Trenger råd/tips ang. nybakt pappa

[lUmlUm med tulla si]

Jeg fødte for fire uker siden, og har ei fantastisk datter. Hun har et veldig stort sugebehov, og vil derfor ofte bare ligge til puppen for å bli fornøyd (Barnet tar ikke smokk. Den blir spyttet ut igjen, eventuelt at hun brekker seg voldsomt. Vi har forsøkt forskjellige typer, og prøver og prøver, men det ser ikke ut til at hun noen gang vil kunne ta den). Særlig gjelder dette på kveldstid, når far også er hjemme. Jeg er veldig opptatt av at far også skal få sjanse til å bli kjent med barnet, og la ham ta del i alt det han ønsker å ta del i. Så når babyen har spist godt, og jeg vet at hun faktisk er mett, lar jeg ofte pappaen sitte med henne, men etter en stund (noen ganger med det samme også) blir hun sutrete, og begynner å gape voldsomt, og søke etter puppen. Han avleder og avleder, og jeg holder meg i bakgrunnen for å ikke "trigge" jenta til enda mer puppeleting. Til slutt begynner hun å hylgråte (noen ganger tar dette bare et par minutter, andre ganger kan han klare å holde henne rolig og fornøyd i en halvtime. Innimellom sovner hun også i armene hans, så de har fine stunder også sammen!)

 

 

Saken er altså den at jeg tror pappaen blir mer og mer usikker på hans funksjon i papparollen. Jeg er redd han føler seg overflødig, fordi det ofte bare er jeg som kan roe barnet ned (med puppen, vel og merke...). Jeg har forklart han at jeg føler meg som en menneskelig smokk og matfat, og ingenting annet når babyen kun vil til meg for å sutte på puppen (ofte bare for å kose, og for å sovne). Jeg sier at det ikke er hans feil, at barnet bare har stort sugebehov osv. Men de siste dagene har jeg merket at han trekker seg mer og mer unna, og tar ikke selv initiativ til å ha barnet hos seg, slik han alltid gjorde før.

Jeg tenkte han var sliten. Det er jo lite nattesøvn, også for han, selv om det er jeg som har barnet både på natten, dagen, og stort sett hele ettermiddagen.

 

Jeg bader ofte barnet om morgenen, da hun blir ganske oppkvikket av dette, men også veldig fornøyd. Den første gangen vi badet henne hjemme, var det jeg som gjorde det. Den neste gangen viste jeg ham hvordan man gjorde det, og så fikk han prøve neste gang han var hjemme og hun skulle bades. Det gikk kjempefint, selv om hun ble litt sutrete etter ikke så lang tid. Han syntes det var gøy, og var stolt da hun de første minuttene likte å bli badet. Så skulle jeg bade henne igår, på kvelden denne gangen da hun var så urolig, og ikke engang puppen funket for å roe henne), og spurte da om han ønsket å gjøre det, så sa han, "Nei, du er så mye flinkere enn meg". Jeg kunne ikke annet enn å svare at han ikke måtte si sånn, for det er ikke sant. Jeg prøvde å si at han var akkurat like flink som meg, men jeg presset han ikke til å bade henne, og gjorde det selv.

 

Jeg fikk helt vondt inni meg. Han var på badet sammen med meg da jeg badet henne, og var igjen stolt da hun var superfornøyd i vannet. Sparket livlig fra seg, fulgte nysgjerrig og glad med på når jeg vasket henne...

Jeg tenkte ikke akkurat da på hva som fikk ham til å si at jeg var flinkere enn ham. Men tanken slo meg idag. Kan han være usikker på seg selv, og føle at han ikke duger?

 

Jeg skal selvfølgelig snakke med ham om dette når han kommer hjem i kveld, men jeg tenkte kanskje noen hadde råd eller tips til hva jeg kan si og/eller gjøre for å styrke selvtilliten hans. Om noen kanskje har opplevd dette selv?

