ville dere gjort det?

[Anonym bruker]

Min søster har ikke egg og ønsker seg "eget barn" mer enn noe annet. De undersøker nå mulighet for egg donasjon i utlandet.

 

Min mann mente straks at dersom de skulle "kjøpe" ett egg burde jeg heller gi dem mine. Vi har 2 barn og er "ferdige".

 

Hans argumenter er at da vil jeg, som donor, alltid være til stede dersom der skulle være ett genetisk behov. Babyen vil utseendemessig ligne på min søster/familien og dersom barnet skulle finne ut av dette senere i livet trenger ikke han/hun å lete etter sin genetiske mor og jeg og min søster kan samarbeide i den situasjonen...

 

Jeg er helt åpen akkurat nå. Vil egentlig mer enn gjerne hjelpe min søster men lurer på om noen ser negative sider ved dette?

 

Anonym poster: 98e5b2ec46f880810d23c1fcc932b385

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg ser mannens argumenter, men jeg tenker på hvor vanskelig det må være at dette barnet vil ligne på dine barn, at dette er ditt biologiske barn men du har INGENTING du skulle ha sagt over det

 

Jeg hadde ikke klart det

Jeg har selv vurdert det ift min egen søster, men pga overnevnte argumenter så vet jeg at dette hadde blitt for tøft for meg. Jev vet jeg innerst inne hadde sett på barnet som mitt eget, og det hadde blitt for sårt. Så nei, jeg hadde ikke gjort det om jeg var deg..

[Cat_Woman]

Det er i hvert fall ingen bedre gave du kan gi til din søster! Gode argumenter fra mannen din også. Jeg ville ha gjort det. Det eneste negative er vel det som Sommerfuggel i vinterland nevner, hvordan det blir for deg følelsesmessig. Det må du nesten vurdere selv.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun over. Det hadde nok vært svært vanskelig å vite at det barnet biologisk var mitt om jeg skulle donert egg til min søster.

 

Prøver også å sette meg i din søsters synspunkt, og i et slikt tilfelle ville jeg nok heller ikke tatt imot egg fra min søster.

Tror det hadde vært like sårt det å vite at mitt barn var biologisk min søsters, og hadde nok følt meg svært usikker pga. dette.

 

Anonym poster: 5c3116e1486e190f7ef7cb3f395d4145

[Anonym bruker]

Tror jeg kunne finne på å gjort det. mne kanskje det kan føre til identitetskrise hos barnet, når det finner ut at det egentlig "er ditt"? Eller hva hvis søsteren din får et funksjonshemmet barn, vil du føle skyld da? Vil du klare å la det være søsteren din sitt barn uten å blande deg?

 

Anonym poster: fb3cddaa1a888722ae511dc768a490b9

[Himmel og hav]

Jeg ville ha gjort det, og jeg tror ikke jeg ville ha tenkt på det som "mitt barn", men som at jeg hadde bidratt med noe smått. folk som donerer nyrer, blod og beinmarg går neppe rundt og tenker at "Naaw, der tusler nyra mi!" Du gir jo ikke bort et barn, du gir bort en eggcelle eller fem, så fikser søstra di og mannen resten. Du skal jo ikke bruke de egga til noe allikevel

 

Det negative er vel at du må gjennom hormonkur(er) og noen inngrep, og ev det Sommerfuggel sier.

[klg,2 boys now:)]

Det hadde jeg gledelig gjort uten tvil!tenk så moro å gjøre noe sånt for søsteren sin

[Gjest meg&mini]

Jeg hadde gjort det for søsteren min ja. Uten tvil:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det uten betenkeligheter for den ene søsteren min, fordi jeg vet at hun og mannen vil bli kjempegode foreldre.

 

Men ikke for den andre søsteren min, da hun er gift med en drittsekk, og jeg vil ikke bidra til at et barn, med eller uten mine gener, må vokse opp med en slik far.

