nå med god jobb og familie. Moren hadde god kontakt selv om barnet var i fosterhjem, for det var ikke snakk om å ta fra mor omsorgen men for å prøve å få barnet på rett kjøl igjen. For dette barnet var det den riktige avgjørelsen. Mens for andre kan det være små hjelpetiltak i hjemmet. Menjeg syns det er viktig at vi foreldre er åpene for å ta i mot den hjelpen andre mener er riktig, selv om vi kanskje ikke er like enige. Også har det mye å si til innstillingen vår også hvordan dette samarbeidet blir.

 

Ønsker deh lykke til, og du skal nok se at det ordner seg ganske så bra. Det blir mange tøffe tak, men noen ganger må vi bare hoppe i det for å få det lettere.

 

Anonym poster: a2e64bde2f4e57190a72532c69ab46bc

[Iiiiik]

Så fint at du tok kontakt! Barnevernet har jo også tiltak i hjemmet for ungdommer som gutten din, så å flytte ham trenger ikke være eneste alternativ. Lykke til!

[Anonym bruker]

For et tåpelig svar fra deg liiik.. Har hun sagt at hun er redd gutten blir tatt ut av hjemmet? For et sabla dumt svar fra deg. Du skaper mer bekymring enn støtte med det utsagnet ditt.

 

Anonym poster: c2903fa9b680c3058e38ad0109665681

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

For et tåpelig svar fra deg liiik.. Har hun sagt at hun er redd gutten blir tatt ut av hjemmet? For et sabla dumt svar fra deg. Du skaper mer bekymring enn støtte med det utsagnet ditt.

 

Anonym poster: c2903fa9b680c3058e38ad0109665681

 

Hi skrev ikke det, nei. Men ei annen fortalte at fosterhjem ble løsningen for noen hun kjente, så det er DET hun svarte på, kan jeg tenke meg.

 

Så bra dere får hjelp, hi! Ønsker dere lykke til og håper ting bedrer seg nå

Endret 11. april 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Hi her...

Tusen takk for tilbakemeldingene. Jeg er på ingen måte redd for at de vil ta gutten min skjønte hva du mente iiiik . Jeg tenker at de vi skal møte nå ønsker å hjelpe oss. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger og da tenker jeg at dette er folk som har erfaring og kompetanse som gjør at de vet. Kommer til å ta i mot all hjelp vi kan få. Er bare så sårt og vanskelig dette her, derfor jeg gruer meg.

 

Anonym poster: a3515302f1696baae7361e60c4aab13d

[Iiiiik]

Skjønner at du gruer deg, men det er jo så bra at du vil få det til selv og at du ber om hjelp! Det er for mange en slags nederlagsfølelse å måtte si at man ikke klarer å håndtere barnet sitt selv og det skaper en skamfølelse. Ikke tenk sånn hvis du gjør det!

 

I møtet med deg vil sikkert barnevernet være opptatt av historien deres, av hvordan gutten har vært opp igjennom årene og hvordan han har det nå. De andre tingene som har vært forsøkt tidligere er også interessant. De vil også ha nytte av hva som fungerer, hva som fortsatt er bra, hva gutten din klarer, hva han trives med, i hvilke situasjoner dere har det hyggelig osv. Det er jo dette man bør bygge på og utvide hvis ting skal endres.

 

Forhåpentigvis har de allerede en slags tanke om hva de kan tilby og hvis du er heldig er noen til stede og forteller konkret om hva de gjør og hvordan. Send meg en PM hvis du vil, jeg vet ganske mye om et hjemmebasert tiltak for ungdom i hvert fall.