 

Jeg vet menn også kan få fødselsdepresjon (hvor utbredt det er, vet jeg ikke, men jordmor fortalte at det kunne skje). Jeg tror ikke han har dette, men jeg vil heller ikke at det skal utvikle seg til det. Jeg vil veldig gjerne at han også skal få ta del i barnet, uten å føle seg tvunget (noe han kanskje gjør nå som han føler at han ikke egentlig duger, han er bare nødt til å gjøre det fordi han må).

 

 

Beklager langt innlegg!

[Charlotte1988]

Åå kjære deg, får lyst til å gi deg en god klem:-) blir helt rørt (hormonell altså) av at du bekymrer deg for han:-)

 

Har ingen god løsning, men ja jeg tror han er veldig usikker.

Gi ham tid og muligheter til å prøve.

 

Jeg hadde det slik den første uka med storesøster fordi mannen skifta første bleia (kom ikke opp av senga), hadde ho mye mens jeg var helt utslitt etter fødselen og slet med amminga (for mye melkespreng og baby som sovnet ved puppen), så de knytta bånd raskere enn jeg og ho gjorde.

Jeg følte meg veldig usikker og prøvde å la være å gjøre oppgavene med henne fordi han var flinkere.

 

Tror det ordner seg snart, masse lykke til videre:-)

 

 

[Anonym bruker]

Oi, du er virkelig en førstegangsmamma med stor f!!!

 

Slapp av, la babyen få så mye pupp den vil. Det er snakk om få uker før ungen roer ned sugebehovet, og blir mer opptatt av verden rundt seg. Dere skal være foreldre resten av livet

Forresten starter ikke barnet noen psykologisk tilknytning før rundt tre mnds alder, hun er kun styrt av basale behov, så det er ingen skade skjedd om ikke far deltar så aktivt hver dag!

 

Anonym poster: 9506af818623af2ed03ea3f9bcba3008

[Anonym bruker]

Den første tiden hjemme med barn er tøff for alle. Ikke minst pappaen som føler at han ikke helt strekker til.

 

Har du noen mulighet for pumpe og kanskje gi flaske ved noen få måltider? Gjorde det hos oss og gutten vår ble mye roligere med far. Han tok også ungen med på trilleturer alene.

 

La han skifte bleier så ofte som mulig. Et perfekt sted å knytte bånd er på stellematta

 

Sugebehovet vil gi seg etter hvert. Skaff en sutteklut siden smukk er utelukket. Har det til min og han hadde ikke klart seg uten den

 

Ha tålmogihet begge to og ta tiden til hjelp

 

Anonym poster: 8943d8f54eb94fdf42373400684c8f48

[Anonym bruker]

Syntes det er kjempefint at du SER pappa oppi alt dette!

Her hjemme hadde vi mye av det samme i begynnelsen (men det viste seg at jenta vår hadde refluks og derfor ville ha melk hele tiden for "svelge ned" gulp. Hun veide altfor mye på neste kontroll pga det). Iallefall så tenke jeg at du også må tenke på deg selv også, det er utrolig slitsomt å ha en baby hengende på puppen hele døgnet og man blir sliten selv. Så her hjemme fikk jeg tre ettermiddager i uken "fri"; jeg pumpet meg opp og satt på flaske til dem. Så gikk jeg enten å la meg for å sove, dro ut på besøk osv. Da MÅ pappa inn i bildet og de må bare finne ut av det. Kanskje en time er nok i begynnelsen. Poenget er at han skal få føle ansvaret uten at du er der, for når du er der vil baby til deg og det er kjempelett å gi baby til deg når baby skriker. Når du har "fri" må pappa bare klare det selv.

En annen ting jeg syntes dere har startet bra på er badingen, la han fortsette. Igjen må du ikke blande deg så mye, gå ut på terassen å les et blad, be han ringe om han trenger hjelp. Når du er der er det veldig lett å si "bare ta baby du som er mamma og har pupp" når baby skriker. Så fortsette med det og trekk deg enda lengre unna.