 

Anonym poster: b604dcb7b3298627913ab1a0ce0081c8

[Anonym bruker]

Jeg ville garantert gjort det!!! Tror nok at barnet vil ha ett eget utseende, for regner ikke med mannen hennes er din mann sin bror? Jeg tror det hadde vært den beste gaven du noen sinne kommer til å gi! Og du vil uansett vøre knyttet til dette barnet, men har ingen tro på at du vil føle at det er ditt barn, siden du aldri bar det i magen! Jeg vil bare si

 

KJØR PÅ!

 

Anonym poster: bbc124a6463f5c313fb1c4b94023a04f

[Gjest @---;-]

Hvis du velger å gjøre det så gjør du noe virkelig fantastisk for søsteren din. Og der er vel meningen at vi skal stille opp så langt som mulig for våre nærmeste.

 

Men, sett deg inn i hva dette innebærer før du tar avgjørelsen din. For egg er ikke noe vi bare værper som høns.

 

Du må gjennom hormonkur og du må inn for å høste egg. Personlig har jeg vært igjennom 3 IVF forsøk og sleit veldig både med hormonene, mye bivirkninger, og med høstingen som var veldig smertefull. Men, dette var meg. To av mine venninner har vært igjennom akkurat det samme uten noe som helst problemer. Så det er veldig individuelt.

 

Det er virkelig ikke meningen verken å skremme deg, eller å fraråde deg å gjøre det. Men, jeg vil gjerne at du sjekker grundige opp hva dette går ut på. For jeg personlig mener at sier du ja, så må du stå løpet helt ut. Da kan ikke du trekke deg pga det blir gjort på et annet vis en det du trudde.

 

Lykke til til dere begge :-)

[Honningmelon]

Jeg hadde ikke gjort det.

[Håper<3]

Nei, det ville jeg ikke ha gjort. Er dette noe de ønsker at du skal gjøre i det hele tatt? Grensene kan fort bli uklare.

[Anonym bruker]

Det hadde jeg gjort med glede! Dette er virkelig en unik mulighet til å hjelpe en av dine nærmeste. En gave ingen andre kan gi da det blir familiens genetiske materiale!

 

Anonym poster: 86288bcd7ed369cb5eb90b61a69dc3ae

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nei, jeg hadde ikke klart det

[Anonym bruker]

Hvis du velger å gjøre det så gjør du noe virkelig fantastisk for søsteren din. Og der er vel meningen at vi skal stille opp så langt som mulig for våre nærmeste.

 

Men, sett deg inn i hva dette innebærer før du tar avgjørelsen din. For egg er ikke noe vi bare værper som høns.

 

Du må gjennom hormonkur og du må inn for å høste egg. Personlig har jeg vært igjennom 3 IVF forsøk og sleit veldig både med hormonene, mye bivirkninger, og med høstingen som var veldig smertefull. Men, dette var meg. To av mine venninner har vært igjennom akkurat det samme uten noe som helst problemer. Så det er veldig individuelt.

 

Det er virkelig ikke meningen verken å skremme deg, eller å fraråde deg å gjøre det. Men, jeg vil gjerne at du sjekker grundige opp hva dette går ut på. For jeg personlig mener at sier du ja, så må du stå løpet helt ut. Da kan ikke du trekke deg pga det blir gjort på et annet vis en det du trudde.

 

Lykke til til dere begge :-)

 

jeg ser jo hva hun går gjennom... hun har pest på med flere hormon kurer, sprøyter, nesespray, full pakke.... og resultatet har blitt 2 (!!!!!) egg... hun ble helt knust når legene fortalte at det så ut til at dette ble max av det hun kunne forvente... kun ett av de 2 eggene ble befruktet, og det festet seg jo da ikke.

 

dette vil si at for hvert forsøk de gjør på prøverør må hun gjennom hele denne hormon kuren. dersom jeg går gjennom hormon kuren en eneste gang kan de ta ut så mange egg at de kan gjennomgå 3 forsøk på fryste egg... lykkes de ikke etter 3 forsøk til må de revurdere om de orker å fortsette...