Til slutt vil han mestre både baby og skrikingen og da vil det gå mye lettere. Det er så lett å gi baby til mamma så fort baby begynner å sutre, men tro meg.. det kommer skriking som ikke har med puppen å gjøre uansett der både du og han kommer til å slite med å roe ned baby, og da er det greit å være "likestilt" i forhold til å gå rundt omkring å trøste.

 

Anonym poster: 3605f1a5fd491bd49549568d9980cf7c

[lUmlUm med tulla si]

Oi, du er virkelig en førstegangsmamma med stor f!!!

 

Slapp av, la babyen få så mye pupp den vil. Det er snakk om få uker før ungen roer ned sugebehovet, og blir mer opptatt av verden rundt seg. Dere skal være foreldre resten av livet

Forresten starter ikke barnet noen psykologisk tilknytning før rundt tre mnds alder, hun er kun styrt av basale behov, så det er ingen skade skjedd om ikke far deltar så aktivt hver dag!

 

Anonym poster: 9506af818623af2ed03ea3f9bcba3008

 

Jeg er helt klart førstegangsmamma, ja! Babyen har fått så mye pupp hun vil til nå, men nå klarer ikke brystvortene mine mer av denne "jeg-vil-kun-sutte-på-brystvorta-suginga". Det er fryktelig slitsomt for meg også, for jeg får verken spist særlig, gått på do, eller å gjøre andre huslige gjøremål når hun er våken. Mannen er jo på arbeid, og det er jo alle andre også som evnt. kunne hjulpet meg litt. Helsesøster mente det var best å avlede denne type suging, men hun suger ikke på annen måte når hun bare vil kose. Når hun spiser, suger hun skikkelig.

 

Jeg mener det er viktig at pappa også får mulighet til å knytte seg til barnet, før hun er 3 mnd! Det er jo ikke snakk om gjøre henne bevisst på verden rundt seg, men på pappaen hennes. Det blir helt feil for meg å utelate far på noen som helst måte.

[lUmlUm med tulla si]

Takk for støtte og gode råd! Skal snakke med pappaen i kveld, og se om vi kan finne en løsning som virker for alle tre

[Anonym bruker]

Har du bæresjal? Kan være kjekt med en baby som krever så mye nærhet. Pappaen kan også bære henne i sjal/sele, mulig at babyen roer seg godt om hun blir bært. Eller trives hun i vogna? Ang suttebehovet så vil det roe seg etterhvert men har dere prøvd med flaske? Du kan pumpe deg og pappaen kan da få gi morsmelk på flaske

 

Anonym poster: 732b92819e5bb16040ad5b4638d050ec

[Ulldott]

http://sunnesmokker.no/shop/tolico-rund-naturgummi-259p.html

 

Har du prøvd denne typen smokk? Eneste typen mine barn har villet ha.

[Siamese Hellhound]

Selv om pappaen ikke får så myeumiddelbar respons, så er det kjempeviktig at han involverer seg likeel. Du kommer helt sikkert til å være favorittpersonen til babyen leeenge ennå. Men likevel kan pappaen begynne ålegge grunnlaget for at han og babyen får et trygt og godt forhold allerede nå.

 

Hos oss har pappaen f.eks vært flink til å synge for babyen og til å leke (sånn litt mer fysisk lek, holde opp i lufta osv). I tillegg til bleieskift og turgåing og sånt. På sikt betaler det seg! Det er tidlig for dere, men tror det er viktig at pappa og baby gjør noe sammen som bare er deres greie. Dessuten er det godt for deg å få avlastning. Kan ikke han bare overta badinga, da?

 

Han må være tålmodig og tenke at det grunnlaget han legger nå kanskje ikke betaler seg før om noen måneder, når f.eks babyen viser gjensynsglede når pappa kommer hjem fra jobb osv.

 

Nå som gutten vår er to år, er pappa MYE morsommere enn mamma. Sånn hadde det ikke vært uten at pappaen har vært involvert hele veien.