 

selvfølgelig må hun og jeg snakke mye mye mye mere om dette før noen avgjørelse taes. som sagt er jeg veldig åpen for det akkurat nå, enkelt og greit fordi jeg er utrolig glad i søsteren min og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal lykkes, og hun der naturlig nok ikke så mye lengre enn at dette kan øke hennes mulighet for å bli gravid med oppimot 50%...

 

derfor vil jeg få noen "negative" sider ved det hele presentert, da jeg innerst inne VET at dette ikke er så rosenrødt og enkelt som vi skulle ønske...

 

vet overhodet ikke hvordan jeg vil føle ovenfor ett eventuellt barn. jeg mener veldig sterkt at en mor er en som elsker og oppdrar ett barn, men det er jo en situasjon der jeg ikke kan forutse mine egne reaksjoner fordi jeg har aldri vært i nærheten noe lignende...

 

Anonym poster: 26508270c01f0f47036e93546cb6ea86

[Anonym bruker]

Ikke gjør det hvis du tror du kan komme til å angre, eller få problemer med at det er din søster som bestemmer hvordan dette barnet skal oppdras osv selv om hun gjør noe du er sterkt uenig i. I såfall kan det ødelegge forholdet mellom dere.

 

Anonym poster: b604dcb7b3298627913ab1a0ce0081c8

[Gjest @---;-]

Hvis du velger å gjøre det så gjør du noe virkelig fantastisk for søsteren din. Og der er vel meningen at vi skal stille opp så langt som mulig for våre nærmeste.

 

Men, sett deg inn i hva dette innebærer før du tar avgjørelsen din. For egg er ikke noe vi bare værper som høns.

 

Du må gjennom hormonkur og du må inn for å høste egg. Personlig har jeg vært igjennom 3 IVF forsøk og sleit veldig både med hormonene, mye bivirkninger, og med høstingen som var veldig smertefull. Men, dette var meg. To av mine venninner har vært igjennom akkurat det samme uten noe som helst problemer. Så det er veldig individuelt.

 

Det er virkelig ikke meningen verken å skremme deg, eller å fraråde deg å gjøre det. Men, jeg vil gjerne at du sjekker grundige opp hva dette går ut på. For jeg personlig mener at sier du ja, så må du stå løpet helt ut. Da kan ikke du trekke deg pga det blir gjort på et annet vis en det du trudde.

 

Lykke til til dere begge :-)

 

jeg ser jo hva hun går gjennom... hun har pest på med flere hormon kurer, sprøyter, nesespray, full pakke.... og resultatet har blitt 2 (!!!!!) egg... hun ble helt knust når legene fortalte at det så ut til at dette ble max av det hun kunne forvente... kun ett av de 2 eggene ble befruktet, og det festet seg jo da ikke.

 

dette vil si at for hvert forsøk de gjør på prøverør må hun gjennom hele denne hormon kuren. dersom jeg går gjennom hormon kuren en eneste gang kan de ta ut så mange egg at de kan gjennomgå 3 forsøk på fryste egg... lykkes de ikke etter 3 forsøk til må de revurdere om de orker å fortsette...

 

selvfølgelig må hun og jeg snakke mye mye mye mere om dette før noen avgjørelse taes. som sagt er jeg veldig åpen for det akkurat nå, enkelt og greit fordi jeg er utrolig glad i søsteren min og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal lykkes, og hun der naturlig nok ikke så mye lengre enn at dette kan øke hennes mulighet for å bli gravid med oppimot 50%...

 

derfor vil jeg få noen "negative" sider ved det hele presentert, da jeg innerst inne VET at dette ikke er så rosenrødt og enkelt som vi skulle ønske...

 

vet overhodet ikke hvordan jeg vil føle ovenfor ett eventuellt barn. jeg mener veldig sterkt at en mor er en som elsker og oppdrar ett barn, men det er jo en situasjon der jeg ikke kan forutse mine egne reaksjoner fordi jeg har aldri vært i nærheten noe lignende...

 

Anonym poster: 26508270c01f0f47036e93546cb6ea86

 

I mine forsøk fikk de hentet ut vesentlig flere egg en søsteren din. Men, hver gang var det kun et egg som delte seg skikkelig og var mulig å sette tilbake. Dermed hadde jeg ingen fryseforsøk. Heldigvis satt det på tredje forsøket.

 

Forsøket mitt var et søskenforsøk hvor mitt første barn ble til på normalt vis. Nr 2 fikk vi problemer med pga mye arrdannelser i buken som førte til knekk på egglederene. Vi var dermed fult ut fruktbare før noen bukinngrep satt en liten brems for videre familieforøkelse på egenhånd.

 

Nå vet jeg ikke helt hvordan dette gjøres med donoregg, men jeg vil tro det er stort sett samme prosedyre som vanlig IVF. Det er dermed ikke sikkert at dere får så mange egg som bli befruktet og deler seg som ønskelig. Dette er og noe du bør ha litt i bakhodet. Går du for dette så bør dere og vurdere hvor mange runder du ønsker å gå hvis ikke det går i første runde.

 

Det er virkelig ikke meningen å virke negativ i det hele tatt. Jeg synest det er en utrolig gave du gir søsteren din hvis du velger å gjøre dette. Jeg vil bare at du tenker deg godt så du ikke havner i en situasjon der folk rundt deg får for store forventninger til deg.

 

Når det gjelder følelse og biologisk tilknyting så har jeg litt vanskelig for å se at dette blir et problem. Det eneste du gjør er å avse litt som kroppen din ville ha dumpet ved neste menstruasjon. Det er søsteren din som skal bære frem barnet og føde det. Så du kommer nok sannsynligvis til å få et veldig godt tannteforhold til dette barnet. Tror nok ikke du får noe eierfølelse til det. Så det tror nok jeg skal gå bra.

 

Atter en gang ønsker jeg dere virkelig lykke til.

[MrsMilla]

Jeg hadde gjort det helt klart.

 

Blir jo enda litt tettere forhold til niese/nevø - men det ser jeg på som positivt.

 

Enig med mannen din sine argumenter.

 

Eneste "negative" må vel være at du må inn på sykehus og la de "høste" eggene, og at det kan ha følelsesmessige konsekvenser for deg mtp at dine tantebarn er dine biologiske barn, og dine barns biologiske halvsøsken.

[Anonym bruker]

Det ville jeg aldri ha gjort. Jeg ville sett på det som mitt barn, ettersom det genetisk var like mye mitt som de andre barna mine. Kanskje det kan høres enkelt ut nå, men når du ser barnet som du vet er like mye dine gener som de andre barna dine, ser hva du irriterer deg over i oppdragelsen, og blir kjent med barnet, så kanskje du tenker at dette egentlig er ditt barn, og ikke din søsters. Det kan være tungt å bære. Dessuten er det ikke lov med eggdonasjon i Norge, og du blir nødt til å være med til utlandet for å gjøre dette.

 

Anonym poster: 235c5e38ba3c46886f27c1c818525e16

[Anonym bruker]

I og med at det er så mye følelser involvert fra begge parter, og dere alltid vil alle være inkludert i dette barnets liv, så tror jeg det vil være bedre for alle parter om de fikk egg fra en annen donor. Det kan de jo få, de må uansett til utlandet, og det koster penger, men det gjør det jo om du også skal gjøre det (reise, legebesøk osv osv). Kanskje bedre for barnet også, når han/hun får vite om det så det ikke blir så komplisert. Det vil uansett være gener fra familien fra far, så at det ikke er fra din side av slekta behøver jo ikke være noe stort problem. Slik er det jo uansett for adopterte feks.

 

Anonym poster: 235c5e38ba3c46886f27c1c818525e16